til Horas beste...

[Gjest antifeminist]

prostitusjon:

for 30 år siden hadde radikale kvinner auksjoner på strøket i Oslo for å identifisere prostitisjonskunder.

Målet dengang var å synliggjøre kjøperen og hans ansvar.

Aksjonen ble ikke tatt godt i mot av de som solgte seksuelle tjenester.

Mange feminister skjønte ikke hvorfor - det var jo bare godt ment, de ville jo bare kvinnenes beste..

Nylig aksjonerte Sosialistisk Ungdom på samma viset.

Dagbladet var villig rapportør og leverte tre sider med iscenesatt forargelse i søndagsavisen helgen etter, tilsynelatende uten motforestillinger eller tanker om at man bør nærme seg sånt med en viss fingerspissfølelse.

Fra 1 Januar fikk vi en ny rettstilstand med forbud om å kjøpe sex.

Ingen ville vel tro at denne lovendringen ville bli gjennomført uten at selger ville bli rammet, selv om hun ikke har gjort noe ulovlig.

Politiet har intensivert sitt arbeid ved å uroe dette miljøet.

Målet har, uansett retorikk vært å ødelegge markedet..

Et alvorlig, under kommunisert fenomen er at vi alle inviteres til å identifisere forekomster av prostitusjon.

Ved en politiaksjon i februar hadde VG en link: "Har du tips om sexsalg? kontakt VGs rapporter her"

Utleiere, hotellpersonale og bar eiere oppfordres til å kaste ut kvinner de tror selger sex.

Vi er tilskuere når TV kameraene følger politiaksjoner eller når Dagbladet dekker SU-politikernes aksjon.

Slik forsterkes det stigma et som ligger på kvinnene.

De er i alle tilfeller gjenstand for oppmerksomhet.

Loven har legitimert en sterkere sosial kontroll av miljøet. SU aksjonen bidrar til mer kontroll.

Er det ønskelig at det sivile samfunn skal ta en så offensiv rolle ?Få stiller spørsmål ved personvern og beskyttelse av kvinnenes personlige integritet.

Loven er knapt 5 måneder gammel og allerede hyler SU's leder på streng bruk av fengselstraff..

Det kan være på sin plass å nevne at 80 tallets feminister gikk i mot fengsel som en reaksjon.

De hadde da også satt spørsmålet inn i en helhetlig kriminalpolitisk analyse, noe som synes helt fraværende i SU's aksjon.

Samfunnet har en lang historie med å disiplinere kvinner gjennom å skape ett markant skille mellom de ærbare og de ikke ærbare kvinnene, den såkalte hore og madonna problematikken.

Det viktigste middelet har vært å identifisere "horene", gjerne gjennom klesdrakt, markører som brennmerking eller regler om hvor de får vise seg.

I dag er stigma et mer subtilt, men det er påfallende at mange feminister markerer avstand til sine søstre, horene.

Vi gjør alle til ofre, forarges over at "vi" er horer, føler medynk og ubehag.

"SU jentene hadde ikke sett for seg at de selv ville bli kontaktet av horekunder bare ved å gå gatelangs i lite utfordrende, normale klær " skriver dagbladet.

Feministisk leder i SU tilføyer " jeg har følt meg helt fin i ny kjole i hele dag, nå føler jeg meg bare jævlig".

Som om påkledningen skulle være ett vern for å bli tatt for ei hore..

Nå ser jeg at Su har tatt selvkritikk på dette punktet: " vi var kanskje litt naive".

Det er fint ungdomspolitikere som er villig til å gå i seg selv offentlig er en sjelden vare.

Men utfordringen ligger i å gå litt lengre i analysen: undersøke hvorfor radikal feminisme har så vondt for å inkludere og lytte til de kvinnene som ikke erklærer seg selv som ofre.

Tenke igjennom hvorfor slike aksjoner ikke møtes av jubel fra de som trekker.

Hva med å lytte til de prostituerte først ?

Kan det hende at aksjonene og pressens oppfølgning ytterligere marginaliserer de som selger seg ?

Jeg vil påstå at prostitusjonsmiljø har blitt en kjønnspolitisk arena hvor de prostituerte selv bare blir tildelt rollen som negative eksempler.

De får verdi når de først fremstår som "angrende, gråtkvalte syndere" eller er ett objekt for rehabilitering..

Det sies at veien til helvete er brolagt med gode intensjoner.

Jeg skulle ønske at vi fikk en mer dyptgripende debatt om feminismens forhold til"hore/madonna" mytene.

