Kilder inne i teksten

[Gjest Gjest]

Holder på med en oppgave og fikk beskje av læreren min om at jeg måtte huske å ta med kildehenvisninger inne i teksten! Det er jo greit når det er direkte sitat, men når jeg har skrivd over en side som er fra en eller to bøker, trenger jeg virkelig å ha sitat inne i teksten da??

[Rosalie]

Ja

[Gjest Faerie]

Har du tatt avskrift av en bok, er det det du mener? Eller har du referert det som står i bøkene? Hvis du skriver om en teori eller lignende og har informasjon om den teorien fra ei bestemt bok skal du vise til den boka i teksten for eksempel ved hjelp av fotnote eller en parentes med årstall for utgivelsen av boka og navn på forfatteren.

[Gjest Gjest]

jeg har selvfølgelig ikke tatt avskrift men store deler av teksten min er hentet fra et par bøker.. Når det til sammen er ca 2 sider om ikke mer kun fra disse to bøkene syns jeg det blir litt rart med kildehenvisning. Men holder det da at jeg har de etter teksten eller må jeg ha det flere steder inne i selve teksten? *confused*

[Gjest Gjest]

Etter tekst i din oppgave skriver du referanse i parantes (Eriksen 2002: 35).

Etternavn, årstall og sidetall. Eventuelt i visse tilfeller kutt ut sidetallet. Ditt institutt skal ha retningslinjer med eksempler for kildehenvisninger. Henvend deg i resepsjonen og be om å få en kopi.

[juliane]

Alt i oppgaven som ikke er dine egne tanker skal ha kildehenvisning inne i teksten. Absolutt alt. Jeg regner med du har brukt teori fra de to bøkene du snakker om litt om hverandre? Hver gang du "bytter" kilde må du også føre henvisning inne i teksten, selv om du bare har skrevet en eneste setning hentet fra den aktuelle kilden. Husk også å føre hvor i boka du har funnet informasjonen, så lenge det ikke er snakk om bokas generelle ide/en sammenfatning av det hele boka handler om. Sensor skal kunne finne stedet du har tatt informasjonen fra i løpet av ti sekunder.

Hvis du har to sider fra kun en eneste bok ville jeg skrevet henvisning etter hvert naturlige avsnitt.

Du bør lære deg å skrive kildehenvisninger med en gang, så slipper du å gå gjennom bøkene etter at oppgaven er ferdig på desperat leting etter akkurat det utsagnet du brukte. Da sparer du masse tid.

Lykke til!

[Pingting]

jeg har selvfølgelig ikke tatt avskrift men store deler av teksten min er hentet fra et par bøker.. Når det til sammen er ca 2 sider om ikke mer kun fra disse to bøkene syns jeg det blir litt rart med kildehenvisning. Men holder det da at jeg har de etter teksten eller må jeg ha det flere steder inne i selve teksten? *confused*

Det er slett ikke rart å ha kilder flere steder i teksten, det er slik det skal være. Kildehenvisninger brukes først og fremst for å vise hva som bygger på andres arbeid og argumenter, og hva som er ditt eget tankearbeid. Det er viktig å referere riktig, slik at man ikke gir inntrykk av at man fremstiller andres arbeid som sitt eget. Videre skal man vise i teksten hvilke kilder man har brukt.

Juliane sitt poeng om å referere etterhvert er veldig godt, jeg har selv sitti siste natta før innleveringer og desperat lett gjennom et førtitalls artikler etter én setning. Ikke gå i samme fella - lær deg gode vaner nå!

[Kirby]

Google 'Harvard style' eller noe i den duren.

[Gjest Coarvi]

Jeg drar opp denne litt fordi jeg lurer litt på hvordan man gjør dette med kildehenvisning i teksten. Har sett på skolens nettsider der det står litt, men det står ikke akkurat så veldig utfyllende om hvordan man gjør dette med kildehenvisning.

Men altså, når en tekst består av både fakta/informasjon jeg har fått fra en bok, og egne tolkninger/meninger om hverandre, hvordan refererer man til kilden i teksten da?

La oss si at jeg bruker en bok skrevet av Per Blomst, som omhandler blomsterplukking, og jeg skal skrive en oppgave om dette, der jeg drøfter hvordan det fungerer i en viss sak. Hvordan gjør jeg det?

Blomsterplukking bør helst foregå på dagtid mens sola skinner (Nordmann, 2007, s. 3). Av casen kan vi se at medlemmene valgte å plukke blomstene på nattestid, og dette kan vi anta er grunnen til at de fikk problemer med å plukke de riktige blomstene da blablabla (altså egne tolkninger og drøftinger). Videre vet vi derimot at i visse områder av landet er blomsterplukking, av visse sorter, best på den mørkeste tida av døgnet, da blomstene ikke biter på denne tiden (Nordmann, 2007, s. 4).

