Jeg sliter..

[Gjest Gjest_Amanda_*]

Jeg er en jente på 21, og var i en ulykke for 1 år siden.. Da ble rygg og nakke ødelagt,og jeg måtte slutte i jobben jeg elsket, og skal nå begynne på skole igjen,noe jeg både gruer meg til og gleder meg til.. Noen dager orker jeg så vidt å stå opp av sengen,mens andre dager lever jeg nesten som før.. I begynnelsen var det utrolig tungt,men så begynte ting å se lysere ut. Nå føler jeg at jeg er i nedoverbakke igjen, morgenene er tunge, og jeg griner for alt. Sitter og griner her nå,fordi jeg har lyst å få noe ut av dagen, men kjenner jeg blir trøtt og sliten bare av å tenke på å kle meg.. Har begynt å trene endel også,og de dagene jeg ikke orker å gå på trening har jeg bare lyst å grine når jeg tenker på mat. Jeg blir utrolig lei meg og sint når jeg får i meg mat uten å ha trent på forhånd. Det er så utrolig slitende,både for meg og de rundt meg. Jeg har ikke fortalt noen om at jeg sliter med maten, men de vet jeg sliter litt ellers. Jeg kan plutselig bli sint eller lei meg, og alt føles som et ork. Bare jeg skal kle meg kan jeg legge meg ned å grine. Det at jeg har begynt å fokusere så altfor masse på kalorier gjør bare alt mye værre. Det må minst en times trening til for at jeg skal kunne nyte maten,også i helgene. Noen dager er værre enn andre. Vet bare ikke hvordan jeg skal bli den glade jenta jeg var for 1 år siden igjen.. Har lyst å ha masse engergi og være snill og blid. Men det er ikke lett når den vonde følelsen sitter i meg hele tiden og prøver å spise meg opp innvendig..

[Gjest norah]

Du må nok kontakte fastlegen din og legge alle kortene på bordet - spesielt dette med maten.

Du har jo mange helt klare tegn på depresjon, men som du sier så har du jo hatt en opptur før. Det betyr at den kan komme igjen, akkurat som nedturer kan komme igjen.

Det er helt normalt å få sterke ettervirkninger ette ulykker, men det betyr ikke at det er bra for deg å ha det så vondt.

Det handler mye om å akseptere hva som har skjedd deg, hvilke virkninger dette har hatt - og lære deg å leve med dine nye erfaringer.

Det er bare du selv som kan ta tak i situasjonen, men du kan ikke gjøre det alene.

Det legen din må gjøre er å henvise deg til et psykiatrisk tilbud/psykolog. Kanksje noen som har vært borti posttraumatiske lidelser - selv om jeg ikke tror mange muligheter kan virke.

Jeg har selv benyttet meg av det(psykolog), og har fått stort utbytte av det.

Det tok tid, og jeg så ikke alltid poenget i øyeblikket - men i ettertid så ser jeg hvor mye det har betydd for meg.

Har anbefalt det til enkelte venner som sliter med mat, men det er ikke alle som vil ta tak i sine problemer. Da blir man dessverre ikke bedre heller.

Leser en bok nå om mindfullness som jeg bestitle på amazon, og det er et sitat der som går noe slikt som:

"if you continue to do what you have always done, you`re going to get what you always got".

Så hvis du synes måten du lever livet ditt på nå fungerer for deg, så må du bare fortsette å være helt alene om det. da kommer det til å fortsette slik du er vant til.

jeg leser fra det du skrive at du ikke synes det fungerer, og dermed bør du søke hjelp - og være åpen for nye måter å håndtere det på.

lykke til, det endrer seg faktisk over tid selv om du ikke tror det nå:=)

Tålmodighet er nøkkelen her.....