Feminisme fortjener en diskusjon om vi, i det "godes tjeneste", forsetter å sette "hora" i skammekroken.

[Gjest fisk]

Problemet med denne loven er at den er i hovedsak fattet på bakgrunn av moral og et ønske om å se handlekraftig ut, snarere enn sunn fornuft og reflekterte avveininger.

Prostitusjon vil alltid eksistere. Vi kan kontrollere i hvilken form det forekommer, men ikke OM det forekommer.

Markedet vil aldri forsvinne; det vil alltid finnes menn (eller, i mindre grad, kvinner) med et sexbehov de ikke får tilfredsstilt på annet vis. Det er lett for oss som ikke føler behov for slike tjenester å definere disse som lavpannede undermennesker, tapere uten moral og samvittighet; hvorvidt de er det (jeg tror ikke det er så enkelt) er egentlig uinteressant. De eksisterer, og kommer alltid til å eksistere. Dermed kommer de som tapper dette markedet til å eksistere i en eller annen form også.

Feministbevegelsen i Norge har definert prostituerte som ofre, og horekunder som overgripere, noe jeg tror er et svært unyansert syn på saken. Fra det jeg ser av intervjuer med prostituerte er det da vitterlig flere som aktivt velger denne måten å tjene penger på, selv om de kunne tjent til livets opphold på annet vis uten nevneverdige vanskeligheter. Videre har nevnte bevegelse, hånd i hånd med kristen moralarv, påvirket opprettelse av lover som skal "regulere" prostitusjon. Desverre har regulering stått for forbud, visstnok for å gjøre det beste for de stakkars prostituerte.

Hva skjer om man forbyr en vare/tjeneste som er lett å "produsere" og innføre? Jeg vil trekke paralleller til prohibition-eraen i USA, hvor man forsøkte seg på å forby alkohol fullstendig. Man kan forstå motivasjonen bak det. Uheldigvis er det lett å brenne sprit, og når handel ikke kan foregå i det åpne skjer den i mørke bakgater. Kriminelle, ofte voldelige, ligaer som brant, transporterte og solgte sprit spratt opp som paddehatter over hele nasjonen.

Det samme skjer om man forbyr prostitusjon. Der den før skjedde i det åpne finner den i stedet sted i mørke kjellere, hemmelige leiligheter, osv osv - gjerne drevet av kyniske, hardbarkede kriminelle. Menneskesmugling av sexslaver blomstrer opp, da åpenlys prostitusjon av "selvstendige" prostituerte svinner hen (ingen horekunder vil arresteres og settes i gapestokk). Jeg tror vel neppe denne endringen er til de prostituertes fordel, og den kan vanskelig forsvares som mer human enn en form for begrenset legalisering.

Ironisk nok tror jeg det er halliklovgivningen som har skapt grobunn for menneskesmuglere og kriminelle bander som driver hallikvirksomhet, samt pågående nigerianske prostituerte på Karl Johann (og i andre hovedgater i større byer). Ja, prostitusjon er noe oss som ikke benytter det gjerne skulle sett forsvinne, men man må kunne være såpass pragmatisk at man ser dette ikke skjer ved et rent forbud.

Vi bør gå over til en lovgivning som tillater bordeller, med strenge regler og oppsyn mtp sykdom, mishandling av prostituerte, osv. Beskatt dem som all annen virksomhet. Bringer man prostitusjon ut i det åpne på denne måten tipper jeg vi slipper pågående gateprostituerte i like stor grad (dekk gjerne disse gjennom løsgjengeriparagrafen, som jeg mener må inn igjen i noe modifisert form), og livsgrunnlaget for menneskesmuglerne vil svinne hen - ihvertfall her til lands.

Når det gjelder SU har disse aldri slått meg som spesielt reflekterte. De ser kun på overflaten av samfunnet og definerer problemer og skisserer løsninger ut ifra førsteinntrykk, før de så hyler høyt i media, klistrer plakater på hver eneste bare overflate i byen, og arrangerer prangende men impotente (heh) demonstrasjoner. De mener vel, men fremstår mer som febrilsk ungdomsopprør enn politisk parti. Mye av det samme kan forsåvidt sies om mange andre ungdomspartier - de fleste er radikale og korttenkte som unge, for så å modereres noe etter hvert som vi gjør oss flere erfaringer. Men SU er mer utagerende enn de fleste.

[Gjest Gjestdeluxe]

Ja, dette var langdryge innlegg. Dere har begge lest "Albertine"?

