Hva er årsaken til at noen spøker ?

[Gjest Hilde K S]

Eller går igjen ?

Er det pga at de har dødd på en traumatisk måte eller er det andre årsaker ?

Noen ganger kan jeg spekulere meg i hjel på hvor det blir av den elektrisiteten som finnes i hjernen når vi dør. Blir den bare borte eller "kjøres" den over i et embryo ?

*spekulerer*

[Achmed]

De fleste som går igjen, har jeg et inntrykk av at døde for veldig lenge siden. Grunnen til at elektrisiteten blir borte, er sikkert at amalgam-fyllingene folk har nå til dags. Du skal se at det blir flere som spøker igjen når porselenstann-generasjonen begynner å stryke slipsene sine.

[Sisilie]

-Glad jeg har mye amalgan!

Og at barna mine ikke bruker slips - siden de er jenter.

[Achmed]

-Glad jeg har mye amalgan!

Å? Vil du ikke «leve» evig? Tenk å kunne gå gjennom nøkkelhull, da!

Og at barna mine ikke bruker slips - siden de er jenter.

Stryke slipset = parkere tøflene. For godt.

[Gjest Hilde K S]

Og dermed datt jeg helt ut :o

[Sisilie]

-Kunne jo vært artig og gått gjennom nøkkelhull,men..tenk om jeg fikk se noe det ikke var meningen jeg skulle se. *sart sjel*

(Svar på spml:- har også lurt på hvor all energien blir av.......ut i intet.?)

[Gjest Embla s]

Jeg liker å tenke at mine døde slektninger holder seg unna jeg... Ikke noe god tanke at de svirrer rundt til enhver tid :oops:

[Achmed]

Og dermed datt jeg helt ut :o

Er ikke det omtrent som å røyke hasj?

Slapp av snuppa. Du tar deg nok inn igjen. Nytenking vet du, nytenking.

[*Lavendel*]

Interessant spørsmål det der, hvorfor spøker/går folk igjen...

Tja, noen ganger er det vel fordi de har en misjon med det, noen skal hjelpes, ledes i riktig retning. Tror jeg på det? Aner ikke, men jeg tror ikke det...

[Gjest Hilde K S]

Ja det er det jeg lurer litt på Embla S, hvorfor noen tilsynelatende holde seg unna mens andre "blir hengende igjen".

Er det menensker med spesielt sterk / markert personlighet eller er det annet som får dem til å bli ? Kanskje de er hjelperene våre ?

*Spekulerer*

Nytenkning ? Jeg er en old fashion dame og kan ikke noe med nytenkning.

[Rapitap]

Ja, tror at de som går igjen ikke fikk en avsluttning på livet som gjorde at de kunne falle til ro som død. Tror ikke de (spøkelser) er ute etter å ta en, selv om mange historier tilsier at det finnes noen onde ånder der ute også......

[Rapitap]

...falle til ro som død.

Ja, og der hørtes jeg jo ut som en tosk. Falle til ro som død? Noe mer rolig enn død skal vel vanskeliggjøres...Men mener mer at sjelen ikke hjar falt til ro.

Jeg tror at sjelen vår er hvem vi er....og at kroppen vår egentlig bare er sjelens innpakning....derfor kan det nok være rastløse sjeler som ikke dør, men blir hengene i limbo-land, eller at man får muligheten til å gjøre hele livet en gang til - gjenfødelse...

Hmm....

*grubler videre*

[Væren]

Jeg er jo en ihuga tilhenger av "åndenes makt", synes alt sånt med gjengangere er kjempespennende. Men så er jeg også kanskje en av dem her i verden som er mest redd for å støte på en eller annen "gjennomsiktig" person...

I alle fall - og her kommer poenget: i et av disse programmene var det et medium som fikk kontakt med en av åndene. Og dette mediet mente at personen som gikk igjen faktisk ikke var klar over at hun var død! Hun forsto rett og slett ikke at hun var "gått over til den andre siden", og måtte ledes på rett vei - mot lyset i åndeverdenen.

Ellers kan det virke som om det er personer som har noe ugjort fra dette livet, og som ikke finner ro og fred.

Det er jammen merkelige greier, men jeg tviler ikke et sekund på at det finnes gjenferd! Håper bare jeg slipper å se noen... :o

[Gjest Hilde K S]

Dersom livet mitt skal fortsette å løpe fra meg i samme tempo den dagen jeg dør som det det gjør nå, ja da blir jeg jammen et travelt spøkelse.

Kom bare til å tenke på det igjen i fall jeg skulle dø. Hadde vært litt fint å kunne ta kontakt med alle de jeg er så glad i.....

Hilde the friendly and bizzy ghost, tralalala

[OppNed]

:o

Hvorfor ikke qle'n litt da, og heller vent med all grublingen til dere selv faller til ro i døden? (hehe...stilig Anafugia! Likte vrien). Det blir jo bare spekulasjoner, så uansett.

hekk, la de gjennomsiktige sveve i fred.

Sist jeg tenkte på dette var når jeg og elskling hygget oss litt for overstadig på terrassen for et par uken siden. Da, mens jeg så oppi himmelen (ups...stilling avslørt), så slo det meg at...kanskje "noen" ser oss. Så flaut, på en måte

Også begynte jeg å fnise-le litt, og elskling kikket helt uforstående på meg et øyeblikk, før han skjønte at jeg hadde tenkt på no'rart. Igjen Men han kom i gang igjen da. Uvesentlig detalj, men nevner det allikevel, i tilfelle noen ble fryktelig bekymret, selv om det er selvinnlysende at de fleste vel gir beng i om MIN elskling kom i gang eller ei :o

Poenget var vel at hvis dere tenker FOR mye på dette, så vil det kanskje kunne oppstå situasjoner hvor...dere begynner å le i feil situasjoner.

Bare advarer, jeg. Ikke kom etterpå og si at dere ikke ble advart.

[Mathias]

eeeeeeh... hvor var det han kom igang igjen sa du?...

8)

[OppNed]

På...helt riktig tid og sted, vel

[Gjest Hilde K S]

Lasse, dette er ikke en pervotråd. Du ser ut til å være svært så interessert i mennene våre ?

Glede deg til du blir spøkelse du, så kan du sveve over terassen til Maiken.....

[Væren]

Jepp! Ligg unna Maiken og Richard Gere look-alike'en hennes, Lasse!!!

Kan du telle stjernene på himmelen neste gang, Maiken? Hadde vært fint å vite sånn ca. hvor mange det er!

[OppNed]

Vi snakker jo ikke om stjerner, dah! Heller små skyer. Er det det som kalles å se "spøkels' på høylys dag???"