Skal jeg fortsette sånn i all evighet? Løser nemlig en case der det er mye teori og drøfting om hverandre og synes det blir merkelig å referere til boka hver gang det er en teori eller en mening forfatteren har, for da blir jo flyten i teksten helt elendig?

Og sitter dere og finner fram hvor i boka teorien står når dere skriver slike oppgaver? Jeg husker jo det meste av teorien fra før av og trenger strengt tatt ikke se i boka for å løse casen (det er snakk om ganske logiske teorier - som at saltvann smaker salt, men noen synes det er godt likevel), men må jeg likevel ha kildehenvisning på alt?

Er ganske vanskelig dette når man ikke har hatt noe veiledning om dette, er liksom litt annerledes fra norskstilene i videregående...

[Gjest Gjest]

Når du bruker en kilde flere steder i samme teksten, så trenger du ikke referere til kilden hver bidige gang. Da blir det, som du sier, vanskelig å lese. Referer til den i de viktigste stedene du bruker den.

Det er ikke nødvendig å føre opp sidetall på kilder. Det holder å referere til artikkelen/boken/kapitlet du fant det i.

Det er ganske vanlig å ha en liste over kilder bakerst i arbeidet. Da kan du la hver kilde ha et nr, og bare bruke dette nummeret når du referer til arbeidet (f.eks. [1]), evt. kan du gi kildene et kort navn av typen [sol93] om du referer til en artikkel av Solomon utgitt i 1993.

[Gjest Coarvi]

Når du bruker en kilde flere steder i samme teksten, så trenger du ikke referere til kilden hver bidige gang. Da blir det, som du sier, vanskelig å lese. Referer til den i de viktigste stedene du bruker den.

Det er ikke nødvendig å føre opp sidetall på kilder. Det holder å referere til artikkelen/boken/kapitlet du fant det i.

Det er ganske vanlig å ha en liste over kilder bakerst i arbeidet. Da kan du la hver kilde ha et nr, og bare bruke dette nummeret når du referer til arbeidet (f.eks. [1]), evt. kan du gi kildene et kort navn av typen [sol93] om du referer til en artikkel av Solomon utgitt i 1993.

Hmm, ok, så jeg må bare bruke fornuften og avgjøre hvor det er viktig å referere til kilden og ikke? Har fått beskjed fra lærer om at det er viktig å vise til hvilken side kilden er fra slik at de kan gå tilbake og dobbeltsjekke det, så derfor så jeg for meg at jeg måtte referere hver gang, men samtidig kan jeg ikke tro at det skal være meningen heller... Det blir jo bare rot?

Hvordan gjør man det på eksamen da? Memorerer forfatternavnene på alle bøkene? Man bruker jo det man har lært fra pensum da og, bare at man da faktisk KAN det, uten å måtte slå det opp i en bok? Er jo ofte snakk om selvfølgeligheter alle vet innenfor dette fagfeltet, så jeg synes det er snodig å bruke så mye kilder, men samtidig forstår jeg jo godt hvorfor det skal gjøres også...

Takk for svar:)

[Gjest Gjest]

Du følger de reglene din skole pålegger deg. Om de vil ha sidetall, så har du med sidetall.

På eksamen trenger du ikke oppgi kilder.

[ninuska_]

Hvis lærer har sagt det er viktig med sidetall, så har du med det. Det varierer litt fra felt til felt, så vidt jeg vet.

Vi trenger ikke ha med sidetall, med mindre vi siterer en setning direkte. Ellers er det kun (Navn, årstall) som gjelder.

[Malibulita]

Jeg syns det er greit å presentere teorien fra boka først, så drøfte mitt eget tilfelle etterpå. Da sorterer du på en måte sånn at du ikke trenger å skrive kilder etter annenhver setning, hvis du skjønner hva jeg mener.. med ditt eksempel:

I følge Nordmann bør blomsterplukking bør helst foregå på dagtid mens sola skinner. I enkelte områder er plukking av visse sorter blomster derimot best å gjennomføre på den mørkeste tida av døgnet, på grunn av blomstene ikke biter da (Nordmann 2007: 3-4). Av casen kan vi se at medlemmene valgte å plukke blomstene på nattestid, og dette kan vi anta er grunnen til at de fikk problemer med å plukke de riktige blomstene da blablabla.

[Gjest Gjest_Ellen_*]

En huskeregel i forhold til kildehenvisning er at tanker/kunnskap som regnes som allmene (f.eks "himmelen er blå") ikke trenger å ha kildehenvisning.

