Kan samtaleterapi skade?

[Gjest Psykol]

Mange helseyrker vil snakke med pasienter, kliniske sosionomer, psykistriske sykepleiere og vernepleiere er noen av de som vil ha 'samtaler' med pasientene. Jeg er bare nysgjerrig på hva som er gjengs oppfatning på forumet, kan samtaler skade pasienter?

[Gjest Gjest]

Hvist legen, spessialisten og \eller andre undersøkere\behandlere IKKE tar passiant på allvår...lytter til og ikke ønsker tro på passienten.

Så JA da kan det skade passienten veldig mye.

Jeg har selv fått en brutal\ frekk og lite hyggelig opplevelse med en spessialist.

Han trodde smertene var fiktive og at det kun var psykisk. Han hadde den "ideen" allerede før han kom inn på undersøkelses rommet.

Klart at slikt setter en passient tilbake og trykker en ned. Hjelper heller ikke veldig mye på det psykiske plan.

(Ps. det var en klinisk skade som gir store smerter. Men det tok 1 år å få nye undersøkelser pga. utalelsene fra denne spessialisten)

Nå var dette en spessialist innen et fagområde og kanskje ikke det du søkte svar på !?

Men generelt etter mange år med erfaringer fra helse norge.

Er det å få respekt, bli hørt på og gjerne føle at en blir tatt vare på viktig.

Helsepersonell bør og være forsiktig med hvilke råd de gir. Da må det i så fall være at de KAN det de gir råd for, ellers kan det skade mer en det gangner.

[Gjest Gjest_lege]

Mange sykepleiere er veldig opptatt av å trøste og gi omsorg for

pasienter med angst og depresjon i psykisk helsevern, det er kanskje

ikke bare lurt?

[Gjest Gjest]

Mange sykepleiere er veldig opptatt av å trøste og gi omsorg for

pasienter med angst og depresjon i psykisk helsevern, det er kanskje

ikke bare lurt?

Må bare kommentere deg "lege"

Press, stress og likegyldighet fra legen (eller annen helsepersonell) er heller ikke bra ved psykiske tilstander. Svært ofte gjør det bare ting værre.

Og om en har fått en "dagnose" angst, blir en ofte stemplet som at ALT skal skyldes dette.

Uten å undersøke om det er en forutgående årsak sykdom\ skade som er hovedårsak og at det psykiske kommer som en reaksjon på dette.

(ofte forde en "stanger i veggen" i forsøke på å nå frem i helsenorge, mangel på undersøkelser samt. lange køer)

[Gjest fisk]

Hvis den som står for samtaleterapien ikke er kyndig, kan det skade, ja. Da snakker jeg om helsepersonell som gjør noe de ikke er utdannet til. For å ta et eksempel, så kan miljøpersonale på en psykiatrisk avdeling ha en kjempeviktig rolle for pasientene som en som trøster, støtter og oppmuntrer - mens psykologen og legen er en de får mer direkte behandling av. Dersom et miljøpersonale derimot begynner å sette i gang et mer behandlingsrettet opplegg uten å ha nok kunnskap og uten å rådføre seg med psykologen/legen, kan det gjøre skade. F.eks. hvis man presser pasienten til å snakke om noe pasienten ikke er klar for på det aktuelle tidspunktet fordi personen allerede er langt nede og/eller ikke har ressursene til å håndtere traumer f.eks. der og da.

Men helt generelt tror jeg at det å prate om ting er bra. Som sagt, så lenge man vet hva man driver med, og innser sine begrensninger og hvilken rolle man har. Hvis man ikke vet hva man driver med, bør man tilstrebe å være et støttende medmenneske framfor en terapeut.

[Gjest Gjest]

Denne er lett å svare på. JA, samtaleterapi kan skade. Den kan skade veldig.

Jeg har aldri vært så syk som etter jeg hadde gått i samtaleterapi og blitt foret med "sannheter" om meg selv som ikke stemte. En psykolog har stor makt, og noen vet å bruke denne makten. Det kan være nærmest umulig å kritisere behandlingen man får, uten å bli stemplet som umulig pasient. Man får høre at man bør ta til takke med den hjelpen man får, og gradvis mister man seg selv og sine egne meninger.