Spør du ofte andre om råd?

[mentor`n]

spørsmålet står ovenfor.

får du god råd generelt eller ønsker du å få bedre råd for livet ditt med store og små problemer?

[mentor`n]

jeg mener altså, spør dere mamma om råd eller venninner, søstre, fedre, samboeren/kjæresten....

har dere tatt imot råd og hva skjedde i så fall da?

ble ting verre og ble dere sure på den som ga rådet?

jeg har flere ganger tatt imot dårlige råd og ble sur på den personen som ga råd...

[MissStiles]

Jeg spør venner om råd når det gjelder gutter, familie osv. Foreldrene spør jeg om råd når det gjelder litt mer alvorlige ting, som f.eks. penger, skole, jobb osv.

Jeg tror/håper jeg er flink til å gi råd men jeg er ikke sikker. Håper vennene mine synes det. Ofte når jeg spør om råd, så forventer jeg å få et svar som jeg kanskje har funnet ut selv. Men jeg vil ha det bekreftet. Ikke alltid man blir så fornøyd da, men det har man kanskje seg selv å skylde på. Men men.. Jeg blir aldri sur på noen om jeg får et dårlig råd om noe. Det blir bare feil.

[Gjest Cipheria]

Finner det meste på internett =o)

Når det gjelder litt større ting, der eg sitter heilt fast, så brukar eg å spørje folk rundt meg. Men desse personane fortel meg som oftast det eg vil høyre, eller dei lar vere å sei noko fordi dei trur dei kjem til å påverke meg alt for mykje. Eigentleg vil eg berre ha mest mogleg feedback. Då veit at eg ser alle sidene slik at valet blir riktig. Så det kan vere litt frustrerande at dei held inne fordi dei vil vise omsyn, dei gjer jo eigentleg det motsette.

Personane variera, er som regel dei nærmaste vennane mine eller mor mi. Eller kven som skulle ha kunnskap på akkurat det område.

Å spørje kva som skjedde etter å ha tatt imot råd er jo litt håplaust. Det kjem jo heilt an på situasjonen. Men sidan eg brukar vurdere alle alternativ, så har det ikkje skjedd noko katastrofalt hittil. Vil påstå at eg har relativt god "konsekvensforståelse", så eg får som regel ingen overraskingar. Forbred deg på det verste, håp på det beste.

Skuldar ikkje på andre når eg tar dårlege val.

[mentor`n]

ok. men har du noen gang ønsket deg å kjenne en vis gammel mann el kvinne, som garantert gir deg det riktige rådet? sånn som man ser i filmer?

[Gjest Gjest]

ok. men har du noen gang ønsket deg å kjenne en vis gammel mann el kvinne, som garantert gir deg det riktige rådet? sånn som man ser i filmer?

Det hadde jo såklart vært kjekt å kjenne et orakel som alltid visste rett svar. Men jeg har ikke gått rundt og drømt om det, fordi det er urealistisk.

Jeg spør ofte venner og familie om råd, men jeg tar det som nettopp råd og ikke en ordre. Derfor bruker jeg likevel min egen vurderingsevne for å avgjøre hva som blir mest riktig for meg. Men det er greit å høre andres meninger før man bestemmer seg.

Jeg gir også ofte råd til venner og familie. Men på samme måte som jeg ikke følger alle råd jeg får så forventer jeg ikke at andre skal følge mine råd.

[Vera Vinge]

Nei, jeg spør sjelden andre om råd til viktige ting. Jeg tenker at jeg kjenner meg selv best, og vet hva som er best for meg. Det betyr imidlertid ikke at jeg syns det er feil å be om råd. Men jeg er nok selv ganske opptatt med å klare meg selv og stole på min egen magefølelse.

Når det gjelder mindre viktige og mer praktiske ting, kan jeg gjerne spørre om råd (f.eks. om noen har ferietips, vet om et sted jeg kan kjøpe noe osv).

[Gjest Gjest]

Jeg spør veldig ofte andre om råd, og da spesielt mennesker som har levd en stund. De har i de fleste tilfeller mye erfaring å dele med andre.

Det er ikke alltid nødvendig å finne opp hjulet på nytt.