Svare på sms fra han...

[Gjest I tvil]

Jeg har vært sammen med en mann i cirka ett år men gjorde det slutt for tre måneder siden. Han sender meg sms og ringer ofte, men de fleste gangene tar jeg ikke telefonen og jeg svarer ikke på sms...

Men så blir jeg i tvil og vil forsøke å beholde vennskapet selv om vi ikke har sett hverandre siden det ble slutt og det fra min side ER HELT slutt, mens han er mer i tvil, virker det som.

Den ene dagen kan jeg få (fikk) mange sure sms som jeg ikke svarte på, men så gikk det noen dager og jeg fikk noen vennlige og av typen savner deg meldinger... Da svarte jeg at det er slutt, men at det hender jeg også savner han. Det var vel å gi han falskt håp, for når han fikk slike svar fikk jeg sure sms som angrep meg som person.

Nå har jeg fått sms igjen og jeg var på vei til å svare, men så ombestemte jeg meg. Jeg vil at han skal gi slipp på meg og glemme meg.

Forholdet var ikke perfekt og preget av trusler og en nedlatende holdning fra han. Jeg vil ikke tilbake dit jeg var, og jeg tviler på at han har forandret seg.

Men mine følelser for han har forandret seg. Jeg er ikke lenger den som lengtet meg nesten syk etter han når han forsvant, som fortvilet over at han ikke svarte på telefonen, som tok han tilbake hver gang det ble slutt og som stilltiende godtok at han har et for tett forhold til rus.

Jeg har forsøkt å forklare han at jeg ikke vil mer på mail, men han hører ikke og når jeg tenker etter har han egentlig aldri lyttet til andre, men gjort det han har syntes har vært best hele veien da vi var sammen.

Jeg har tenkt på å bytte telefonnummer, men hvorfor vil han ikke forstå hva jeg har sagt og hva jeg har skrevet til han i mail? !!!

Jeg har ikke vært frekk i mailene, men nå har jeg lyst til å skrive hva jeg virkelig mener og være like nedlatende som han var og ikke den forsonende "vi hadde begge feil"...

Men er redd han bare vil få vann på mølla og en grunn til å gå til verbalt angrep igjen, stå på telefonen, sende bøttevis med sms og det orker jeg bare ikke...

Jeg har tenkt at jeg kan late som om jeg har fått en kjæreste når jeg skal på ferie til foreldrene mine, at han gir opp da. Er det noen som har hatt lignende erfaringer med ekser som ikke vil slippe taket?

Dette stjeler energien min. Nå har det vært stille noen dager, så jeg er i bedre humør men vissheten om at han plutselig kan ringe på hos meg, det har skjedd før, ligger og gnager og jeg har ikke konkrete flytteplaner.

Jeg angrer på at jeg ikke så signalene da vi begynte sammen, men nå er det for sent og jeg vet ikke hvordan jeg helt skal takle dette.

[Gjest Illiya]

Du svarer ikke på noe heretter. Svarer du, trigger du et neste forsøk på kontakt fra ham. For da vet han at du bryr deg nok til å ikke overse han.

Svarer du ikke, vil det etterhvert bli kjedelig og nytteløst å drive på sånn som han gjør. Lat som han ikke eksisterer!

Gratulerer med at du har kommet videre

[Gjest I tvil]

Takk for et konkret og enkelt svar. Metoden min med å late som han ikke eksisterer har sviktet noen ganger, men i disse månedene har jeg sett at jeg bare trigger han, som du sier, og jeg er lei av å nesten føle avsky for mobilen også... Nå er jeg ikke hjemme og det tror jeg han vet gjennom andre, så det har vært mer stille fra han. Jeg både gruer og gleder meg til å komme hjem om noen dager, men vet at jeg må være konsekvent og aldri svare.

Ett av problemene er at han kan komme på døra og selv om jeg ikke lukker opp, gir han seg ikke, men står på ringeklokka. De gangene jeg har skrevet at han ikke trenger komme, later han bare som om han ikke har lest meldingen og det samme skjedde da vi var sammen, men da i større grad.

