Hva skal til for at dere avlyser bryllupet?

[Gjest Gjest]

Som overskriften sier: Hva skal til for at dere avlyser bryllupet?

Da tenker jeg når dere må avlyset etter at invitasjonene er sendt ut.

[Gjest Gjest]

- Død eller alvorlig sykdom i nær familie/nettverk.

- Plutselig økonomisk krise der man må velge mellom bryllup eller å beholde huset.

- Utroskap eller annet som fører til at vi ikke lenger har lyst å gifte oss med hverandre.

Kan sikkert være andre ting også, men det er dette jeg kommer på i farta.

[Honey]

Samme her: død/alvorlig sykdom i familien, økonomisk krise, utroskap eller andre grunner til at vi ikke lenger ønsker å gifte oss med hverandre.

[Gjest Gjest]

Vi trodde i går at min bestemor ikke skulle overleve en haste operasjon og mange tanker surret i hodet mitt, jeg sa til min kommende mann at vi må avlyset bryllupet som skal stå i slutten av juni.

Hun overlevde heldigvis, men min mann mente at det ikke var nødvendig å avlyset bryllupet.

Jeg mener bestemor er nær nok slekt til å avlyset et bryllup, selv om vi ikke har så mye kontakt så er jeg svært glad i henne

[Gjest Gjest]

Vi trodde i går at min bestemor ikke skulle overleve en haste operasjon og mange tanker surret i hodet mitt, jeg sa til min kommende mann at vi må avlyset bryllupet som skal stå i slutten av juni.

Hun overlevde heldigvis, men min mann mente at det ikke var nødvendig å avlyset bryllupet.

Jeg mener bestemor er nær nok slekt til å avlyset et bryllup, selv om vi ikke har så mye kontakt så er jeg svært glad i henne

Her er jeg selvsagt enig med din mann. Hadde bryllupet stått på lørdag og bestemora di døde i dag, ja da kan jeg forstå det. Men slutten av juni???? Verden må gå videre selv om de vi er glade i dør....

[Gjest Gjest_gjest_*]

Her er jeg selvsagt enig med din mann. Hadde bryllupet stått på lørdag og bestemora di døde i dag, ja da kan jeg forstå det. Men slutten av juni???? Verden må gå videre selv om de vi er glade i dør....

hm.. sitter og skal avgjøre om det blir bryllup i juni eller ei.. Grunnen er at moren min er allvorlig syk (uhelbredelig kreft), og det er ikke sikkert hun lever så lenge. Og om hun lever, er hun nok ikke i god form.... må bestemme oss i morgen.

[Klematis]

Til TS: Jeg er også enig med din mann. Livet må gå videre. Jeg er sikker på at din bestemor ville ønsket at dere giftet dere og hadde en fin dag selv om hun skulle gått bort.

Til gjest-gjest: Samme gjelder egentlig deg. Tror du ikke moren din ville ønsket å få med seg bryllupet ditt? Jeg ville heller vurdert å fremskynde det enn å avlyse det. Om hun er dårlig når dagen kommer er jeg sikker på at det sammen med legene går an å få til en løsning der hun kan overvære hvertfall deler av dagen.

Lykke til begge to!

[Gjest Gjest]

hm.. sitter og skal avgjøre om det blir bryllup i juni eller ei.. Grunnen er at moren min er allvorlig syk (uhelbredelig kreft), og det er ikke sikkert hun lever så lenge. Og om hun lever, er hun nok ikke i god form.... må bestemme oss i morgen.

Om hun lever vil hun nok glede seg over at du får stå brud, enten hun kan delta eller ikke. Om hun ikke lever, er det sikkert ikke hennes ønske at din store dag skal gå i vasken på grunn av dette tragiske.

*klem*

[Arkana]

Her er jeg selvsagt enig med din mann. Hadde bryllupet stått på lørdag og bestemora di døde i dag, ja da kan jeg forstå det. Men slutten av juni???? Verden må gå videre selv om de vi er glade i dør....

Enig. Min svigermor hadde kreft og døde i påsken samme år som vi giftet oss (i juni). Det var aldri snakk om å avlyse/utsette bryllupet når det var såpass langt fram i tid. Vi vurderte å flytte det til mannens hjemby, for hun ville ikke vært sterk nok til å reise hit vi bor for å være med på bryllupet, men det ble etterhvert ganske klart at hun ikke ville leve fram til bryllupet uansett.

[Gjest ts]

Ja dere har nok rett, ble bare så mye følelser der og da.

[Gjest Gjest]

gjest her igjen, ikke meningen å kapre tråden til trådstarteren.. Men vi er på en måte i samme situasjon..

moren min er innlagt på sykehus og orker/klarer ikke mye. Vet ikke om hun en gang klarer å holde seg "oppsittende" i kirka en gang. og så er det ca en times kjøretur fra sykehuset..