Prostitusjon håndteres på en praktisk og realistisk måte i Nederland.

Endret 23. mai 2009 av Gjestdeluxe

[robotkalle]

Problemet med denne loven er at den er i hovedsak fattet på bakgrunn av moral og et ønske om å se handlekraftig ut, snarere enn sunn fornuft og reflekterte avveininger.

Prostitusjon vil alltid eksistere. Vi kan kontrollere i hvilken form det forekommer, men ikke OM det forekommer.

Markedet vil aldri forsvinne; det vil alltid finnes menn (eller, i mindre grad, kvinner) med et sexbehov de ikke får tilfredsstilt på annet vis. Det er lett for oss som ikke føler behov for slike tjenester å definere disse som lavpannede undermennesker, tapere uten moral og samvittighet; hvorvidt de er det (jeg tror ikke det er så enkelt) er egentlig uinteressant. De eksisterer, og kommer alltid til å eksistere. Dermed kommer de som tapper dette markedet til å eksistere i en eller annen form også.

Feministbevegelsen i Norge har definert prostituerte som ofre, og horekunder som overgripere, noe jeg tror er et svært unyansert syn på saken. Fra det jeg ser av intervjuer med prostituerte er det da vitterlig flere som aktivt velger denne måten å tjene penger på, selv om de kunne tjent til livets opphold på annet vis uten nevneverdige vanskeligheter. Videre har nevnte bevegelse, hånd i hånd med kristen moralarv, påvirket opprettelse av lover som skal "regulere" prostitusjon. Desverre har regulering stått for forbud, visstnok for å gjøre det beste for de stakkars prostituerte.

Hva skjer om man forbyr en vare/tjeneste som er lett å "produsere" og innføre? Jeg vil trekke paralleller til prohibition-eraen i USA, hvor man forsøkte seg på å forby alkohol fullstendig. Man kan forstå motivasjonen bak det. Uheldigvis er det lett å brenne sprit, og når handel ikke kan foregå i det åpne skjer den i mørke bakgater. Kriminelle, ofte voldelige, ligaer som brant, transporterte og solgte sprit spratt opp som paddehatter over hele nasjonen.

Det samme skjer om man forbyr prostitusjon. Der den før skjedde i det åpne finner den i stedet sted i mørke kjellere, hemmelige leiligheter, osv osv - gjerne drevet av kyniske, hardbarkede kriminelle. Menneskesmugling av sexslaver blomstrer opp, da åpenlys prostitusjon av "selvstendige" prostituerte svinner hen (ingen horekunder vil arresteres og settes i gapestokk). Jeg tror vel neppe denne endringen er til de prostituertes fordel, og den kan vanskelig forsvares som mer human enn en form for begrenset legalisering.

Ironisk nok tror jeg det er halliklovgivningen som har skapt grobunn for menneskesmuglere og kriminelle bander som driver hallikvirksomhet, samt pågående nigerianske prostituerte på Karl Johann (og i andre hovedgater i større byer). Ja, prostitusjon er noe oss som ikke benytter det gjerne skulle sett forsvinne, men man må kunne være såpass pragmatisk at man ser dette ikke skjer ved et rent forbud.

Vi bør gå over til en lovgivning som tillater bordeller, med strenge regler og oppsyn mtp sykdom, mishandling av prostituerte, osv. Beskatt dem som all annen virksomhet. Bringer man prostitusjon ut i det åpne på denne måten tipper jeg vi slipper pågående gateprostituerte i like stor grad (dekk gjerne disse gjennom løsgjengeriparagrafen, som jeg mener må inn igjen i noe modifisert form), og livsgrunnlaget for menneskesmuglerne vil svinne hen - ihvertfall her til lands.

Når det gjelder SU har disse aldri slått meg som spesielt reflekterte. De ser kun på overflaten av samfunnet og definerer problemer og skisserer løsninger ut ifra førsteinntrykk, før de så hyler høyt i media, klistrer plakater på hver eneste bare overflate i byen, og arrangerer prangende men impotente (heh) demonstrasjoner. De mener vel, men fremstår mer som febrilsk ungdomsopprør enn politisk parti. Mye av det samme kan forsåvidt sies om mange andre ungdomspartier - de fleste er radikale og korttenkte som unge, for så å modereres noe etter hvert som vi gjør oss flere erfaringer. Men SU er mer utagerende enn de fleste.

Dette er en blåkopi av noe jeg har skrevet tidligere, som gjest???

Spiller ingen rolle.

Pipe dreams.