Han vil ha barn - jeg er enda student

[bunadbrud]

Vi har vært sammen i nærmere 10 år, og gifet oss i vinter. Har snakket om barn før, og jeg har slik "av" og "på" perioder i hh. til om og når jeg ønsker å få barn. Jeg skjønner jo at dette er noe vi må enes om i fellesskap, men siden det tross alt er jeg som får mye av belastningen me graviditet, fødsel osv osv.. er jeg for tiden ganske tilbakeholden med hele tanken.

Men i går kom han med bomben. Han lurte på om vi skulle begynne å prøve til høsten, slik at vi kan ble foreldre om en 15 måneders tid. Dersom det skjer må jeg jo utsette studiene mine med et 0,5 - 1 år, i tillegg til at jeg da i utgangspunktet har 2 - 2,5 år igjen.

Slik at: 2.5 år som student og mamma? Går det?

Jeg er klar over støtteordningen til lånekassen ol. Men jeg tenker på tiden. Har jeg tid til å studere samtidig som jeg har en 1 - 2 åring? Skal ha det siste året, når ungen da evt er. 2 år levere enn 60 poengs masteroppgave, som innebærer MYE labarbeid.

Men dersom vi venter, vil jeg helst vente til etter jeg har jobbet 1 - 2 år. Og da må vi jo vente i 5 - 6 år

KLØR SEG I HUET!!!

[golda]

Hva er egentlig problemet med å vente til du er ferdig som student?

[Gjest Gjest]

Samme lurte jeg på golda.

Et-to år går da fort.

[bunadbrud]

Fordi jeg er ferdig om 3,5 år. Og som jeg skrev så dersom vi skal vente til jeg er ferdig vil jeg vente en stund til for å få jobbet meg opp litt. Og da er det plutselig 5 - 6 år til, og da bikker han fort 35 år før han får sitt første barn.

Det må da vær lov å ønske seg barn, og han gjør det. Jeg lurer på hvordan det går å kombinere studier og barn.

[Gjest Gjest_Tweak_*]

Da jeg tok min mastergrad så var det to av mine medstudiner som ble gravide, fikk barn og fullførte masteroppgaven kun utsatt med den tiden de var i permisjon. Og dette bar molekylærbiologi, så masse lab og masse skriving.

Det beste rådet er å være strukturert. Disse jentene var ikke de som satt på lesesalen til langt på natt, men de brukte gjerne kveldene hjemme når ungen hadde lagt seg. På dagene hadde de dagmamma.

Og så gjelder det å begrense masteroppgaven... Mange av professorene var litt i det gamle hovedfag-moduset, der de pøste på med masse arbeid som ikke var mulig å gjennomføre på ett år. Ett sted må man sette strek. Det er en master ikke en phd...

Så om du har viljestyrken så kommer det til å gå helt fint! Det kan kanskje være enklere med barn i et realfagsstudium, fordi en må være på laben og har en mer strukturert hverdag enn de som bruker mest tid på lesesalen utenomforelesninger.

[Nadine]

Er selv student som er gravid nå.. Vi startet med prøvingen slik at ungen skulle komme i sommerferien Da går jeg ikke glipp av så veldig mye skole og får tatt ferdig skoleåret uten problemer.

Skal også forsøke å ta noen studiepoeng i permisjonen. Nå går ikke jeg det mest krevende studiet, men det går helt fint å kombinere unger og studier. De aller fleste syntes det er mye lettere å kombinere det, enn unger og jobb.

Går bare på prioriteringer.

Men, om det koker ned i at du ikke er klar for unge enda - så vent

Det er ikke noe problemer i å vente, og det er jo helt klart at dere begge to burde være enige om saken. Ikke få barn bare for å tilfredsstille mannen din.

[bunadbrud]

Tweak og Nadine: Takk for svar

Jeg vet ikke om jeg er klar for det enda. Men blir man noen gang klar da? Grunnen til at jeg er mest tilbakeholden er det faktum at jeg nettopp er student, og redd for at den ene "tingen" vil gå på bekostning av den "andre". Jeg er ganske strukturert av meg, så der burde egentlig gå fint, men då er det det MENNET...

Jeg har uansett ikke tenkt å få barn bare for å tilfredsstille han, men jeg syns at når han kommer de forslagene han gjør så bør de overveies grundig. Jeg har nemlig egentlig ikke lyst til å være nærmere 30 år når jeg får vårt første barn.

