Medias rolle i samfunnet

[Gjest Zirine]

Det har vært mange saker de siste par årene, hvor media har "spasert rett inn i stuene til folk" - brukt tragiske saker for å fremme salg i løssalgsavisene eller øke seertallet på tv. Vi har sett flere saker hvor spesielt Dagbladet har vært utrolig aggressive i fremstilligen av ulike saker, med sine massive førstesideoppslag, doble midtsider, oppslag flere dager i uken med overskrifter som f.eks "Tore Tønne er en løgner - påstander settes fram, det insinueres og det spekuleres - mens etterforskning pågår ... Som f.eks Svanhild saken, hvor de burde holdt seg i bakgrunnen og beskyttet folk som ikke kan beskytte seg selv - eller barna.

Vi har sett det gang på gang - at spesielt løssalgsavisene går altfor hard ut - og tar feil. Men hva skjer? Jo, det mest horrible av alt - pressen blir satt til å gå seg selv i sømmene. Pressen er den eneste maktfaktoren i samfunnet som er satt til å passe på seg selv gjennom pressens faglige utvalg. De trenger aldri å stå til rette for det de har gjort/påstått/tatt ut av løse luften. Aldri! Det blir som med bukken og havresekken.

Men tenk på dette dere: Hvem som helst av oss kan få en "sannhet" som gjelder oss/våre smurt over hele siden i Dagbladet og VG uten at det finnes bevis - og vi har ingenting å stille opp med. Ingen verdens ting. Vi kan ikke hindre det, vi kan ikke stoppe det ... det kan gå sin gang uke etter uke. Du mister jobben din, du mister troverdighet .. du mister det meste som betyr noe for deg. Kanskje ikke familien, men ingen vil noensinne se på deg med de samme øynene igjen.

Det er ikke ytringsfrihet Dagbladet og VG bedriver, det er direkte overgrep. Jeg blir så utrolig rasende - det er til å gråte av

... og det er det jo mange som har gjort ...

[Gjest dorian]

Og her var det en pressetråd!

Ja, enkeltsakene der pressen presser seg på i f.eks. ulykker, er ganske skremmende.

Legg merke til hvordan de pårørende grupperer seg, og får en egen talsmann/-kvinne. Dette er et helt nytt behov som har oppstått de siste åra.

Men skyldes det egentlig at media er blitt verre?

Jeg vil tro det skyldes at media er blitt flere.

Det skyldes dessuten store merkesaker som Scandinavian Star-ulykken, som verserte i media så lenge at det ble naturlig med en sentral person som koordinerte pressehenvendelsene.

Støttegruppen her var jo også veldig flinke til å bruke media til å få oppmerksomhet rundt sin sak i ettertid.

Sett i forhold til verden forøvrig, med vekt på engelske tabloider, er jo de norske ganske snille, da.

Enkeltsakene er uansett bare en del av bildet, og er lite viktige annet enn for de det angår.

Jeg er vel mer bekymret for de store trekkene: hva gjør massemedia med oss over tid? Det fokuseres hemningsløst på sånne krim-gåter, kjendiser og sport mens politikk blir mer og mer personfokusert og abstrakt.

Jeg tror vi får de massemedia vi fortjener. Og vil ha

Og da er det greit for meg hvis noen holder seg kun til VG, så lenge jeg kan gå andre steder.

Til BBC World, for eksempel.

Som har dekket Irak-krigen ufattelig bra! Five stars!

Nøytral dekning, men vi som har lest Wodehouse merket tydelig hevede øyenbryn hver gang Blair nesten slikket Bush på kinnet.

Eller på nettet, de beste tingene finnes jo der.

Til og med nettavisene "av-tabloidiseres" litt i forhold til sine papirfettere, om enn kun i inntrykk - ikke innhold.

Det viktigste er vel å plukke informasjon fra flere steder, slik at ikke alt blir for ensidig.

Som Dagsrevyen, for eksempel.

Eller TV2-nyhetene, der tredje verdenskrig starter annenhver uke

De beste nyhetene finnes på google!

dorian

[punkyB]

Nå er det vel heldigvis sjeldent at avisene skriver direkte feil.

De har utrolig stor makt - de sørger for å trekke ut enkelte deler av en sak og fremstiller ikke hele sannheten.

Når noe blir framstilt på førstesiden så blir jo mistanken sådd .... og en liten notis senere som avkrefter det legger ingen merke til.