Jeg er dritt lei hele mannen, selv om jeg enda er litt glad i han, men ikke ser noe forhold eller noe sånt mer og føler at han kankjse har en slags glede i å plage meg, for det har vært direkte plagsomt og har tatt mye energi og gått utover psyken. Han vet at jeg sliter med nerver i perioder, men akkurat nå føler jeg mer sinne enn noengang. Dvs nå når jeg sitter her og skriver. Til vanlig går jeg ikke rundt og koker, men jeg er lei av hele suppa, og i dag har jeg hjulpet en venninne som blir plaget av sin eks og er kanskje ekstra nær kokepunktet.

[juliane]

Jeg ville skrevet en mail til han der jeg var helt klar på at jeg ikke ønsket noe mer kontakt. Du trenger ikke være frekk, men bare skrive at du har kommet til at for deg er det ikke noe positivt at dere har kontakt, og at du heretter ikke ønsker at han kontakter deg på noe som helst måte. Uttrykk et håp om at han respekterer dette, og ønsk han lykke til videre i livet. Ikke skriv noe som helst annet i mailen; ikke svar på noe han har sagt, ikke fortell noe annet - skriv KUN at du ikke ønsker kontakt.

Da er du 100% sikker på at han har fått beskjeden i klartekst, og da er det helt greit å ignorere han senere. Det er viktig at du da klarer å holde deg fra å svare; ett eneste lite svar og så er du tilbake på trinn en.

Syns det høres fryktelig ekkelt ut at han kommer på døra. Prøv noen uker med konsekvent ignorering først, og se om det hjelper på. Hvis han ikke gir seg må du nesten vurdere å ta kontakt med politiet. Skjønner det er fryktelig vanskelig når det er snakk om en mann du har vært glad i, men han kan jo ikke holde på sånn i årevis.

[Gjest I tvil]

Jeg har ikke lyst å sende flere mail til han. Når han ikke har tatt poenget når jeg konsekvent ikke har lukket opp for han de siste tre månedene, ikke har blitt med på noen fester der han har invitert meg gjennom sms (har ikke svart da), og jeg har sendt mail der jeg har skrevet at vi er for forskjellige og at det er slutt, men at jeg håper vi med tiden kanskje kan være venner.

Hva mer kan han få ut av det, enn at det er over? Han er regnet for å være intelligent...

Men han ruser seg stadig, og glemmer lett eller later som han har glemt...

En venninne har snakket med politiet. De rådet meg til å aldri svare han.

Jeg er engstelig, for jeg vet at stadig bruk av amfetamin kan føre en person inn i små psykosetilstander, men jeg har ikke lyst til å flytte heller. Men gir han ikke opp, har jeg kanskje ikke noe alternativ. Forholdet var på slutten preget av vold og stadig trakassering. Jeg var så dum å ikke anmelde når jeg var gul og blå, men nå er det for sent og det ville blitt påstand mot påstand (hun har ramlet), er jeg redd.

Jeg skal vurdere å sende en slik mail, men han vil føle med hele seg at jeg behandler han som søppel, siden alt var min feil i forholdet i følge han, så en slik mail vil også bare trigge han.

Han synes det er helt ok at han ruser seg på amfetamin, og det er som å bli overkjørt av et tog å gå i dialog med han om det, så jeg har gitt opp den biten og det var også en av grunnene til at jeg gjorde det slutt.

En venninne av meg kaller han en snylter, det stemmer. Han betaler ikke tilbake penger han skylder meg (jeg har avskrevet summen for lenge siden), og det er en lang historie.

Men må jeg virkelig flytte for å få fred?!!! Det gjør meg sinna men mest frustrert. Akkurat nå vil jeg ikke tenke på det. Jeg får bare se hva som skjer.

[Gjest Illiya]

IKKE send mail, og IKKE svar på noe som helst. Da vil det dø ut av seg selv.

