Mistrivsel på jobb

[Gjest Imsdal]

Jeg mistrives så i jobben min at jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Hver dag gruer jeg meg så at jeg er helt fortvila, noen ganger må jeg beherske meg så jeg ikke begynner å grine.. Jeg prøver å bite tennene sammen å komme meg gjennom det, men noen ganger kommer jeg meg ikke opp av senga, føles som jeg ikke har energi nok til å reise meg. Har en del fravær fra etter jul, pga dette.

Sa opp jobben for en stund siden, og skal slutte i midten av juli, da skal jeg skifte retning totalt. Gikk litt bedre en stund da, for da viste jeg at jeg så slutten på det, men nå føles det så uendelig lenge til. Og siden jeg skal slutte er det liksom ikke vits i å ordne opp mistrivselen på jobb, og jobben vil ikke gjøre noe med det som er det største og mest åpenbare problemet her siden jeg skal slutte.

Er vanskelig å sette ord på alle problemene, men et av de største er at jeg ikke får arbeidsoppgaver, høres kanskje forlokkende ut å ikke ha så mye å gjøre på jobb, men det er helt pyton. Føles som de tenker at jeg ikke er flink nok eller smart nok til å få flere arbeidsoppgaver. Jeg har sagt fra til alle mulige at jeg har mye ledig tid, men allikevel så sitter jeg her. Var arbeidsledig en periode for et par år siden, og bortsett fra usikkerheten og økonomiske bekymringer sitter jeg med samme følelsen, av å være unyttig.

De få oppgavene jeg har er slike oppgaver ingen andre gidder å ta, føles som min arbeidsplass er en plass de bare kan hive fra seg oppgaver de selv ikke gidder å ta..

Det hjelper ikke på situasjonen at det er et veldig dårlig miljø her, her baksnakkes det, konfliktskye og dårlige ledere og sjefer.. Har tatt opp problem med både arbeidsoppgaver og dårlig miljø med sjefen, men han ser ikke problemet og vil ikke gjøre noe med det (Dårlig miljø er et kjent problem her, ikke bare jeg som synes det..). Var inne til samtale med ene sjefen en dag, og en halvtime senere står han og legger ut som samtalen vi hadde til en annen kollega, der han la ut om personlig informasjon om meg..

Min nærmeste leder er humørsyk, ofte er alt galt, om jeg gjør ting slik h*n ha sagt, så er det garantert at dette er helt feil dagen etter. Heldigvis har jeg kunnet konfrontere henne med div. mail og beskjeder hun har gitt på lapper, men det burde jo ikke være slik at man må dokumentere enkle beskjeder med sin overordnede?

Har en del plager med allergi som forverres når det er varmt, bla. så er jeg allergisk mot noen store planter de skulle ha inne på min arbeidsplass (!), og det var kjempevamt her (+ /- 30 grader). Bedriftshelsetjenesten var her og vurderte arb.plassen min, og gjorde noe med problemene, noe som var helt supert, men dette bli kommentert minst en gang i uka at de måtte hive ut de fine plantene og her kommer hun som er ny og får fikset på inneklimaet, mens de som har jobbet her i mange år har holdt ut..

Tidligere var jeg ganske aktiv og var mye ute etter jobb, nå orker jeg liksom ingenting, går bare og gruer meg til jobb igjen.. Humøret mitt er et helvete om dagen, og det skal ingenting før jeg begynner å grine. Senest i helga kjente jeg tårene bare presset på, og jeg gjemte meg på do til det roet seg.. ikke engang samboeren min vet at det er så ille..

Er det noen som har eller har hatt det slik? Er bare litt over 2 mnd igjen, men det føles så uendelig lenge til. Har tenkt på om jeg kunne blitt sykmeldt, men jeg er redd for å bli avvist, er jo ikke som om jeg er dødssyk, men det går jo utover hele hverdagen min.

[Gjest Gjest]

jeg har det slikt også.

ofte blir det verre når man vet at man skal slutte.

prøv å fortelle deg selv at det er helt greit og fint på jobben. prøv å senke skuldrene og drit i det.

du fokuserer sikkert mye på alt det negative og siden du ikke har noe å gjøre har du ennå mer tid til disse tankene.

kanskje gjør noe hyggelig for en kollega?! bare sånn uten grunn.

vær hyggelig men likegyldig.

bra at du har ordnet noe nytt for deg selv til høsten. lykke til!

[Gjest Gjest]

Kan du ta ut ferie eller har noe avspasering til gode som du kan ta ut i oppsigelsestiden?

