Uanmeldt besøk *grrr*

[aline]

Ringklokka mi virker ikke den... så jeg aner ikke om jeg får uanmeldt besøk!! Her MÅ man ringe før man kommer, ellers kommer man ikke inn!!

men nå flytter jeg da, og der virker dørklokka, så da finner jeg jo det ut.

Kommer folk for tidlig på morgenen, og jeg ikke har stått opp så kommer jeg mest sannsynelig ikke til å svare døra. Men nå får jeg dørtlf da, så dersom jeg står i nettoen eller annet upassende, så sier jeg bare det.

Om folk kommer uanmeldt senere på dagen, og jeg ikke skal noe eller har andre planer (utenom sånne "nå skal jeg ligge på sofaen og spise snop å se på tv"-planer... for de har jeg flere av...) så er det bare koselig. Skal jeg noe så får vedkommende komme en dag det passer bedre. Det må man jo regne med dersom man kommer uanmeldt.

[Retz]

Men når gjesten bruker all sin tid på besøket til å klage over hvor rotete det er (og alle andre ting i ditt liv' date=' hvor lite du leser, hvor lite du går tur, hvor fæææææææælt du bor) etc, da vil man i det minste ha det ryddig, og aller helst med pensumboka åpen... (nå studerer jeg ikke mer, så da slipper jeg den i det minste....)[/quote']

Hvorfor slipper du vedkommende inn? Og hvorfor velger du å ha slike venner? :o Mulig hun har andre egenskaper som veier opp for dette, men da forstår jeg ikke hvorfor du ikke ber henne holde kjeft når hun slenger ut disse kjerringstikka. Dvs hvis det sårer deg, og det virker det som det gjør.

[Gjest Zalomine]

Vel, jeg har kjent henne siden vi var 7 år, og klarte ikke "bli kvitt" henne før jeg var 23 (altså ett år siden). Vi har en spesiell forhistorie som ikke hører hjemme i denne tråden, men kort sagt så er jeg ikke typen til å konfrontere henne med hvor mye hun sårer meg. Dessuten har jeg ikke akkurat mange andre venner...

Jaja, sånn jeg bor nå har jeg ingen venner i milevis omkrets, så det er ikke noe problem med ubudne gjester som renner ned dørstokkene akkurat...

Om vi noen gang flytter tilbake til min hjemby, slik jeg i mitt inenrste drømmer om, så er målet å ha et hjem der folk kan komme uten å planlegge det i dagevis, men kanskje ringe for å høre om vi er hjemme da. Slik jeg er oppvokst "Er dere hjemme, passer det så tar vi oss en tur", og så setter vi oss i bilen (eller venter litt dersom de akkurat spiste middag eller noe). Eller stikek innom på vei hjem fra butikken, bare se om noen er hjemme. Kjekt sånn.

Trenger ikke ha det kjemperyddig, men kanskje ha det sånn "passe presentabelt", ha muligheten til å lukke kjøkkendøra, og ha boller/kake i fryseren, eller ingredisener til vaffelrøre i kjøleskapet?

[Gjest Anonymous]

Det verste er om man har en heftig diskusjon med sin kjære om kvelden,

så plutselig ringer svigermor på døren...uten forvarsel

[Gjest Anonymous]

samme gjest som rett over...

Ja, så blir hun fornærmet fordi det tydeligvis er noe i luften.

Selv om hun blir invitert inn, står hun bare i døren og spiller fornærmet.

Som om vi hadde gjort noe gale i å krangle..

Vi kunne vel ikke vite hun kom den kvelden da vi kranglet, vel?

Hun ga ikke beskjed!!!

Ugh...

[Snorkie]

Vi sier alltid ifra før vi kommer, om det enn bare er en telefon rett før (i tilfelle det rett og slett ikke passer). Siden vi holder på å pusse opp for tiden synes vi ikke det er så moro å få huset fullt av folk, midt mellom panelbiter, malingsspann og verktøy :o

[Gjest Zirine]

Det hender jeg reiser til folk på uanmeldt besøk - når jeg er deppa og pms. Jeg synes det er så deilig å se at de har det rotete og skittent hjemme - det får meg til å føle meg så bra

[Gjest Lea]

Ser at det er forskjellige meninger om dette

Og det er fryktelig godt å se at det ikke er bare meg som reagerer på at folk plutselig står utenfor døra.