[Spent brud]

gjest her igjen, ikke meningen å kapre tråden til trådstarteren.. Men vi er på en måte i samme situasjon..

moren min er innlagt på sykehus og orker/klarer ikke mye. Vet ikke om hun en gang klarer å holde seg "oppsittende" i kirka en gang. og så er det ca en times kjøretur fra sykehuset..

Til dere som har et ønske om at foreldre/andre som står dere nær, skal få oppleve bryllupet.... Hva med å gifte dere i den nærmeste fremtid så de får delta (få presten til å komme på sykehuset), og deretter ha festen på den planlagte dagen??

[Gjest Gjest]

gjest her igjen, ikke meningen å kapre tråden til trådstarteren.. Men vi er på en måte i samme situasjon..

moren min er innlagt på sykehus og orker/klarer ikke mye. Vet ikke om hun en gang klarer å holde seg "oppsittende" i kirka en gang. og så er det ca en times kjøretur fra sykehuset..

jeg har så lyst til å være 100 % fokusert på min kjære og OSS den dagen. og det blir litt feil å samle sammen venner og slekt til fest når mor er dødssyk eller død..

[Gjest Gjest]

gjest her igjen, ikke meningen å kapre tråden til trådstarteren.. Men vi er på en måte i samme situasjon..

moren min er innlagt på sykehus og orker/klarer ikke mye. Vet ikke om hun en gang klarer å holde seg "oppsittende" i kirka en gang. og så er det ca en times kjøretur fra sykehuset..

En venninne av meg var oppi samme problemstilling. De valgte å dra innom sykehuset og besøke hennes mor på veien mellom kirken og bryllupet. Hva som skjedde der vet jeg jo ikke helt, men de fikk i hvert fall vært sammen. Resten av festen foreløp i vanlige former. Vet jo ikke hvilek følelser min venninne hadde om dette den dagen, men jeg merket ingenting utad.

[Februarmamsen]

Da broren min giftet seg døde tanten til bruden 2 uker før vielsen og hun ble begravd fredagen uken før bryllupet. De gjennomførte bryllupet som planlagt fordi det var det tanten ønsket. Hun hadde uhelbredlig kreft og viste at hun skulle dø. Tanten hadde ordnet soslosangen i kirken og presten nevnte det så vidt i talen at hun dessverre ikke hadde falt bort.

Synes dere som er litt midt oppe i en slik situasjon nå burde snakke litt med den som er syk også jeg. Er ikke sikkert de ønsker at dere evt skal avlyse.

[Gjest Glør]

Jeg ville nok ikke avlyst pga dødsfall. Tror ikke de som dør ønsker det heller. Da ville jeg heller latt plassen deres stå, og nevnt vedkommende i en tale. Har vært i selskap hvor de gjorde de slik, og det la ingen demper på stemmningen ellers, at man brukte noen minutter på å minnes vedkommende.

[Gjest Gjest_søta_*]

Til gjest-gjest: Samme gjelder egentlig deg. Tror du ikke moren din ville ønsket å få med seg bryllupet ditt? Jeg ville heller vurdert å fremskynde det enn å avlyse det. Om hun er dårlig når dagen kommer er jeg sikker på at det sammen med legene går an å få til en løsning der hun kan overvære hvertfall deler av dagen.

Lykke til begge to!

Da mora mi var dødelig kreftsjuk, uten hår, blek og sliten hadde hun intet ønske om å være tilstede i et bryllup der alle skulle se hvor dårlig forfatning hun var i. Vi utsatte bryllupet i 1, 5 år så ikke det skulle komme oppi sorgen til faren min, men sendte forsåvidt aldri ut invitasjoner, så ingen andre enn oss viste at det var utsettelse.

[Gjest Gjest]

"Tanten hadde ordnet soslosangen i kirken og presten nevnte det så vidt i talen at hun dessverre ikke hadde falt bort. "

Beklager, men kunne ikke dy men med å ikke kommentere dette... Håper virkelig presten ikke sa det

Det er så fort gjort å skrive noe i full fart, men denne måtte jeg bare kommentere.

[Sivhoei]

Jeg mistet moren min mars i fjor og skulle ha giftet meg 26/7-08. Vi har utsatt det og det blir bryllup 6 juni i år.

Vi vurderte å ha et "hastebryllup", men etter samtale med sykepleierne og legen så gjorde vi ikke noe utav det.

[Noli]

Jeg hadde aldri i verden giftet meg nært opptil dødsfallet til foreldrene mine eller hans, skjønner ikke at noen kan vurdere det engang. Da mamma døde av jeg så lammet av sorg i mange mndr. etterpå, at jeg ikke kan forestille meg hvordan jeg skulle klart et bryllup. Og selv om vi giftet oss over 2 år etter at mamma døde, var det med oss hele dagen at mamma skulle vært der. Savnet henne veldig den dagen.