Tror jeg møter "veggen" snart...

[Gjest Gjest_Mia_*]

Jeg føler at jeg er i ferd med å møte veggen...

Den siste tiden har jeg jobbet vannvittig mye, det har vært mye sykdom på jobben, og dermed mye ekstrajobbing på oss som er igjen for å få jobben gjort. Det er dessverre ikke en type jobb der vi bare kan la ting ligge til de som er syke er tilbake, vi er i en svært utsatt bransje pga finanskrisen, og vi kan ikke riskere å miste kunder pga at vi ikke leverer til avtalt tid.

I tillegg er faren min blitt alvorlig syk og innlagt på sykehus, på grunn av dette har moren min fått en depresjon og trenger mye hjelp og støtte, jeg må ta meg av farmor på 90 som min far vanligvis har tatt seg av, og fungere som kommunikasjonsledd mellom familene til mor og far, da de går svært dårlig sammen. Alt i alt føler jeg at energien bare blir sugd ut av meg og jeg er helt tom for krefter, jeg jobber fra 06:00 og klokka nærmer 18 før jeg kommer meg avgårde, deretter besøker jeg far på sykehuset, drar til farmor og ordner opp, så til min mor og innimellom alt dette skal jeg svare på haugevis av SMSer og telefoner fra begge sider av familien. Jeg er sjelden hjemme før rundt midnatt, og i seng ved 1 tiden om natta. Jeg står opp ca kl 5, så jeg får vel jevnt over 4 timer søvn i døgnet. Det er for lite, men det er ikke mye jeg får gjort med det.

Jeg er veldig fristet til å gå til fastlegen min og be om en sykemelding, men jeg er relativt ny i jobben min, så jeg er redd for at dette skader min videre karriere i firmaet med tanke på dagens situasjon. Det er virkelig en "drømmejobb", en stilling jeg har hatt lyst på lenge og som jeg forsåvidt trives godt med, så jeg har lite lyst til å rote det til. All ekstrajobbingen hadde vært helt ok om ikke alt på "privaten" var så vanskelig.

Noen tips og råd om hva jeg kan gjøre i denne situasjonen, jeg vet at jeg er i ferd med å tøye strikken alt for langt...

[Gjest Illiya]

Jeg føler at jeg er i ferd med å møte veggen...

Den siste tiden har jeg jobbet vannvittig mye, det har vært mye sykdom på jobben, og dermed mye ekstrajobbing på oss som er igjen for å få jobben gjort. Det er dessverre ikke en type jobb der vi bare kan la ting ligge til de som er syke er tilbake, vi er i en svært utsatt bransje pga finanskrisen, og vi kan ikke riskere å miste kunder pga at vi ikke leverer til avtalt tid.

I tillegg er faren min blitt alvorlig syk og innlagt på sykehus, på grunn av dette har moren min fått en depresjon og trenger mye hjelp og støtte, jeg må ta meg av farmor på 90 som min far vanligvis har tatt seg av, og fungere som kommunikasjonsledd mellom familene til mor og far, da de går svært dårlig sammen. Alt i alt føler jeg at energien bare blir sugd ut av meg og jeg er helt tom for krefter, jeg jobber fra 06:00 og klokka nærmer 18 før jeg kommer meg avgårde, deretter besøker jeg far på sykehuset, drar til farmor og ordner opp, så til min mor og innimellom alt dette skal jeg svare på haugevis av SMSer og telefoner fra begge sider av familien. Jeg er sjelden hjemme før rundt midnatt, og i seng ved 1 tiden om natta. Jeg står opp ca kl 5, så jeg får vel jevnt over 4 timer søvn i døgnet. Det er for lite, men det er ikke mye jeg får gjort med det.

Jeg er veldig fristet til å gå til fastlegen min og be om en sykemelding, men jeg er relativt ny i jobben min, så jeg er redd for at dette skader min videre karriere i firmaet med tanke på dagens situasjon. Det er virkelig en "drømmejobb", en stilling jeg har hatt lyst på lenge og som jeg forsåvidt trives godt med, så jeg har lite lyst til å rote det til. All ekstrajobbingen hadde vært helt ok om ikke alt på "privaten" var så vanskelig.

Noen tips og råd om hva jeg kan gjøre i denne situasjonen, jeg vet at jeg er i ferd med å tøye strikken alt for langt...

Hvis du gjør alt dette HVER DAG, så gjør nok altfor mye. Det du i første rekke må tenke på er hvordan du skal prioritere. Du trenger ikke vel ikke å besøke både far og mor samme dag/hver dag? Fortell dem hvordan du har det for tiden, og begrens pliktene på fritiden. Kanskje noen andre i familien bør trå til i stedet for at du skal ta alt?

[Gjest ts mia]

TS her.

Det er en vanskelig kabal, og jeg føler at jeg må besøke far daglig, det er ikke så mange som besøker ham. Far er enebarn og har tatt seg av farmor siden farfar døde, hun liker hverken mor eller familien hennes, ellers kunne nok noen i den delen av familien trått til. Farmor er et slags familieoverhode, og forlanger mye av far, og nå meg. Hun ser på det som en selvfølge at vi hjelper henne, og er ikke spesielt takknemlig for all hjelpen hun får. Den øvrige familien på fars side bor på en annen kant av landet og vi har hatt lite kontakt med dem. Etter at far ble syk har de imidlertid blitt fryktelig glade i ham og ringer meg støtt for å høre hvordan det går.

Foreldrene til mor er begge rundt 70 og morfar er i full jobb som advokat, mormor er hans sekretær og jobber også ganske mye. Hun har trappet ned litt, og jeg har fått henne til å være hos mor et par dager i uka, de dagene er som regel ikke jeg der om det ikke er noe spesielt. Broren til mor bor i England, og er lite hjemme i Norge, så han er ikke noe å regne med. Søsteren hennes bor på en annen kant av landet og har tre tenåringsbarn og full jobb.

Jeg jobber som regel bare noen timer på formiddagene i helgene, men da går som resten av tiden med til å vaske klær og andre "huslige" sysler, både hos meg selv og hos mor, i tillegg til sykehusbesøk.

Jeg har to søstre, den ene studerer i Australia og den andre har nettopp fått tvillinger (de er snaut 1 mnd gamle), så de har ikke anledning til å hjelpe til så mye. Tvillingmoren forsøker å besøke mor og far et par ganger i uka, men som nybakt tvillingmor kan hun ikke stille opp så mye som hun kanskje ønsker.

[Gjest Illiya]

Du er likevel nødt til å sette grenser hvis du skal klare deg gjennom dette.

Trenger farmoren din hjelp hver eneste dag? I så fall kan du også ta kontakt med hjemmetjenesten i kommunen.

Hvis hun IKKE trenger hjelp hver dag, så kan du rett og slett kutte ned på besøkene. Du må ta vare på deg i dette også.

Din far er syk. Dere vet ikke når/om han blir frisk igjen, og heller om han blir i stand til å hjelpe farmoren din hver dag. Dette er altså en situasjon som kanskje vil vare lenge for deg, og da bør du uansett begynne å se etter andre løsninger enn at du skal stille opp for alle hele tiden.