Jeg vet akkurat hvordan du har det, jeg har det (om mulig) enda verre. Slutter 1.juli, og teller dager akkurat nå. Så jeg vet at 2 måneder kan føles som en evighet! Jeg skal ha litt ulønnet ferie i den perioden - ikke smart økonomisk selvfølgelig, men alt hjelper!

Synes i alle fall at du skal snakke med legen din om dette. Selv føler jeg at min situasjon er på grensa til en sykemelding, men jeg har måttet komme opp i et tablettforbruk som er helt vill pga store smertert, driver med litt lett selvskading, spyr av angst, har lagt på meg mange kilo pga trøstespising etc. Men dagens sykemeldingsregler er strenge, og 2 måneder er lenge å være sykemeldt. Hvis du hadde fått en kortere sykemelding (1-2 uker), slik at du hadde kunnet komme deg litt ovenpå igjen, hadde det hjulpet, tror du?

[Donpedro]

Kan du spørre om å få gå før? (Altså slutte i jobben for godt før du egentlig skal)

Endret 18. mai 2009 av Donpedro

[Gjest Imsdal]

Kan du ta ut ferie eller har noe avspasering til gode som du kan ta ut i oppsigelsestiden?

Jeg vet akkurat hvordan du har det, jeg har det (om mulig) enda verre. Slutter 1.juli, og teller dager akkurat nå. Så jeg vet at 2 måneder kan føles som en evighet! Jeg skal ha litt ulønnet ferie i den perioden - ikke smart økonomisk selvfølgelig, men alt hjelper!

Synes i alle fall at du skal snakke med legen din om dette. Selv føler jeg at min situasjon er på grensa til en sykemelding, men jeg har måttet komme opp i et tablettforbruk som er helt vill pga store smertert, driver med litt lett selvskading, spyr av angst, har lagt på meg mange kilo pga trøstespising etc. Men dagens sykemeldingsregler er strenge, og 2 måneder er lenge å være sykemeldt. Hvis du hadde fått en kortere sykemelding (1-2 uker), slik at du hadde kunnet komme deg litt ovenpå igjen, hadde det hjulpet, tror du?

Høres ut som du har det verre en meg gitt, håper du får hjelp for det du sliter med Trivsel er viktigere enn penger, selvfølgelig! Du har nok mer en god nok grunn til å bli sykmeldt vil jeg tro, uansett hvor strenge reglene er i dag. Arbeidsforholdene skal ikke gå på helsa løs. Håper det ordner seg for deg!

Ville nok hjulpet om jeg kunne fått sykemelding i feks 2 uker, men samtidig blir det bare å utsette problemet. De er så utrolig ufine når jeg kommer tilbake etter å ha vært syk, så det blir som en ond sirkel. Om jeg feks er syk en onsdag og torsdag, så gruer jeg meg så til å komme tilbake til jobb at jeg er hjemme fredag og. Og jobben skjønner jo ikke at det er pga dem, men tror jeg bare skulker (alle jenter som er under 35 år er jo aldri syke, de skulker jo bare.)

Kan du spørre om å få gå før? (Altså slutte i jobben for godt før du egentlig skal)

Jeg kan kanskje gå max en uke tidligere, har med oppsigelsestiden min å gjøre. De tar ikke så mye hensyn til meg akkurat, så jeg føler ikke så mye for å ta hensyn til de for å ha det helt forferdelig i 2 mnd

[Gjest Gjest]

Jeg kan kanskje gå max en uke tidligere, har med oppsigelsestiden min å gjøre. De tar ikke så mye hensyn til meg akkurat, så jeg føler ikke så mye for å ta hensyn til de for å ha det helt forferdelig i 2 mnd

Hæ? Dere står da fritt til å avtale at du får gå før dersom arbeidstaker og arbeidsgiver er enige!

[Pjukset]

Jeg var i samme situasjon, jobbet på et sted med et helt forferdelig arbeidsmiljø, så det endte med at jeg fant meg ny jobb. Jeg hadde også problemer med tanken på å være der i 3 mnd, for hver dag ble jeg mer og mer utslitt. Jeg tok et møte med sjefen/personal og forklarte hvordan jeg hadde det, og at det var til mitt og bedriftens beste at jeg fikk gå før tiden. Det gikk fint med noen betingelser vi begge ble enige om. Jeg tok møtet umiddelbart etter innlevert oppsigelse.

Hvis du er 100% demotivert og sliter deg gjennom arbeidsdagen så utfører du ikke et godt arbeid, så kanskje arbeidsgiveren din syns det er bedre at du får gå f.eks 1 mnd før fremfor at du skal bli utslitt å gjøre en dårlig jobb/havne i sykemelding. Ikke kom med trussler, men forklar hvordan du har det. Ta med en tillitsvalgt på møtet.