Sender du mail om ikke mer kontakt, vil mailen i seg selv trigge mer kontakt. IKKE gjør det. Du sier det har vært vold inne i bildet og at han ruser seg. Da er situasjonen langt mer alvorlig enn en normal eks-situasjon. Stopp kontakten helt med han, ellers har du det gående til evig tid

[Ethereal]

Han sender meg sms og ringer ofte, men de fleste gangene tar jeg ikke telefonen og jeg svarer ikke på sms...

Den ene dagen kan jeg få (fikk) mange sure sms som jeg ikke svarte på, men så gikk det noen dager og jeg fikk noen vennlige og av typen savner deg meldinger... Da svarte jeg at det er slutt, men at det hender jeg også savner han. Det var vel å gi han falskt håp, for når han fikk slike svar fikk jeg sure sms som angrep meg som person.

Nå har jeg fått sms igjen og jeg var på vei til å svare, men så ombestemte jeg meg. Jeg vil at han skal gi slipp på meg og glemme meg.

Jeg har forsøkt å forklare han at jeg ikke vil mer på mail,

Jeg har tenkt på å bytte telefonnummer, men hvorfor vil han ikke forstå hva jeg har sagt og hva jeg har skrevet til han i mail? !!!

Jeg har ikke vært frekk i mailene,

stå på telefonen, sende bøttevis med sms og det orker jeg bare ikke...

Det virker som det går veldig mye over mail, sms og tlf. Nå virker det som om denne mannen ikke er helt stabil ut i fra det du har skrevet, så det å møte han er kanskje ikke så lett. Men mitt tips er likevel at hvis du føler deg trygg på han, så burde du møte han og si fjes til fjes at du faktisk ikke vil ha noe med han å gjøre. Mange tar det ikke til seg før de får det slengt i trynet hvor skapet står.

Men han virker jo ikke helt god da...

[Gjest Illiya]

En venninne har snakket med politiet. De rådet meg til å aldri svare han.

Jeg er engstelig, for jeg vet at stadig bruk av amfetamin kan føre en person inn i små psykosetilstander, men jeg har ikke lyst til å flytte heller. Men gir han ikke opp, har jeg kanskje ikke noe alternativ. Forholdet var på slutten preget av vold og stadig trakassering. Jeg var så dum å ikke anmelde når jeg var gul og blå,

Det virker som det går veldig mye over mail, sms og tlf. Nå virker det som om denne mannen ikke er helt stabil ut i fra det du har skrevet, så det å møte han er kanskje ikke så lett. Men mitt tips er likevel at hvis du føler deg trygg på han, så burde du møte han og si fjes til fjes at du faktisk ikke vil ha noe med han å gjøre. Mange tar det ikke til seg før de får det slengt i trynet hvor skapet står.

Men han virker jo ikke helt god da...

Leser du ikke hva hun skriver?

Hun er engstelig. Han har slått henne gul og blå tidligere, også ber du henne møte han???

Politiet har gitt henne råd om aldri å svare han. Tror det er best å følge det rådet jeg.

Endret 22. mai 2009 av Illiya

[Gjest Pet]

Ikke svar. Har selv en eks som sender meg meldinger, men de kommer sjeldnere og sjeldnere i og med at jeg ikke svarer. Ta vere på meldingene i tilfelle du trenger å anmelde ham i framtida.

[SusieQ]

Ikke svar. Har selv en eks som sender meg meldinger, men de kommer sjeldnere og sjeldnere i og med at jeg ikke svarer. Ta vere på meldingene i tilfelle du trenger å anmelde ham i framtida.

Jeg har ikke erfaring med noe lignende, men jeg tviler på at han slutter før du har tatt et endelig oppgjør med han hvor du sier det som det er (uten og være ufin, man vil jo ikke synke til hans nivå...). Men ta vare på allt. Forhåpentligvis får du ikke behov for et besøksforbud...