[FrizzleSizzle]

Jeg tok en bachelor som fulltidsstudent mens barna var 1-4 år. Har altså ingen erfaring med masterstudier, men kan uttale meg generelt om studier og småbarn. Tror ikke det er verre enn å ha full jobb, småbarnstiden er en hektisk periode uansett. Du er fleksibel som student, ingen 37,5-timers-uker som må fylles opp, ingen barnehagefrister som er vanskelige å rekke, forelesningene begynner som regel "sent" om morgenen/formiddagen osv. Jeg syntes det gikk greit, og på jobbintervjuer var det flere som påpekte dette her med kombinasjonen studier og barn, og mente det vitnet om høy arbeidskapasitet.

Det jeg savnet var å ha tid til å vie meg ordentlig til studiene, kunne sitte på lesesalen på kveldstid/helger (lettere å konsentrere seg der enn hjemme), ta deltidsjobb og spe på studielånet og litt sånn.

Jeg hadde jobbet før jeg fikk barn, og fikk full permisjon året før jeg begynte å studere, er du midt i et studieforløp går du glipp av noen kroner fra det offentlige, da. Husker ikke støtteordningen fra Lånekassen, men det var da litt ekstra det og.

[Gjest Gjest_tatiana_*]

Det bør ikke være noe problem så lenge du er strukturert. Når jeg tok masteren min jobbet jeg ca. 8.30-16.00 hver dag. Jeg jobbet ikke lengre dager selv om jeg jobbet med masteroppgaven, men prøvde å komme meg opp om morgenen. Men det blir kanskje annerledes med deg som skal ha labarbeid? Må du være på labben flere ganger i døgnet for å sjekke ting?

JEg kjenner flere PhD-studenter som har fått barn i studietiden. PhD-studiet kan sammenlignes mye med masterstudiet, og de har klart det helt fint å kombinere barn og studier.

Lykke til med valget!

[suzie]

Jeg trivdes veldig godt som studerende mor. Ble veldig strukturert, og flink til å bruke tiden. Fikk gode karakterer og god jobb i etterkant. Jeg og mannen min var enige om at han stilte opp, og som tok omtrent "alt" ansvar i eksamensperiodene min, samt det siste halve året som jeg skrev hovedoppgave.

Synes det er mye mer stress og være i jobb og være småbarnsmor, enn student. Det var en deilig tid:) Nå er vi på logistikk- og tidsklemmekjøret... og har allerede redusert arbeidstiden med 10%...

[bunadbrud]

Synes det er mye mer stress og være i jobb og være småbarnsmor, enn student. Det var en deilig tid:) Nå er vi på logistikk- og tidsklemmekjøret... og har allerede redusert arbeidstiden med 10%...

Tror vel kanskje det er litt dette jeg også frykter. Jeg har egentlig lyst på barn, bare ikke det styret og tidsklemme osv osv. Når jeg får levert masteren min har jeg studert i nesten 8 år på universitetet. Og da har jeg ingen ønsker om å jobbe "deltid".

[suzie]

Tror vel kanskje det er litt dette jeg også frykter. Jeg har egentlig lyst på barn, bare ikke det styret og tidsklemme osv osv. Når jeg får levert masteren min har jeg studert i nesten 8 år på universitetet. Og da har jeg ingen ønsker om å jobbe "deltid".

Som sagt - jeg synes det å være student og mor var helt supert. Men jeg må legge til at mannen min har en jobb som krever mer overtid nå enn han hadde den gangen, noe som gjør at jeg har mer ansvar hjemme. Slik ting er nå er det at jeg jobber redusert en nødvendighet for å få ting til å gå opp. Men samtidig synes jeg det er utrolig fint å litt mer tid med ungene i hverdagen. Jeg har redusert tid hver dag, slik at stresset blir litt mindre på ettermiddagen.

[bunadbrud]

Jeg har redusert tid hver dag, slik at stresset blir litt mindre på ettermiddagen.

Synes du dette er et nederleg (om jeg får kalle det det) eller har du ingenting imot det?

Mannen min leverer masteren om et år, og håper på en Ph.d. stilling på samme universitet som jeg studerer ved. Det burde gi oss en del flesibilitet, håper jeg. Glad jeg ikke må bestemme meg idag

[Gjest Gjest]

Det går for mange, men du må ønske det veldig ellers blir det hardt. Hørte om noen på studiet mitt som gikk rett på etter fødselen og mannen tok hele permisjonen. Han kjørte til universitetet hver dag for å la mor amme barnet. Det hørtes ikke akkurat ut som en drømmesituasjon.

