Maktsyke sjefer\ledere

[Gjest Gjest]

Synes jeg støtt hører og leser om maktsyke sjefer\ledere som er mer glad i å være sjef\ leder en å være en GOD sjef\ leder.

Er det ren tilfeldighet hvem som blir sjef\leder uten at de tar hensyn til personlig medmenskelighet, lærdom og kompetanse på området ?

Enkelte sjefer "pløyer over" de annsatte uten konsekvens for dem selv. Sier en i fra (som jeg har lest flere steder) blir en ikke hørt på. Høyre sjefer går gjerne i forsvar for disse og nekter\ønsker ikke se slike problemer.

Selv om det er åpenlyse problemer av ymse slag.

Ofte virker det som en "vanlig" arbeider skal overhøres, trakkes ned på, psykes ut. Og sier en fra blir en gjerne presset ut.

Mens disse sjefene\lederene blir igjen. Ofte får de gjerne bedre stilling\ lønnsforhøyelse etterpå (nesten som plaster på såret forde noen har sagt fra om misslighold)

Er så en lurer på om det virkelig finnes gode sjefer\ ledere rundt omkring.

Jo jeg har erfart flinke skjefer og. Men det er lenge siden og gjerne menn litt opp i årene med mye livserfaringer.

Er det en ny trend eller ny måte å lede\sjefe på som har gjort dette ?

[Rosalie]

Nei. Men jeg tror at veldig mye av det man leser i media og her inne, er om de kjipe sjefene. Ingen gidder å lage en tråd om den fantastiske sjefen, og "Jeg har verdens beste sjef" vil ikke selge på samme måte som en overskrift som sier "Ulovlige oppsigelser og kameraderi".

Ellers virker det på meg som om det i stor grad er ledere i stillinger som butikksjefer og teamledere innen salg som oppfører seg som en gjeng apekatter. Unge mennesker gjerne uten utdanning og særlig livserfaring, som ikke kan lovverket de skal forholde seg til en gang.

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke helt hva som skjer i resten av samfunnet, men i min lille verden har det blitt en "trend" med elendige sjefer.

Meg selv: Har hatt gode sjefer før, men siste arbeidsforhold ble en stor skuffelse pga ledelsen.

Samboeren: Hadde en håpløs sjef i fjor, så håpløs at samboeren min valgte å slutte. I den nye jobben er det bedre, men også der skjer det ting som får meg til å heve øyenbrynene og lure på hva pokker som er galt med arbeidsmarkedet i dag.

Venninne 1: Har trivdes i jobben sin i flere år. De siste par årene har det begynt å skurre mer og mer. Nå leter hun febrilsk etter en annen jobb, men sånt vokser jo ikke på trær i disse tider.

Venninne 2: Hadde en skrekkelig sjef før, byttet jobb til en ille sjef, og har nå fått fast jobb med en sjef som glatt ville vunnet prisen for "årets mest arrogante sjef". Før disse tre ubehagelige jobbforholdene på rad hadde hun gode sjefer, men kjedelige jobber.

Venninne 3: Føler hun ikke kommer seg inn på arbeidsmarkedet fordi sjefene hun går til intervju hos forventer seg supermennesker. Hun er ei flott og dyktig dame, men er ikke noe supermenneske.

Vi er alle i alderen 30-40 år, vi har utdannelse og erfaring. Det kan være tilfeldig at vi har havnet oppi disse situasjonene, men jeg klarer ikke la være å tenke at det kan ha noe med tida å gjøre. Kan f.eks. finanskrisa være med på å gjøre sjefer anspente?

[Gjest Gjest]

Har og erfaring med dårlige ledere og sjefer.

Det var før finanskrisa og bedriften gikk med stort overskudd. Så det var ikke pga slike ting.

Hadde først en sjef. H*n fikk aldri orden på probleme, glemte ting som var avtalt før h*n gikk to skritt unna. Skiftet mening etter "vinden". Var type "snilistisk" skulle være venn med alle så h*n turte vel ikke sette noe som helst grenser, styring eller få litt motstand med problemer og missnøye.

Humørsyk til tusen. Lite kunnskap om de enkelte avdelingene.

Så byttet denne jobb og det kom en ny en. Ti ganger værre. Enormt sjefete, frekk, spydig og hørte ikke i det hele tatt på innspill fra de h*n hadde under seg. "Bulldoset" over så og si alle. (for uten enkelte favoriserte personer hvor h*n omtrent slikket opp etter ryggen.

Lite kunnskap om ting (de merkeligste forslag) Svært lite kjennskap til lover og regler og innterne regler. Skikkelig "hitler" type.

De på toppen var likegyldig og levde på en måte "sin egen værden" nyttet ikke si fra. Så de fikk bare dure på. Selv om missnøyen var enorm for svært mange.

En venninde et annet sted hadde en skjef som elsket å sjefe. Tok avgjørelser uten å tenke konsekvens og om det var mulig å få til. OG sef. uten diskusjon med de som var under om innspill.

En annen venninde av meg ble totalt oversett etter få mnd. Tross i at hun hadde stor kompetanse i jobben. Ble stuet i en krok og bedriften fikk ingen nytte av erfaringene og engasjementet hennes. Trist for hun var en meget dyktig arbeider.

Kunne ramset opp ganske mange flere både fra tiden før finanskrisa og etter.

Det som er fert å tenke på er at flere av disse personene som jobbet under slike sjefer i utgangspungtet var meget kompetente og flinke folk. Gjorde en god jobb og sto på svært mye for å bidra mest mulig. La hele sjelen sin i arbeidet. God utdannelse, erfaringer og kompetanse.

Desverre måtte flere av dem slite så mye at de rett og slett ble syke av det. Mistet selvtillitt og lysten til å gjøre en god jobb.

Det bør og skal vel ikke være slik at sjefer heller ødelegger folk en å få de til å yte sitt aller beste !

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke dette er noe nytt. Jeg tror derimot at det er nytt at sjefen skal være snill og grei. Jeg prøvde en gang å syte til mamma, men fikk bare til svar at sånn er det overalt... Så jeg bet tenna sammen, sto på, fikk sugd ut av jobben alt jeg ville ha med meg videre av erfaring osv. og byttet jobb etter en stund.

[Gjest Gjest]

Det er ikke til å stikke under en stol at det finnes et høyt antall psykopater som har lederjobber og er sjefer. De liker jo å sjefe slike mennesker.