Lykke til

[Synne-Marie]

Som flere andre sier, ikke svar. Ta vare på mail og meldinger han sender, og hvis han kommer på døra så ikke åpen (Det regner jeg ikke med at du gjør). Ring heller politiet og forklar situasjonen. De foretar seg vel neppe noe, men da dokumenterer du at han har vært der og søkt kontakt selv om du har uttrykt at du ikke vil ha kontakt med han. Antagelig gir han seg hvis du ignorerer han, men hvis ikke kan det jo være greit å ha opparbeidet seg litt bevis i tilfelle du får behov for besøksforbud.

[Gjest Gjest_Anja_*]

"I tvil": Innlegget ditt kunne vært skrevet av meg, bortsett fra dette med rus. Jeg gjorde det slutt med min eks for snart et år siden, og har ikke snakket med ham eller svart på noe siden september i fjor. Likevel kommer det fortsatt sms'er fra ham med ujevne mellomrom, senest 8-10 meldinger så sent som forrige helt. Meldingene er lange, stygge og ondskapsfulle, fulle av skjellsord og av og til med en truende undertone. Det har vært - og er - helt forferdelig. I perioder har jeg fått vondt i magen når det piper i telefonen. Slik oppførsel er utrolig krenkende og respektløs.

Akkurat som deg er jeg redd for å trigge ham hvis jeg foretar meg noe som helst, og jeg er redd for å anmelde av frykt for at det bare skal bli verre. Han virker nemlig litt ute av kontroll.

Som du skjønner kjenner jeg meg alt for godt igjen i din beskrivelse. Dessverre har jeg ikke noe godt råd, annet enn å IKKE SVARE. For å beskytte deg selv kan du også selvsagt la være å lese det han sender deg, for eksempel ved å slette det ulest. Såvidt jeg vet kan politiet få tak i utskrifter av sms'er ganske langt tilbake i tid dersom det skulle bli aktuelt å anmelde.

Jeg føler med deg. Du er ikke alene!! Lykke til:-)

[utlendingen]

Kjære deg.

Amfetamin kan gjøre normalt snille mennesker til virkelige udyr. Hvis han ikke har prøvd å ta livet av deg allerede, kommer han sikkert til å gjøre det når eller hvis misbruket hans fortsetter. Det at du har kommet deg unna forholdet med livet i behold, er bra.

Ha ikke noe med ham å gjøre. Ikke svar på noe som helst. Hvis han skulle la være å eskalere dopmisbruket, vil han forhåpentligvis glemme deg.

Jeg vet ikke om det finnes noen statistikk på hvor mange fryktelige forbrytelser og voldshandlinger som er begått i amfetaminrus, men jeg er helt sikker på at det er mange. Vær snill med deg selv. Redd deg selv. Ikke svar. Ikke la ham nå deg.

Du har rett i at det vil være vanskelig å anmelde ham nå, men du kan snakke med politiet likevel. Det spørs hvordan de er i ditt distrikt, men det hender man møter på politi som skjønner at man trenger hjelp (besøksforbud, voldsalarm), selv om det "ikke foreligger noen anmeldelse". Slike tiltak kan imidlertid trigge en gal manns dopødelagte hjerne, og mitt beste råd er virkelig at du kommer deg vekk. Skift telefonnumer og by.

[utlendingen]

... og forresten kan du vise tekstmeldinger til politiet.

[utlendingen]

Sorry usammenhengende svar, men jeg føler jeg må forklare at jeg ikke ville skifte telefonnummer, selv etter at min eksmann på amfetamin var blitt dømt for å ha kidnappet og å ha prøvd å drepe meg. Det tok meg to år etter dommen å skifte nummer, og da hadde jeg vært redd og plaget av hans smser o.l. veldig lenge. Jeg anbefaler deg virkelig å skifte nummer og forsvinne fra der han kan finne deg. Det kan virke som et nederlag fordi det er han som har gjort noe galt og ikke du - men la oss bare innse at ingenting kan beskytte deg. Hvor mange saker har vi ikke lest om der en drept dame utløste voldsalarmen før hun døde, at ikke politiet rakk frem?