En annen ting er at jeg ser på det som positivt med folk som ringer en time før de kommer... da får vi ryddet kjapt og effektivt. Med 10 minutters frist rekker vi bare å dytte ting rundt omkring.

Jeg tror at de fleste av mine venner og bekjente (inkl. familie) vet at vi setter pris på et lite "pling" før de står utenfor, men det er enkelte som ikke har skjønt det.

[Gjest Zirine]

:HOST:

[Væren]

Jeg har nok blitt flinkere til å takle uanmeldt besøk enn jeg var før. Har måttet jobbe litt (les: mye) med meg selv, og tenker mer positivt nå enn før. De som kommer, de kommer fordi de trives sammen med meg/oss, og ikke for å inspisere huset eller få full oppvartning! Det er jo egentlig et kompliment, at noen har lyst til å bruke tid på å komme på besøk?

To ting har alltid stresset meg voldsomt mht. ubudne gjester:

a) Rot

B) Vissheten om at jeg ikke engang har en pakke kjeks å sette på bordet

Jeg har lært meg å tenke som så, at en gang får de vann, en annen gang vanker det kanskje nybakte horn eller pizza! Og jeg trøster meg med det at alle vennene våre opptil mange ganger har vært i "godt lag" hos oss, og vet at vi "kan" når vi virkelig trør til! Jeg trenger ikke å bevise noe! Derfor har jeg på en måte greid å overbevise meg selv om at det rett og slett er OK med en kopp kaffe/te eller en mugge med vann og isbiter en gang i blant!

Faktisk er det ofte også de uventede besøkene som blir de hyggeligste!

Men at jeg absolutt kjenner følelsen av panikk og forbannelse, og et ønske om å sitte stille i en krok og holde pusten e.l.? JEPP!!! Og har jeg gjort det? Antagelig...

For 15 år siden gikk min kjære og jeg til og med så langt at vi "løy på oss" en kaffeinvitasjon til min søster, for å bli kvitt en noe "sær" fyr som egentlig ikke engang var en nær omgangsvenn av oss, men som tydeligvis godt kunne tenke seg å bli det! Han satt gjerne i mangfoldige timer og sa nesten ingenting, bare lo nervøst... Besøkene fortonet seg etterhvert mer som et jobbintervju, der vi spurte og han svarte, og etterhvert var vi temmelig svette, ja! Så denne ene gangen beklaget vi fryktelig at nå var vi dessverre nødt til å gå, ettersom vi var invitert i familieselskap; vi kledde på vår førstefødte sønn og "tok den helt ut"... Uff, så stygt. Men det var panikken som tok oss...:oops:

[Gjest Zalomine]

Det er rotet som gjør at jeg ikke liker det, og det er jo sånn sett min egen feil. Så derfor er planen å holde det litt ryddigere. Ikke sånn kjemperyddig hele tiden, men sånn at jeg ikke faller om av skam om det ringer på døra...

Det med å ikke ha noe å servere er selvsagt også et fenomen, men det bekymrer meg ikke like mye, vi har alltids i det minste vestlandsleftser i skapet som jeg kan lage til, eller popcorn Min samboer er glad i is, så somreegl har vi is i fryseren også. Nybakte muffins, da må de time besøket godt, for de er borte dagen etter at de er bakt....

Jaja, egentlig synes jeg det er veldig trist at vi ikke får sånne bsøk mer (bortsett fra min "venninne" inspektøren da, hennes besøk savner jeg lite) for det betyr jo at vi ikke har noen venner eller kjente her som kjenner oss så godt at de føler at de bare kan stikke innom på den måten. Nei, besøk for oss, det er planlagte greier