Det samme gjelder jo nyheter på TV - dette brukes av journalister , politikere , forretningsfolk osv. til å få fremsatt sitt syn og få 'mengden' med seg. Hvor mange sultkatastrofer i verden finnes det ikke - men de eneste vi får med oss er de som media tar fatt i. Men dette er jo slik verden er i dag dessverre.

Hva kan vi få gjort med det?? Vi får håpe på medias selvjustis - i de seriøse mediene tror jeg de klarer det sånn noenlunde. Vi som er målgruppen bør være litt mer selektive på hva vi tar for god fisk eller ikke.

[Gjest dorian]

En annen bitteliten tabloid-revolusjon er den gravende sportsjournalistikken.

Dette er et fenomen som vokste fram etterhvert som det kom mer og mer penger i idretten (og, mer og mer dop), og har nå nådd nivåer der utøverne i perioder har vært skikkelig uvenner med deler av media.

På 60/70-tallet het utøverne slikt som Brøttumsbråten og Granbrattåssletta, og var stort sett koselige bønder som sprang rundt i skogen.

Vi krevde ikke at de skulle vinne.

I dag kreves det, i fleng, og sport er et gjennombruddspunkt for tabloidiseringen i.o.m. en voldsom personfokusering.

De stygge tabloidene i England har gjort dette til en kunst - noen som husker Graham Taylor, sjefen for det engelske fotballlandslaget under VM for noen år siden?

Han fikk ansiktet sitt morfet til et kålhode og ansiktet sitt innsmurt med dritt (i Photoshop ), og ble smurt utover tabloidforsidene med krav om å gå av. Om de engelske spillerne ble dekorert med andre grønnsaker vet jeg ikke, men de ble i hvertfall rakket ned på verbalt - saftig!

De norske mediene er snillere også her, men vi har jo også begynt å stille krav til utøverne.

Nå synes jeg jo dette er en nødvendig utvikling, og en av de som har frontet dette er Esthen O. Sæther i Dagbladet, som har pushet på for en mer kritisk vinkling på idretten.

Stort sett bra det han har skrevet (det jeg har lest - jeg er ikke veeeldig interessert i sport )

En annen grunn til at vi er litt kritiske, spesielt når det gjelder fotball , er at vi jo var veldig gode under Drillo og gjerne vil dit igjen.

dorian

[Gjest gurimalla]

Men tenk på dette dere: Hvem som helst av oss kan få en "sannhet" som gjelder oss/våre smurt over hele siden i Dagbladet og VG uten at det finnes bevis - og vi har ingenting å stille opp med. Ingen verdens ting.

Dette var vel en noe drøy påstand, det er sjelden Dagbladet og VG dikter opp historier uten noe som helst rot i sannheten.

Er for øvrig enig i at Dagbladet og VG er drittaviser, men de selger tydeligvis bra.

Når det gjelder BBC er vel de også rimelig ute å sykler for tiden når det gjelder hvordan de behandler sine kilder (ref: Kelly-saken). Etikken var nok ikke helt på høyden der heller.

[Gjest Poirot]

Kjenner til en familie som hadde en sønn som ble drept slik at det stod i alle avisene. Det er nå en ting.

En annen sak er at aviser, Se og Hør mm ringte på døren hele tiden for å spørre om de kunne få intervjuer, når familei og venner satt inni stua og gråt. De måtte ha enperson som fungerte som "døråpner", fordi de ikke orket å svare nei til alle henvendelsene og møte pressen.

[*Lavendel*]

Nå er det vel heldigvis sjeldent at avisene skriver direkte feil.  

Har de ikke?

De har utrolig stor makt - de sørger for å trekke ut enkelte deler av en sak og fremstiller ikke hele sannheten.  

Litt selvmotsigende mot utsagnet over, kan jo diskuterers hva som er "feil", blir det ikke det når hele sannheten ikke kommer fram??

Når noe blir framstilt på førstesiden så blir jo mistanken sådd .... og en liten notis senere som avkrefter  det legger ingen merke til.

Nytter lite da, uansett hva de skrev på førstesia, det gjelder jo uansett, feil eller ikke...

[punkyB]

[Gjest Anonymous]

Det er litt vanskelig for meg å ta avstand fra noe jeg selv er med på å bygge opp under.

1) Jeg kjøper stadig vekk både Dagblabla og (ja, jeg står frem,!) VG

2) Det hender ofte at jeg godter meg når de "tar" folk. Det kan være Valgerd, Søviknes, Konkurs-Seim'en eller andre som etter mitt selvsagt objektive og velbegrunnede syn :o fortjener det. I slike sammenhenger spør jeg sjelden etter sannhetsgehalten...