Hvis han ikke begynner å bruke mer dop, og ikke får ha mer kontakt med deg, forsvinner han fordi han glemmer deg, slik normale folk gjør. Hvis han begynner å bruke mer dop, og ikke får ha kontakt med deg, men ikke klarer å glemme deg, vil han være for gåen til å klare å oppsøke deg. Uansett er løsningen å ikke ha mer kontakt med ham.

[Gjest Gjest]

Hvis du skal svare så burde du gjøre klart enten på en fin måte eller hard, at du ikke ønsker å se han igjen =). Ellers er d kanskje best å ikkje svare i det hele tatt.Veldig trist når noen signaliserer interesse som ikkje e der. Syntes ikkje det var spesielt kjekt..

[Gjest I tvil]

Trist å lese at andre blir plaget etter to år, og Utlendigen som ble kidnappet... Men alle som driver på med amfetamin, er vel ikke i stand til å kidnappe og enda verre; drepe. Det er jo mange i dette landet som doper seg, men bare et fåtall som går til ytterligheter.

Jeg har ikke svart han, men får telefoner og meldinger som varierer fra å elske meg til å gi meg skylda for alt som gikk galt. Jeg var bare hjemme noen dager og har nesten ikke vært hjemme på noen uker. Det vet han. Venners venner osv. Så meldingene har ikke vært like mange. Jeg har ikke fått hemmelig nummer. Jeg føler at jeg mister den lille kontrollen (som jeg ikke har unde noen omstendigheter) ved å vite hvor han er, om humøret hans...

Det koster penger å flytte og å spare opp en buffer vil ta meg hele vinteren.

Jeg har følelser for han, og vet at han ikke er seg selv når han er ruset eller har abstinenser og går over til piller eller piller blandet med alkohol. Politiet kan ikke gjøre noe. I helgene har de hendene fulle og jeg vil ikke ta kontakt eller anmelde. En anmeldelse vil ikke føre frem og konsekvensen er at han blir skikkelig gal. For alt var jo min feil og grunnene til at jeg gjorde det slutt var bare løgn. Det var noe helt annet som var grunnen i følge han, og sånn driver han på...

Alle disse beskyldningene får meg til å lure på om han er helt frisk, eller om det bare er dopet som gjør at han tilegger meg motiver jeg ikke har hatt. Eller om han har en syk glede av det. Men en sosiopat/psykopat bruker å ha rusbruket under kontroll og det har ikke denne mannen. Kanskje rusmisbruket har gjort at han har glemt mye av det som har hendt og hva som er blitt sagt, men det gjør ikke saken mer hyggelig.

Det er et dusinvis spørsmål men jeg kommer ikke frem til noe svar og ingen løsning. Fastlegen mente at når han får ny dame, og jeg har tenkt det samme, men det kan jo gå flere år og selv om han er pen og sjarmerende vil de fleste avvise han når rusmisbruket kommer frem.

[CeeCee]

JO, det er svært viktig at du ringer politiet hver gang han kommer på døra. Si at han er der og gi beskjed at han oppfører seg truende/ at du ikke vil ha noe med han å gjøre. Alt blir registrert i politiloggen. Dersom noe skulle skje engang har du bevis på at han har truet deg flere ganger/ oppsøkt deg. Du stiller mye sterkere da. Selv om han ikke gjør deg noe/ prøver å bryte seg inn e.l. så er det iallefall registrert at han har oppsøkt deg. Han er nok allerede kjent for politiet, og de kan lett søke etter ham i registrene sine. Da vet de at han er narkoman og hvem de har med å gjøre.

Ang. det at han ikke er helt frisk... Han er narkoman. Folk i narkorus kan gå inn i psykoser. Les litt om amfetamin og hva det gjør med et menneske. Klart han ikke er frisk! Om det er rusen, eller at han er psykopat/ sosiopat; Spiller ingen rolle! Det som teller er at han er truende.

