Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!

[Gjest Gjest_noon]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i ett år nå og vi har bodd sammen i et halvt år. I begynnelsen var jeg kjempeforelska og glemte alt rundt meg.

Det var samtidig veldig komplisert fordi jeg hadde akkurat slått opp med eksen min som jeg hadde vært sammen med i over to år.. man kan vel si at de fleste lurte på om det hadde klikka litt for meg da jeg valgte å slå opp med en SÅ bra gutt som eksen min for så å bli så fort sammen med en ny. Men følelsene for eksen var borte og jeg var forelska i en annen, hva annet kunne jeg gjøre? Fant uansett fort ut at gresset ikke var grønnere på den andre siden og forsto vel at jeg hadde kasta bort et veldig fint vennskap som jeg kunne ha hatt med eksen om det ikke hadde endt så brått og uventet.

Jeg mista samtidig flesteparten av vennene mine når jeg slo opp med eksen min, de valgte å kun være venn med han. Jeg hadde kjempedårlig samvittighet. Ikke fordi jeg syntes synd i meg selv, men fordi jeg virkelig følte at jeg hadde dolka han i ryggen. Fikk utrolig dårlig selvtillit også, følte hele tiden at vennene mine mente jeg skyldte DEM noe pga eksen min. De var ikke veldig begeistra for ny-typen min heller og dermed likte han ikke dem. Så han nekta å treffe dem mer. Jeg trakk meg litt unna ei stund, ble lei av å høre hvor skuffa alle var over meg. Så slutta de å ta kontakt. Bestevenninna mi som jeg virkelig trodde ville støtte meg uansett hva valgte å henge med eksen min og resten av våre felles venner framfor meg da hun kom på besøk i sommer. Så slutta hun å svare på meldinger og ta kontakt med meg i September. Jeg har fortsatt to av vennene mine fra den tiden som jeg treffer innimellom, men jeg klarer ikke å være meg selv med de lengre. Føles som jeg ikke greier å være meg selv noen plass lengre.

Jeg er altfor opptatt av hvordan folk oppfatter meg. Kjæresten min gjør heller ikke saken særlig mye bedre. Han har en ganske annen personlighet enn meg, vi er uenige i det meste fra politikk til matlaging og klesvask.

Men jeg er i det minste villig til å inngå kompromisser, sette andre foran meg selv i blant, ja i det hele tatt forstå at ikke alle tenker og mener likt som meg. Men sånn er ikke kjæresten min! Alt han sier er rett og prøver jeg å si noe annet så må jeg komme med fakta og forskning på bordet. Han er usaklig og går direkte i personangrep på alle han diskuterer med. Drar den allltid jævlig langt. Vrir og vender på ting. Setter ord i munnen på deg.

Det høres kanskje ut som jeg hater kjæresten min, men jeg gjør ikke det. Jeg elsker ikke han, men jeg LIKER han og er tiltrukket av han. Problemet er bare at han er 100% sikker på at det er MEG det er noe galt med, jeg er bitch, jeg er gal, dum osv. Det verste er at jeg tror på det også, selv om det fortsatt er en liten del av meg som sier at jeg må avslutte dette før det er for sent. Før jeg mister den lille selvtilliten og selvrespekten jeg har igjen. Men det er så vanskelig når jeg bare har han og ingen å snakke med lenger. Dette er også noe han vet og utnytter veldig. Jeg HAR ingen andre, mens han har mange venner. osv Han er sjefen, han forteller meg hvordan jeg skal lage mat, vaske, oppføre meg, se ut. Jeg har prøvd å ikke la meg utslette helt, men jeg var vel så redd for å miste han også at jeg har gjort alt for at han ikke skal forlate meg. Jeg VET han sier og gjør ting ment for å såre meg. Er redd jeg blir veldig mye mer ensom og deprimert om jeg flytter fra han.

Deilig å bare få det ut.. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjør.. Skulle ønske jeg kunne skru tiden ett år tilbake.. Skulle ønske jeg kunne slutte å være bitter og svak og deprimert..

[leirbål]

Hei. Jeg forstår godt at du har kommet i en vanskelig situasjon nå.

aller først. Når det er sånn at kjæresten din bryter deg ned, bør du bryte med ham.

Det har du helt rett i.

Du bør også slutte å se deg tilbake på det som har vært.

Ok. Du har kanskje rotet det til med eksen og vennene dine. Men de er ikke de eneste vennene i verden. Du kan skaffe deg nye venner.

Du kan bygge opp et flott liv, med mennesker som er glad i deg som du er.

Har du mulighet til å skaffe deg nye venner på skolen eller jobben din?

Hva med hobbyer?

Jeg vil råde deg til å bryte med kjæresten din først. Mennesker som innleder et forhold hvor de vil kue den andre, begynner vanligvis med å isolere partneren. Så følger verbal nedbryting, ofte etterfulgt av vold.

Utifra det du forteller vil han ganske fort ødelegge de nye vennskapene du danner så lenge dere er sammen.

Ja, du vil nok føle deg ensom og deprimert en stund etter å ha gjort det slutt. Men jeg tror ikke det vil vare lenge før du blomstrer som aldri før.

Da vil du lure på hvorfor du ikke har gjort det før.

Les dette innlegget. Hun forteller hvordan det er, og vil bli. Lykke til.

[mrnice]

Først må du ivertfall komme deg vekk fra typen din, han høres jo ut som en skikkelig dritt.

Så kan du jo prøve snakke med eksen din? Hvis du vil ha de gamle vennene dine tilbake. Det kan jo være at han savner deg som en venn? Selv om jeg tviler på det. Personlig hadde jeg aldri snakket med deg igjen om jeg var eksen din...

Hvis ikke det funker, så må du bare skaffe deg nye venner. Og ikke hopp rett på en ny fyr med en gang, det blir aldri bra.

[Gjest brutal_mann]

Du er i et destruktivt forhold, bryt ut og lev ditt liv på dine premisser.