Derimot husker jeg Dagblabla for noen år siden hadde en stor sak der de slaktet barnevernet i en kommune for en omsorgsovertakelse. "Det ressurssterke og reflekterte samboerparet" og deres advokat fikk brette ut sine frustrasjoner og påstander uten et kritisk spørsmål, og barnevernet var selvsagt underlagt taushetsplikt og "ingen kommentar."

Et snev av kildekritikk ville åpenbart for Dagblabla at "samboerparet" hadde kn###et på seg en unge mens de satt inne, at de begge var tungt narkomane og vanekriminelle og at ungen representerte "fast inntekt" og lite annet.

Før det var gått tre år hadde for øvrig både far og mor tatt kvelden for godt etter litt uheldig omgang med russerdop.

I og med at jeg jobber på et sted med mange "anonyme kjendiser" (av typen "geværdesperadoen" eller "den dobbeltdrapssiktede") ser jeg at omtrentligheten medfører mange rare oppfatninger ute blant folk. Og det er synd.

Samtidig aksepterer jeg glatt denne omtrentligheten når det omhandler noe(n) jeg ikke kjenner eller liker.

Med andre ord: Ja, jeg er dobbeltmoralsk, nesten like ille som en gjennomsnittlig KrF-politiker! Og dét tror jeg faktisk gjelder de fleste av oss (si ja, vær så snill!)

[Ingeborg]

Derimot husker jeg Dagblabla for noen år siden hadde en stor sak der de slaktet barnevernet i en kommune for en omsorgsovertakelse. "Det ressurssterke og reflekterte samboerparet" og deres advokat fikk brette ut sine frustrasjoner og påstander uten et kritisk spørsmål' date= og barnevernet var selvsagt underlagt taushetsplikt og "ingen kommentar."

Som journalist som blant annet jobber med barnevernssaker innimellom føler jeg meg kallet til å kommentere dette.

Det er jo ingenting vi heller vil enn at barnevernet faktisk tar bladet fra munnen i slike saker! Etter Vær Varsom-plakaten (som faktisk er et viktig arbeidsredskap for de fleste journalister i Norge, Akersgata kanskje delvis unntatt) er vi forpliktet til å framstille saker så balansert som mulig. Og vi er pliktig til å la kritiserte parter få kommentere beskyldningene de utsettes for av andre.

Trøffel, du etterlyser kildekritikk. Kildekritikk er vanskelig! En journalist som ikke kjenner lokalmiljøet godt (og journalister i løssalgsavisene som rapporterer fra utenfor Oslo faller ofte inn i denne kategorien) kan ha vanskelig for å se bak masken en del "ofre" presenterer for journalisten. Hadde barnevernet eller andre instanser faktisk kommentert saker når de involverte løser dem fra taushetsplikten, kunne dette garantert rettet opp en del skjevheter.

Generelt til denne diskusjonen: Ja, det presenteres en del "sensasjonsoppslag", særlig i løssalgsavisene. Det er ikke bra. Men samtidig blir det feil å kreve at et utenforstående organ skal ha tilsyn med pressen. Presse- og trykkefrihet er en av grunnpilarene i et fungerende demokrati. Og et utvalg oppnevnt av f.eks. staten til å etterse pressens oppførsel ville uten tvil oppleves som en innskrenkning av pressefriheten. Så enn så lenge er selvjustisen det beste vi har...

Men vit da, folkens: De fleste journalister i Norge tar etikk på alvor. De absolutt fleste har også en anstendighetsfølelse som hindrer dem i å fråtse i andres sorg. Det er bare så synd at vi dømmes på grunnlag av de (veldig synlige) overtrampene enkelte gjør.

Hvis noen er nysgjerrige på hva presseetikk er, kan dere sjekke her:

http://www.presse.no/etikk.asp

[Gjest lmari]

Tenkte jeg skulle stille meg laglig til for hugg, siden jeg er en representant for disse journalistene dere snakker om...

Må vel innrømme at jeg ikke er helt enig med dere i alt som har blitt skrevet. Noe av det er jeg derimot mer enn enig i. At ting blir feil på trykk, skal jo egentlig ikke skje. Likevel hender det at det forekommer, og sånn skal det ikke være.

Synes Ingeborg sier det på en bra måte. De aller, aller fleste journalister i Norge er veldig opptatt av kildekritikk og etikk. Det er veldig mange saker som aldri kommer på trykk, men som avvises allerede på tipsstadiet, rett og slett fordi man ser at det blir problematisk.