Hvorfor kan du ikke få barn rett etter studiene da? Dersom far jobber så skal dere alltid klare dere økonomisk, det er "bare" å begynne å spare litt noen år i forveien - sette av en hundrelapp der, en tusenlapp der. De pengene du ikke får i barselspermisjonen - er de virkelig verdt det ekstra året du føler dere må vente?

Jeg har i hvertfall tenkt at det er bedre å få barn rett etter studiene, det får bare våge seg om man da får det litt trangt økonomisk. Alle har godt av å ha det litt trangt av og til - vi vil få det behagelig igjen når jeg går ut i arbeid =)

[Gjest annemor30]

Vi har vært sammen i nærmere 10 år, og gifet oss i vinter. Har snakket om barn før, og jeg har slik "av" og "på" perioder i hh. til om og når jeg ønsker å få barn. Jeg skjønner jo at dette er noe vi må enes om i fellesskap, men siden det tross alt er jeg som får mye av belastningen me graviditet, fødsel osv osv.. er jeg for tiden ganske tilbakeholden med hele tanken.

Men i går kom han med bomben. Han lurte på om vi skulle begynne å prøve til høsten, slik at vi kan ble foreldre om en 15 måneders tid. Dersom det skjer må jeg jo utsette studiene mine med et 0,5 - 1 år, i tillegg til at jeg da i utgangspunktet har 2 - 2,5 år igjen.

Slik at: 2.5 år som student og mamma? Går det?

Jeg er klar over støtteordningen til lånekassen ol. Men jeg tenker på tiden. Har jeg tid til å studere samtidig som jeg har en 1 - 2 åring? Skal ha det siste året, når ungen da evt er. 2 år levere enn 60 poengs masteroppgave, som innebærer MYE labarbeid.

Men dersom vi venter, vil jeg helst vente til etter jeg har jobbet 1 - 2 år. Og da må vi jo vente i 5 - 6 år

KLØR SEG I HUET!!!

Syns det høres ut som du ikke ønsker deg barn jeg...

[bunadbrud]

Syns det høres ut som du ikke ønsker deg barn jeg...

Det synes ikke jeg du er den rette personen til å si noe om.

I tillegg syns jeg det er stor forskjell på å i det hele tatt ønske seg barn og det å ville ha det nå.

[Gjest annemor30]

Det synes ikke jeg du er den rette personen til å si noe om.

I tillegg syns jeg det er stor forskjell på å i det hele tatt ønske seg barn og det å ville ha det nå.

Du kan ikke regne med at alle her inne på KG har samme synspunkt som deg på ting. Vi mennesker er forskjellige og takk ... for det:-)

[bunadbrud]

Du kan ikke regne med at alle her inne på KG har samme synspunkt som deg på ting. Vi mennesker er forskjellige og takk ... for det:-)

Det kan være så det. Men du kan ikke påstå at jeg ikke ønsker meg barn, for det gjør jeg. Samtidig så ser jeg en del av utfordingene rundt nettopp det.

Men flott for deg om du en som ofrer alt av karriære til fordel for barn. Jeg ønsker ikke det, og det er et valg jeg har tatt.

[Gjest Gjest]

Syns det høres ut som du ikke ønsker deg barn jeg...

Hm, der tror jeg du tar feil. Det er ikke ensbetydende med "å ikke ønske seg barn" bare fordi man ser realistisk på den spesielle situasjonen det er å få barn.

Jeg har lyst på barn. Men ikke mens jeg er student fordi det vil forsinke meg såpass mye i studiene (må hoppe over et helt år uansett hvordan du snur og vender på det).

[suzie]

Synes du dette er et nederleg (om jeg får kalle det det) eller har du ingenting imot det?

Mannen min leverer masteren om et år, og håper på en Ph.d. stilling på samme universitet som jeg studerer ved. Det burde gi oss en del flesibilitet, håper jeg. Glad jeg ikke må bestemme meg idag

Jeg er glad for å kunne jobbe redusert, og skulle gjerne gått helt ned i 80%. Synes ungene vokser utrolig fort, og er veldig glad for å kunne være litt mer tilstede.