[Mermaid Blues]

Du kan jo prøve å snakke med legen din om det, hvis du er ærlig og forteller det som det er, skal du ikke se bort fra at du kan få en sykemelding. Om ikke annet, så hvertfall en eller to uker, så du får slappet av litt.

Håper det ordner seg

[Mermaid Blues]

(alle jenter som er under 35 år er jo aldri syke, de skulker jo bare.)

Merkelig oppfatning det der - jeg har også vært borti den med en tidligere arbeidsgiver. Jeg skadet ryggen min ganske stygt i en ulykke på jobb og etter å ha tatt røntgenbilder viste det seg at jeg hadde en liten skiveutglidning i korsryggen som følge av ulykken. Da fikk jeg beskjed av sjefen om at jeg var for ung(!) til å få skiveutglidning, så han mente sykemeldingen min var skulk! Jeg var 21, og vet at slike plager ofte rammer litt eldre kropper, men det var jo en ulykke.

Blir litt som å si til en uheldig utforkjører på 19 med beinbrudd at neida, beinet ditt ble ikke brukket da du kjørte inn i skauen i slalombakken - du er jo alt for ung til å brekke foten!

Får så lyst til å riste sånne folk og forklare med store bokstaver at sykdom og plager ikke er aldersbestemt!

[Gjest Gjest]

Forstår deg godt - og kjenner meg igjen. Been there - i stort privat selskap.

Ja, du kan langtidssykemelde deg. Først kort, så kan den forlenges.

Dårlige arbeidsforhold: elendig opplæring, dårlig oppfølging, dårlig kjemi, ekskludering, ingen avdelingsmøter, ingen drøfting og diskusjoner, lite prat om annet enn jobb, klikkete grupperinger (få spør om du er klar for lunch), osv. fører gjerne til mistrivsel - og da kan man sykemelde seg fordi man føler seg kvalm før man skal på jobb, og bare venter på å komme hjem når man først er på jobb.

[Gjest Gjest]

Forstår deg godt - og kjenner meg igjen. Been there - i stort privat selskap.

Ja, du kan langtidssykemelde deg. Først kort, så kan den forlenges.

Dårlige arbeidsforhold: elendig opplæring, dårlig oppfølging, dårlig kjemi, ekskludering, ingen avdelingsmøter, ingen drøfting og diskusjoner, lite prat om annet enn jobb, klikkete grupperinger (få spør om du er klar for lunch), osv. fører gjerne til mistrivsel - og da kan man sykemelde seg fordi man føler seg kvalm før man skal på jobb, og bare venter på å komme hjem når man først er på jobb.

Har du jobbet på "min" tidligere arbeidsplass ?

Huff så skremmende like erfaringer jeg sitter med.

Ble selv sykemeldt ut oppsigelsestiden pga. uholdbar situasjon på jobben.

Ventet desverre til jeg var fullstendig utbrent -før- jeg sa opp. Så da ting toppet seg i oppsigelsestiden (trakkasering, utfrysing bla.) falt jeg fulstendig sammen. Maktet ikke engang -tanken- på å være på jobb en dag lengre.

Gikk til legen og forklarte situasjonen, han forsto heldigvis. (kanskje ikke så vanskelig å forstå for legen siden jeg knapt nok klarte si navnet på bedriften før alt stoppet opp og tårene fosset) Huff.. er glad jeg er ferdig på det stedet der.

Ikke vent til du er helt utkjørt. Det tar så tid å komme seg opp igjen å få energien tilbake til å klare en ny jobb etterpå.

[Gjest Illiya]

Når jobben går på helsa løs, er det grunnlag for sykemelding ja. Høres ut som du bør komme deg til legen og fortelle hvordan du har det.

Ingen burde ha det så fælt på jobb at de gruer seg og er kvalme. Mange ville oppsøkt lege og fått sykemelding lenge før deg. Så kom deg avgårde!

[Gjest Gjest_Nefer_*]

Når jobben går på helsa løs, er det grunnlag for sykemelding ja. Høres ut som du bør komme deg til legen og fortelle hvordan du har det.

Ingen burde ha det så fælt på jobb at de gruer seg og er kvalme. Mange ville oppsøkt lege og fått sykemelding lenge før deg. Så kom deg avgårde!