Bruker du derimot tanker du ikke selv ha tenkt eller ikke har grunnlag for å vite, eller kommer med en kontroversiell påstand, så er det greit å henvise til hvor dette kommer fra.

Fra UiO sine nettsider:

Det meste av det vi tenker og mener har vi et eller annet sted fra. Å ha litteraturreferanser til alt er umulig. Allment kjente opplysninger og synspunkter trenger ingen litteraturreferanser, til mindre allment kjente de er, til viktigere er det med referanser.

(...)

I skriftlige arbeider legges det vekt på ryddighet og åpenhet med hensyn til litteraturbruk. Leseren skal umiddelbart kunne forstå hva som er studentens egne tanker og hva som er hentet fra andre og fra hvem. Ved hjelp av litteraturlista skal leseren kunne finne fram til kildene, og selv kunne etterprøve om studentens slutninger er holdbare.

( http://www.uio.no/.../h08/Retnings...0r%C3%A5d-1.doc )

Det finnes ulike referansesystemer. Harvard og APA er populære på universitets- og høyskolenivå, men det viktigste er uansett at du skriver opp alle bøker, artikler etc. du har hentet noe fra (enten det er sitater eller konklusjoner og tanker) i en egen litteraturliste, og at du i selve teksten setter en parentes eller fotnote og henviser til den aktuelle boken/artikkelen.

Henviser du til en nettsiden, så legg ved link og skriv datoen du hentet informasjonen derfra (siste er veldig viktig, fordi nettsider lett kan forandres eller også tas av nettet).

[Gjest Linnea]

Som andre her har nevnt, skoler kan ha ulike standarder.

På universitetet jeg går bruker de APA style.. Det finner du på google, f.eks hvis du har hentet fra nett, artikkel på web, artikkel i avis, bok etc, akkurat hvordan du skal referere til de respektive kildene.

Har fått streng beskjed fra første stund at viser vi ikke til kilder og skriver de i noe annet enn APA style så blir ikke innleveringen evaluert og regnes som stryk.

Bare å venne seg til det hvis man skal skrive akademiske saker, men alt skal jo siteres der man har tatt det fra. =) Respekt til den som gjorde research eller kom opp med teorien etc.

[Sheenaca]

Men kan dere ikke bare bruke fotnoter? Det får vi lov til enda, på universitetsnivå. Da kan man kildehenvise seg blå uten at teksten blir vanskelig å lese, for fotnotene vises jo bare som bittesmå tall i teksten.

[Gjest Gjest_Anéa_*]

Har fått streng beskjed fra første stund at viser vi ikke til kilder og skriver de i noe annet enn APA style så blir ikke innleveringen evaluert og regnes som stryk.

Det som selvfølgelig er viktig, er å bruke ett system konsekvent, og ikke blande referansesystemer. Også enig i at mangel på kildehenvisning kan gi stryk. Men:

Du har selv lov til å velge hvilket referansesystem du vil bruke - velger du noe annet enn APA kan det ikke under noen omstendigheter føre til at du stryker! Høres ut som om enten du eller skolen har misforstått noe der.

Senere vil du kanskje oppdage at valg av referansesystem er viktig. Vil du f.eks.bli publisert i visse magasiner, kan de ha krav til standard som alle bidragsytere må følge. Her kan du få refusert teksten om du ikke følger den oppgitte standarden. Men igjen: det kan ikke føre til stryk på universitetsnivå, så lenge du er konsekvent med systemet du bruker.

[ninuska_]

Men kan dere ikke bare bruke fotnoter? Det får vi lov til enda, på universitetsnivå. Da kan man kildehenvise seg blå uten at teksten blir vanskelig å lese, for fotnotene vises jo bare som bittesmå tall i teksten.

Vi har ikke lov til å bruke fotnoter, kun (forfatternavn, årstall) inni teksten. Man bør følge det lærer/professor har sagt, ikke bruke et referansesystem fordi det er lettere å bruke - jeg skulle gjerne brukt fotnoter, men men

Endret 21. oktober 2009 av ninuska_

[Gjest Wolfmoon]

Mye rart ute og går om kilder. Nå skal forsåvidt ikke jeg prøve og gi noen klare svar, jeg må slå det opp for hver gang, men uio sine sider har iallefall en oversikt over bruk av tre forskjellige referansemetoder. Den kan man finne her. Man bør imidlertid sjekke at det systemet man vil bruke, samsvarer med de krav foreleser har satt. Hvilke system som er meste vanlig varierer ofte med hvilket fagområde det er, f.eks. vil humanistiske fag ofte skille seg fra f.eks. fysikk også når det gjelder siteringsmetoder.

Endret 21. oktober 2009 av Wolfmoon