Noen som er optikere her?

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg har tenkt å søke på optometri-linjen på HiBu når jeg har fått generell studiekompetanse. Jeg kjenner ingen som er optiker, men syns dette yrket virker veldig spennende. Jeg bruker selv briller, og enkelte har kommentert at "du kan da vel ikke bli optiker, når du selv har dårlig syn!" Dette kan da vel ikke ha noe å si, vel?

Det var da jeg måtte til optiker for første gang jeg ble interessert i optiker yrket. Jeg har ikke turt å spørre optikeren hvordan utdanningen var og om han syns det er et spennende yrke (er litt sjenert ^^,). Derfor må jeg spørre her:

- Hvordan er utdanningen? veldig krevende? må man være veldig flink i enkelte fag (slik som f.eks matte?)

- Må en optiker stå i kassa noen ganger? (noen som nevnte at optikere må stå i kassa og ekspedere kunder)

- Hva består arbeidoppgavene av? (bortsett fra å sjekke synet til folk, såklart)

- Går det an å dra til utlandet for å hjelpe folk med å finne riktige briller? (tenker da på fattige land. Mener å ha lest noe om dette en plass) Vil gjerne hjelpe andre mennesker til å få det litt bedre i hverdagen.

Hvis det er noen som er optikere her, kan dere være så snille å fortelle om yrket? Har søkt på "optiker" på forumet her, men finner ikke noe som besvarer mine spørsmål.

Håper på svar.

[Stillest vann]

Du kan jo ringe til Hibu og spørre om å få snakke med en av de som underviser der. De fleste har gått på Hibu (eller KIH, som det het før) selv.

Jeg vet litt, da, siden jeg har studert på KIH og det var der damene var

Du vel kan godt bli optometrist (optiker) selv om du har dårlig syn, de fleste mennesker har synsfeil, og mange som skulle hatt synskorrigering (dvs briller, linser) har det ikke.

Matten er som på høyskoler flest, dvs. vanskelig hvis man sliter på videregående, og bare "jobbig" ellers. Utdanningen er en blanding av ingeniør-, helse- og "menneske"-rettede fag.

Spesialiseringen går jo ut på å sjekke øynene til folk, da, og anbefale riktig korrigering. Men man måler mye annet enn synsfeil i seg selv - det er ikke sjelden at optikeren er den første som oppdager en sykdom, også sykdommer som ikke har med øynene å gjøre. For eksempel kan blodårene i netthinnen avsløre mye om personens helse.

Men optometristen kan ikke stille så mange diagnoser, i de fleste tilfeller der hun/han oppdager sykdomssymptomer må kunden henvises til øyelege. Jeg er ikke helt sikker på retningslinjene, men i noen tilfeller skal man ikke fortelle kunden hva man har mistanke om. Dette kan være tøft å håndtere riktig.

Som oftest inngår det i jobben å finne brilleinnfatning til kunder - det er et eget fag å finne ut hva slags innfatning som passer best til ulike ansiktsformer. Før slipte man glassene (dvs tilpasset dem til innfatning), men dette blir vel stort sett gjort av glassprodusentene nå.

Før fantes det utdanning som optotekniker, jeg vet ikke hvordan dette fungerer nå (etter Hernes). Optotekniker var en 2-årig fagutdannelse med spesialisering på briller og optikk, men der man ikke fikk formell kompetanse på øyeundersøkelse, og derfor ikke kunne undersøke øyene til kundene.

Butikkene har vel ikke akkurat noen kasse; de fleste som tar i mot kunder har enten en optometrist- eller optoteknikerutdannelse.

Alt i alt virker det på meg som et veldig allsidig fag, og man får gleden av å jobbe med mennesker som kommer til deg fordi de trenger din hjelp, uten at de nødvendigvis er syke.