Jeg synes det gikk for langt i Tore Tønne-saken. Men samtidig er det ikke tvil om at pressen SKAL ta tak i ting som ikke er som det skal i samfunnet vårt. Det være seg Seim-saken, Tønne-saken eller at Grete Knudsen har løst ut pensjon.

Hvem ser du for deg at skal kontrollere pressen? Tror det ville betydd en voldsom innskrenkning i pressefriheten..

Men det er en spennende debatt, og som journalist i Akersgata synes jeg det er viktig å ha en slik debatt med de som leser avisene, ikke bare med de som lager dem.

[coda]

En tredje journalist her - skriver under på det Ingeborg sier.

Vi jobber mye med etikk og tenker ofte mer igjennom konsekvensene enn det de som blir "ofre" tror. Innimellom tror jeg kanskje også at vi formidler ting mer balansert enn de som står midt oppe i noe har mulighet til.

De aller fleste av oss er virkelig ikke ute etter å ta noen, og strekker oss langt for å la alle parter slippe til med sin versjon.

Vårt problem, og det er noe vi er nødt til å akseptere, er at vi har ingen tabbekvote.

Jeg er også til en viss grad enig med Trøffelhelten, det viktige er hva mediene gjør med oss som samfunnsborgere over lang tid.

Samtidig er det vi som velger. Når mediene bruker så ekstremt mye tid på en enkelt fotballkamp (det tok jo helt av da Norge møtte Danmark) og da nedprioriterer andre ting, er det fordi

- mediene synes det er mye morsommere å bruke tid på?

eller

- fordi vi som lesere/seere/lyttere gir inntrykk av at det er det vi vil ha?

[Gjest Anonymous]

Det er jo ingenting vi heller vil enn at barnevernet faktisk tar bladet fra munnen i slike saker! Kildekritikk er vanskelig! En journalist som ikke kjenner lokalmiljøet godt (og journalister i løssalgsavisene som rapporterer fra utenfor Oslo faller ofte inn i denne kategorien) kan ha vanskelig for å se bak masken en del "ofre" presenterer for journalisten. Hadde barnevernet eller andre instanser faktisk kommentert saker når de involverte løser dem fra taushetsplikten, kunne dette garantert rettet opp en del skjevheter.

...feil å kreve at et utenforstående organ skal ha tilsyn med pressen. enn så lenge er selvjustisen det beste vi har...

...synd at vi dømmes på grunnlag av de (veldig synlige) overtrampene enkelte gjør.

Jeg nekter å tro at journalister er så naive at de faktisk tror at en barnevernsrepresentant aktivt vil gå ut med det som er avgjørende informasjon i en slik sak, selv om de blir løsnet fra taushetsplikt. Faktisk synes jeg det er litt feigt å gjemme seg bak det dilemmaet du/dere må skjønne at disse ansatte befinner seg i.

Og: Det er selvsagt sant at kildekritikk er vanskelig. Men burde man ikke nettopp derfor arbeide litt hardere med det? I saker som dette kan man i hvert fall ikke gjemme seg bak deadline-argumentasjon, slik det gjerne gjøres i andre sammenhenger.

Jeg er forresten helt enig i at det prinisipielt ville være svært uheldig med et eller annet statlig kontrollorgan (bare ordet får meg til å tenke på Valgerd!). Derimot fascinerer det meg at pressefolk som i alle andre sammenhenger roper på offentlige granskninger, mer informasjon, mer åpenhet, mer kontroll og flere sanksjoner plutselig blir så opptatt av å understreke at "vår profesjon er selvsagt etisk, og vi klarer oss fint med den glimrende selvjustisen vår" når pressens egne overtramp blir litt for synlige.

Er ikke dét i beste fall selvmotsigende? Hvor mange blemmer av Helskogkaliber må til før man går bort fra denne lettvintheten og naive stoltheten på vegne av egen profesjon?

Nei, vi dømmer ikke - dét overlater vi til dem som er satt til slikt (og her mener jeg ikke Dagblabla). Men det må være tillatt å stille et par kritiske spørsmål.

[coda]

Det må være tillatt å stille kritiske spørsmål til pressen. I enda større grad enn til andre institusjoner. Dessuten bør spørsmålene får ordentlige svar.

Så lenge ikke det faktum at vi også stiller kritiske spørsmål til oss selv drukner fullstendig, slik at vi kun fremstår som tanketomme idioter som konstant virrer rundt i blodtåka.

[Gjest Anonymous]

Vårt problem, og det er noe vi er nødt til å akseptere, er at vi har ingen tabbekvote.

