Hvordan takle angstanfall? *hylgrine*

[Arwen]

Hei Lillian.

Vil bare gi deg en stor klem jeg. Håper alt går bra nå.

Arwen

[Gjest Donna]

I natt da vi pratet så tenkte jeg på det med sånne støtte telefoner - men jeg ante jo ikke noe om hva de het. Jeg synes du skal skrive ned de tipsene som kom lenger oppe i tråden. For kanskje det hjelper å ringe dit i hvis du kommer i en slik situasjon en gang til og ikke har noen andre du kan ringe til. Eller det går sikkert an å ringe de og bare få pratet om det , hvordan du lettere kan takle det - og å dele hvordan det kjennes med folk som vet selv .......

Håper du fikk sove til slutt i natt ....hehe og håper du har tykk rullegardin - for det var alt annet enn mørkt ute - men er man trett nok sover man vel selv om det er lyst

Iallefall - håper det ordner seg - at du får sambo hjem og at dette var det siste angstanfallet på en laaaang stund ....... :D

Ønsker deg en god dag vennen :D

[Maxine Grey]

Kjære Lillian.

Jeg sitter nå midt i den lyse dagen og leser hva du strever med midt i den mørke natten og den tunge ekle følelsen fra lenge siden kom tilbake til meg: angsten for angsten.

Jeg vet hvordan du har det.

Jeg skal fortelle deg hva som hjalp meg til å takle det:

Jeg ga meg over. Jeg tillot angsten å få ta kontrollen, som om den var en regnværsbyge eller et tordenvær, grusomt når det sto på, men det gikk over. Etterhvert ble anfallene svakere (eller jeg sterkere?), og tilslutt var de borte. En sjelden gang kommer følselsen krypende, den kribler innover nakke, rygg og bakhode, setter seg i magen og trykker for brystet, og jeg svarer med å si: "Å, er du der? Jeg hadde nesten glemt deg, nå!" Men den kommer aldri (?) inn i huset mitt igjen. Tror jeg. Håper jeg.

:yy:

[aline]

angsten for angsten.

Den kjenner jeg også, men har gjort noe av det samme du har gjort, latt den komme, turt å kjenne på den, tillate den å være der uten å få panikk for selve angsten.

Det har hjulpet meg også.

[*Lillian*]

Kjære alle sammen!

Jeg blir helt rørt her jeg sitter :cry: Dere er så gode mennesker alle sammen!

Det er veldig godt å høre at jeg ikke er alene om å ha slike angstanfall.

Jeg har hatt det mange ganger før, men det var først i vinter at jeg fant ut at det faktisk var angst jeg hadde.

Noen ganger takler jeg å være alene, men i natt gjorde jeg altså ikke det i det hele tatt...

Jeg skal notere ned alle tips som har kommet i denne tråden, og spare på dem om jeg skal få det igjen.

Om jeg hadde ringt noen venninner i natt så hadde de helt sikkert forstått, men jeg har ikke fortalt til så mange av mine venner at jeg har angst. Nå har jeg en god kamerat som vet om det, og han pratet jeg med to ganger, det hjalp litt der og da iallfall.

Den innsovningtabletten hjalp iallfall da jeg la meg, for jeg har sovet utrolig godt i natt. Var jo helt utslitt! Merker det sitter igjen i dag også, ikke angsten, men at jeg er utrolig sliten etter i natt. Det føles som om man har løpt maraton i natten, for jeg er så utslitt. Det blir nok en stille dag i dag :blunke:

Igjen, tusen, tusen takk for at dere er her og for at dere prøvde å hjelpe meg og for at dere faktisk trodde på meg. Jeg er egentlig ganske sjokkert over meg selv, for at jeg klarte å tenke klart nok til å skrive innlegg her og be om hjelp. Jeg setter ufattelig stor pris på at dere prøvde! :kysse:

Om jeg får et nytt anfall i kveld, så skal jeg nok takle det litt bedre tror jeg, for da har jeg både de pillene, og jeg har tipsene deres.

Lillian

[Gjest Candyfloss]

Har vært litt bekymra for deg, Lillian.

Fint at det gikk bra! :D

[*Lillian*]

Å, Candyfloss, så søt du er!

Det går mye bedre nå....

Kjenner jeg angsten komme krypende igjen i kveld/natt, så har jeg de pillene. Nå VET jeg at de er angstdempende og da kan jeg lettere takle et nytt anfall.

Skal iallfall passe på å spise bra i dag, for det gikk opp for meg i går at jeg hadde ikke spist så mye........

Lillian

[ivanka]

du er ikke alene, lillian.

har ikke så mye fornuftig å si til deg eller magiske triks som hjelper... jeg har gått på medisiner i snart tre år nå, og ikke hatt noe skikkelig anfall de siste to og et halvt år og jeg husker ikke helt hvordan det er nå lenger - men jeg vet hvordan du har det.

mange gode råd her.

og husk å spise. man glemmer lett hvor viktig det er midt oppi alt men det blir verre av å glemme å spise.

[nirvana]

Jeg har lært at å si navnet på hva man ser rundt seg høyt, skal hjelpe. Om du f.eks sitter i stua, skal du si høyt: "sofa" "bord" "tv" "gardiner" "tak" "lampe" osv.. Ikke haste igjennom alt du ser, men si det så rolig du kan mens du forsøker å roe ned pusten..

Godt at du fikk sove skikkelig ut etterpå! *klem*

[Mathias]

Angst er skremmende og vanskelig ja!.... Håper du har det bedre nå!... Det er jo mange forskjellige "grader" av dette, forstår jo det når jeg snakker med familie og bekjente som sliter med det også...

Har selv følt på det noen ganger ja, men for meg hjelper det å sloss... Jeg blir forbanna og nekter å gi etter for noe så diffust og utenforliggende ting som angst er...(på en måte da)... Har klart å slå det tilbake hver gang, konset maks, pustet rolig, fått kontroll over pusten, armene, hendene, bena, magen, hodet... Når jeg har vunnet kampen forsvinner også angsten for angsten, da jeg vet jeg er sterkere enn den...

Men dette virker på meg, og jeg kan ikke ha det så ille... Mange andre går jo rett i bakken av det, uten sjans til å gjøre noe som helst...

En kan få mye hjelp av fagfolk, og de vet mye mer enn en vanlig allmenlege...

Lykke til !!!