Ang. alt han sier til deg, beskyldninger o.l. Han vil si ALT han kan for å få kontrollen på deg igjen. Han vil smiske, flørte, snakke med godord, lyve som det renner. Når han finner ut at der ikke fungerer vil han komme med trusler, psyke deg ned, skjelle deg ut osv. Dersom det heller ikke fungerer vil han bli skikkelig aggressiv og voldelig for å prøve å banke det inn i deg. Er det ikke det som har skjedd tidligere? Han ville også solgt bestemora si for en dose hvis han blir desperat nok...

At fastlegen mente alt ville bli bedre når han fikk ny dame synes jeg er utrolig uprofessjonelt å si!! At det liksom er helt i orden at han finner seg et nytt offer å plage! Herregud! Tror jeg hadde anmeldt den fastlegen der.

Ikke ha NOEN kontakt. Ikke gi respons på atferden hans. Det vil bare trigge han mer. Og for guds skyld; Ring politiet hver gang han kommer på døra! Du trenger ikke anmelde ham, men gi beskjed om at han er der og hva han gjør. At du føler deg utrygg og ikke vil ha ham der. Fortell hva han sier og gjør.

Ønsker deg all lykke til!

[Gjest Gjest]

x

[Gjest I tvil]

Når han kommer med så mye skitt tolker jeg ikke det som at han vil ha meg tilbake, men det er så mange spørsmål som surrer og som jeg ikke får svar på.

Hvis han ville ha meg tilbake, ville han vel smurt på med honning og ikke med råtne egg? Oppførselen er ubegripelig og jeg foretrekker å ikke vite hva han mener, siden han skifter meninger.

Hvis han kommer og ståår på dørklokka igjen, må jeg få noen til å ringe politiet. Står han utenfor vinduet, hører han hva jeg sier så løsningen blir å sende sms til en venninne og overlate å ringe politiet til en av dem. Jeg håper ikke det blir nødvendig, men har avtale med tre venninner om at de ringer hvis de får melding om det.

Jeg har tenkt å kjøpe pepperspray eller tåregass. Men da trigger jeg meg selv. Hvis jeg tar skrittet å gå med tåregass, eller det er omtrent bare hjemme jeg kan få bruk for det da, har jeg allerede sagt til meg selv at situasjonen er så truende at jeg egentlig burde ha flyttet så langt vekk jeg kan komme.

Jeg har valgt å tro at den ikke er så truende. Han ødela en sak hjemme hos meg som er godt synlig for besøkende, en ting jeg ikke kan flytte på, og før det ble slutt skulle han reparere skaden uten å løfte en finger på flere uker. Og etter at det ble slutt har jeg sagt at det ikke er nødvendig.

Det har også gjort han sint. Hans navn skal ikke trekkes ned i søla og derfor vil han reparere xxxxxxx, men da må jeg slippe han inn hos meg og det tør jeg ikke.

Jeg tror den saken er noe av det som irriterer han mest. Jeg kan si at jeg har vunnet penger og at jeg har fått fagfolk til å ta seg av saken, men han blir mistenksom. Det nytter ikke. Jeg har lyst å bare la han komme og reparere saken, være høflig, lukke ørene hvis han har noe spydig å si, men han kan vise seg fra en sjarmerende side og senere ikke forstå hvorfor jeg ikke vil ha mer med han å gjøre igjen, at jeg bare har brukt han... Det er uvirkelig at den hyggelige sjarmerende mannen som jeg falt for, viser seg å være en jeg skulle ønske jeg aldri hadde innlatt meg med.

Jeg er i alle fall glad vi ikke er sammen mer, men det var lettere å være sammen med han faktisk, enn å være den som gjorde det slutt og som i følge han har hatt helt andre grunner til å gjøre det slutt, som har hatt en skjult agenda. Eller kanskje det er lettere nå, men ingen av delene er enkle.

Fastlegen sa ikke bare at det tar slutt hvis han finner en annen, men også at problemene bare blir overført til en annen, og at jeg ikke skulle finne meg i dette, men uten å få hemmelig nummer fikk jeg ikke noen råd, men jeg fortalte ikke alt og hva skal en lege hjelpe med i en s lik situasjon.