Problemet er nok snarere allmennhetens motsatte inntrykk; at media ikke innvilger andre noen tabbekvote, samtidig som profesjonens egne blemmer dekkes av den omtalte selvjustisen.

Dét må oppleves som et dilemma; at journalister har et informasjonsproblem...

[Gjest lmari]

Jeg nekter å tro at journalister er så naive at de faktisk tror at en barnevernsrepresentant aktivt vil gå ut med det som er avgjørende informasjon i en slik sak, selv om de blir løsnet fra taushetsplikt. Faktisk synes jeg det er litt feigt å gjemme seg bak det dilemmaet du/dere må skjønne at disse ansatte befinner seg i.

Vel, i noen tilfeller bør kanskje barnevernsrepresentantene gå ut og si noe, om ikke annet enn så på generelt grunnlag? Når det gjelder spesielle saker som har vært mye omtalt i det siste, uten å nevne navn, så tror jeg faktisk at det aldri hadde blitt noen sak dersom barnevernet hadde snakket med journalistene FØR saken gikk på trykk. Journalistene ringer til barnevernet for å få en kommentar før ting trykkes. Hvis barnevernet kan gi informasjon som betyr at dette ikke er noen sak å slå opp, vil journalistene la det være med det.

Som sagt - det skjer hver eneste dag at vi får inn tips om lignende saker. Ofte tar vi en telefon til en instans som gir en annen side av saken, og så lar vi det ligge.

Og: Det er selvsagt sant at kildekritikk er vanskelig. Men burde man ikke nettopp derfor arbeide litt hardere med det? I saker som dette kan man i hvert fall ikke gjemme seg bak deadline-argumentasjon, slik det gjerne gjøres i andre sammenhenger.

Jo, man bør hele tiden jobbe hardt med kildekritikk. Men noen ganger er det så vanskelig at man dessverre gjør feil. Litt for ofte møtes pressen med en holdning om at "nei, det kan vi ikke si noe om". Da tror vi (dumme som vi er..) at det ligger noe mer bak.

Et eksempel er Helskog og dopingsaken. De ringte til legemiddelfirmaet mange ganger før reportasjen ble sendt, og ba om å få dette forklart. Når firmaet nekter å snakke med dem eller forklare dem det, er det jo logisk at de tror de er på rett spor? Først etterpå kommer firmaet med en plausibel forklaring. I følge Gerhard ville de ikke ha sendt saken dersom forklaringen hadde kommet i forkant...

Men jeg er enig. Pressen MÅ jobbe mer med kildekritikken sin. Hele tidne.

Jeg er forresten helt enig i at det prinisipielt ville være svært uheldig med et eller annet statlig kontrollorgan (bare ordet får meg til å tenke på Valgerd!).

Enig!

Derimot fascinerer det meg at pressefolk som i alle andre sammenhenger roper på offentlige granskninger, mer informasjon, mer åpenhet, mer kontroll og flere sanksjoner plutselig blir så opptatt av å understreke at "vår profesjon er selvsagt etisk, og vi klarer oss fint med den glimrende selvjustisen vår" når pressens egne overtramp blir litt for synlige.

Fremdeles enig. Og det er jo en av de tingene som diskuteres mest innad i miljøet også - at vi ikke krever det samme av oss selv som av andre.

Men det må være tillatt å stille et par kritiske spørsmål.

Ikke bare tillatt - det burde være påbudt. En av pressen største vakthunder er jo nettopp publikum. Synes det er bra at folk er kritiske til pressen, jeg. Det trenger vi dessverre.

Klok mann du, trøffel!

[Gjest Anonymous]

Klok mann du' date=' trøffel![/quote']

Jeg er redd for at en eventuell avstemming om min klokskap ville avdekke svært delte meninger... - både her og IRL.

Men dét var en avsporing, og jeg iler til med selvjustis...eh...selvkritikk...

[Ingeborg]

Imari: Vi er så enige at nå slapp jeg å svare sjøl...

[Gjest dr. ian]

Det fine med kg er at det vanker alle slags mennesker her, også journalister

Jeg har alltid lurt på om det er konflikter mellom journalistene og desken?

Spesielt i de store tabloidene.

Hender det at dere blir grinete fordi saken vinkles annerledes der enn dere i utgangspunktet hadde som intensjon?

Ellers er jeg også en trofast Dagblad-leser, og ville ikke vært foruten

dorian

[coda]

Jeg jobber i en svært liten redaksjon, og ser produktet fra start til slutt. Er derfor kanskje ikke den rette til å svare deg Dorian, hvis noe kommer feil på trykk er det stort sett min egen feil.