Spontanabort

[LitaPia]

Jeg var gravid i 9. uke da jeg plutselig begynte å bli dårlig. Fikk feber og vondt i magen. Kontaktet fastlegen og ble sendt på ultralyd.

Fikk da vite først at jeg bar på tvillinger, og alt så bra ut, men så sa legen at nei, det så ikke så bra ut. Det var ingen hjertelyd. De var døde..

Dette er nå èn uke siden.. både sambo og familien har begynt å se videre og vil at jeg skal slutte å sørge.. At jeg må se fremover til å prøve pånytt...

Men jeg klarer ikke.. Kan bare ikke gi slipp på tanken om de to små babyene mine som aldri fikk se dagens lys.

Føler at jeg ikke får "lov" å sørge mer.. så jeg går turer eller låser meg inn på badet for å gråte.. eller sitter oppe etter at sambo har lagt seg, slik som nå..for å tenke og sørge..

Er det meningen at jeg skal ha kommet meg over tapet allerede nå,knappe uken etter?

Føler ikke at jeg har noen jeg kan snakke med om sorgen, og det tapet jeg føler..

Samboeren min har vært der for meg hele veien, og vært verdens beste støtte.. men han sier at nå vil han ikke snakke mer om det som har skjedd,han vil prøve pånytt og legge dette bak seg.

Er det galt av meg å sørge ennå? er det unormalt å føle et så stort tap?

[sleazejenta]

Ikke at jeg har noe erfaring med det her whatsoever, men...Sørge, det slutter du med når du er klar for det skjønner jo at det er vondt, og da er det ikke noe galt i å være veldig lei seg for det.

At samboern din vil gå videre så fort, det syns jeg er litt rart, men kan allikevel forstå det litt, på en eller annen måte. Han ble vel lei seg han også? men kanskje han takler situasjonen på en litt annen måte, det var jo tross alt du som bar på ungene, ikke han. Så kanskje han ikke helt forstår det på samme måte som deg. Eller kanskje han fortrenger det vonde? Ikke vet jeg, jeg kommer bare med noen mulige alternativer for hva det kan være

Men iallefall. Du har all rett til å sørge ferdig, og det er nok ikke unormalt i det hele tatt.

Så blir det sikkert bedre med tiden

[felgen]

Hei!

Sørge skal du gjøre så lenge du må. Prøv å ikke føle på at andre ikke har forståelse for det. Det var ikke de rundt deg som hadde barn i magen, før barna er født er det du som mamma som har kontakt med småkrypene. Dette er også kanskje årsaken til at din samboer reagerer på den måten han gjør.

Jeg har selv mistet to små, og sørger over begge enda. Da jeg mistet min første, følte jeg at jeg ikke fikk forståelse fra noen, og da aller minst han som far var. En helsesøster jeg var i kontakt med påpekte da for meg at vi sørger i forskjellig tempo, og på forskjellig måte. Kanskje han tror både du og han selv vil bli lykkelige dersom dere blir gravide på nytt?

Ta for all del den tiden du trenger. Hvis du ikke tenker de vonde tankene ferdig, kan de dukke opp igjen senere, og fortsatt gjøre like vondt.

[Redlady]

Jeg opplever litt det samme som deg, selv om vi egentlig mistet mange uker før vi fikk vite det. Hadde en missed abortion ca i uke 5-6 etter størrelsen å anta, fikk vite det når vi hadde passert uke 12. Men magen vokste og det samme gjorde forventningene.

Jeg tror det var enklere i forhold til at det ikke var blitt noe stort foster der liksom, men jeg er lei den evige massingen fra andre om hvordan jeg bør føle det. Min mor, som har opplevd spontanaborter selv, mener det er helt naturlig å få en stor sorgreaksjon, mens min mann blir irritert om jeg nevner det nå. Han vil bli ferdig og begynne på nytt.

I morgen er det 4 uker siden jeg fikk tablettene som skulle få ut restene. Jeg tror kanskje aldri jeg komme til å bli ferdig med, jeg må bare lære å leve med det. Det er en del av meg, men jeg vet at det vil bli bedre med tiden.

[Gjest Gjest]

Spontanabort betyr bare at babyen du bar på hadde en feil! Naturen skiller ut de som ikke vil overleve! Sånn er det bare - For noen er det desverre!!!

Uansett så er de vondt såklart!!!!

[Gjest Gjest]

Spontanabort betyr bare at babyen du bar på hadde en feil! Naturen skiller ut de som ikke vil overleve! Sånn er det bare - For noen er det desverre!!!

Uansett så er de vondt såklart!!!!

[NoAngel]

ingenting jeg sier vil trøste deg... men jeg vil likevel gi deg en trøste klem

[Gjest Chosa]

Du har all rett til å sørge så lenge du må det.. Har ikke stort å si som hjelper, bare en god klem:)