Jeg jobbet i en bokhandel-kjede, og oppdaget etter noen få dager etter at jeg hadde begynt, at sjefen var mildt sagt ikke noe trivelig å ha med å gjøre. Det ble til slutt så ille at jeg måtte løpe ut på toalettet og gråte, jeg grudde meg sånn til å dra på jobb at jeg ble fysisk syk (ting slår alltid ut fysisk på meg om jeg mistrives med noe, blir alltid syk med feber og hele pakka. Noe som i grunn er praktisk i forhold til sykemelding). Jeg ringte til slutt ledelsen i denne butikk-kjeden. De sa jeg kunne gå på dagen og slapp oppsigelsestiden. Desverre har fortsatt denne butikksjefen en utrolig stor gjennomfart av ansatte på den stillingen jeg hadde. Få som vil bli når de skjønner hvordan hun er.

[Gjest Gjest_Nefer_*]

Se bort fra sitering i forrige innlegg

[Rosalie]

Å bli sykemeldt pga mistrivsel er drøyt. Ja, det er utrolig kjipt å ikke få nok å gjøre, men har man sagt opp så må man regne med at man vil slite med å få nye oppgaver. Og har ikke folk spesielt mye for mye å gjøre, gjør de naturligvis jobben sin selv.

Du får be om å få gå før oppsigelsestiden er over. Det er den reale måten å gjøre det på. Hvis ikke får du gå på jobb.

[Gjest Gjest]

Jeg har hatt det dårlig på skolen siden 5 klasse.. jeg kan lissm ikke bare gå til læreren og si: "du jeg liker meg ikke her så jeg bli hjemme"

[Pjukset]

Å bli sykemeldt pga mistrivsel er drøyt. Ja, det er utrolig kjipt å ikke få nok å gjøre, men har man sagt opp så må man regne med at man vil slite med å få nye oppgaver. Og har ikke folk spesielt mye for mye å gjøre, gjør de naturligvis jobben sin selv.

Nå kommer det jo an på hva som er årsaken til mistrivsel. Det finnes mistrivsel som bunner i langt mer alvorlige ting enn "jeg har for lite å gjøre".

[Rosalie]

Nå kommer det jo an på hva som er årsaken til mistrivsel. Det finnes mistrivsel som bunner i langt mer alvorlige ting enn "jeg har for lite å gjøre".

Naturligvis, men folk har lett for å sykmelde seg fordi det er kjipt på jobb og dårlig miljø. Folk har generelt litt for lett for å gi opp og ikke bite tennene sammen?

Hadde man tatt opp noe slikt med foreldregenerasjonen vår, hadde de med stor sannsynlighet sett rart på deg, og bedt deg bite tennene sammen. For slik er livet, og de aller fleste vil ha det slik i en eller annen jobb i løpet av livet.

[Gjest Gjest]

Naturligvis, men folk har lett for å sykmelde seg fordi det er kjipt på jobb og dårlig miljø. Folk har generelt litt for lett for å gi opp og ikke bite tennene sammen?

Hadde man tatt opp noe slikt med foreldregenerasjonen vår, hadde de med stor sannsynlighet sett rart på deg, og bedt deg bite tennene sammen. For slik er livet, og de aller fleste vil ha det slik i en eller annen jobb i løpet av livet.

I foreldregenerasjonen vår ver det ikke noe som het "mobbing", "utbrent", "depresjoner" eller "psykisk sykdom". Heldigvis er vi kommet litt lengre i dag enn de var i den tiden.

Om man mistrives så mye at man blir syk av det, så skal man faktisk sykemelde seg. Om man er i ferd med å jobbe på seg en depresjon, så er det faktisk bedre å sykmelde seg enn å pine seg på jobb til man møter veggen og faktisk blir alvorlig syk.

Det er forskjell på å kjede seg litt på jobb og ergre seg over kollegaene, til å mistrives så mye at man blir syk.

[Rosalie]

I foreldregenerasjonen vår ver det ikke noe som het "mobbing", "utbrent", "depresjoner" eller "psykisk sykdom". Heldigvis er vi kommet litt lengre i dag enn de var i den tiden.

Om man mistrives så mye at man blir syk av det, så skal man faktisk sykemelde seg. Om man er i ferd med å jobbe på seg en depresjon, så er det faktisk bedre å sykmelde seg enn å pine seg på jobb til man møter veggen og faktisk blir alvorlig syk.

Det er forskjell på å kjede seg litt på jobb og ergre seg over kollegaene, til å mistrives så mye at man blir syk.

Joda, det var både mobbing, utbrenthet og psykisk sykdom også tidligere. Men folk hadde en høyere terskel for å "legge seg ned å dø" bare fordi det var kjipt på jobb. Utbrenthet er vel for øvrig blitt en folkesykdom i de siste årene, og har kanskje en god del med at det forventes at man skal være så forbannet aktiv utenfor jobben, med trening, venneturer, etc., etc.?