Kollegaer aper etter dialekten min :(

[Gjest Humlemos]

Jeg har begynt i ny jobb i en "fremmed by" på en annen kant av landet, og snakker dermed helt annerledes enn mine kollegaer.

Helt fra start har det vært sånn at de, inkl. sjefen, slår over på "min" dialekt når de henvender seg til meg.

Dette skal visstnok være "spøkefullt" antakelig, men jeg synes ikke det er morsomt lenger. Som i at en Bergenser i Oslo opplevde at noen prøvde seg på leke-Bergensk, hver gang man snakket på jobb.

Og nei, dette er ikke i lunsjen eller om private ting - dette er i seriøse sammenhenger, på møter osv.

Hva hadde du/dere gjort, og er jeg hårsår?

[Whitechick]

Jeg syns ikke du er hårsår.. Det er bare å si ifra at du ikke syns dette er så morsomt som de synes.. fult lov!

[Gjest Gjest]

Si i fra.

Det er faktisk en tendens folk har, ofte ubevisst. Og hvis de først gjør det et par ganger på tull, så sitter det ofte fast.

Jeg har fått en hel gjeng med nye studievenninner som alle aper etter dialekten min.

De synes den er veldig fin og flere av dem er misunnelige (de er fra Østlandet og jeg fra Sørlandet), men allikevel klarer de ikke å la være å herme etter meg.

Du er hårsår hvis du tar deg nær av det, men du har da fullt lov til å bli irritert.

Jeg blir irritert fordi jeg blir så lei, samtidig som jeg skjønner at de gjør det fordi jeg er helt enig i at dialekten min er mye gøyere enn deres.

Har uansett sagt i fra og de forstår at det er litt irriterende, samtidig så har jeg lært dem noen faste uttrykk og 'gloser' de kan bruke for å sprite opp hverdagen litt.

[Gjest nordlenning her]

jeg er så lei av det samme og jeg syns det er helt greit hvis man gjør dette i sosiale sammenhenger og der man kjenner hverandre godt.

jeg har imidlertid opplevd at dette skjedde etter et innlegg jeg hadde på en større konferanse, der møtelederen hermet e dialekten min og signerte med: Ja, sær fikk vi vite ka de meine om deinna saken i nordNorge, og de kainn jo å sei ifra , så ka farsken e det vel meir å diskutere, og så fortsatte det. " dette resulterte i latter fra salen, og jeg satt igjen med at alle tilstede ikke hadde fått med seg noe av de meninger jeg hadde ytret, men var mest opptatt av å le av måten det ble sagt på.....

temaet var av den mer alvorlige sorten, og jeg følte meg i akkurat denne situasjonen litt latterliggjort, eller man kan si at mine - og de jeg representerte på møtet ( nordlenningene) sine meninger ble avfeid og overhode ikke hørt, fordi møteleder skulle være morsom. I denne sammenhengen ble det bare heeelt feil iallefall.

[Gjest Gjest]

Hva hadde du/dere gjort, og er jeg hårsår?

Du er kanskje tøff i tonen når du snakker med sidemannen selv? Om du stadig slenger omkring deg med ubentenksomme kommentarer til enhver i din nærhet er det lett for at de finner seg til rette og hermer etter dialekten din - spesielt om du er nordlending. Nordlendinger slenger jo ofte med kjeften, og tror at alle andre har like ramsalt humor som de selv...

[Gjest Gjest]

Dette bør du ta opp, gjerne på tomannshånd. Si enkelt og greit at du skjønner at din dialekt blir påfallende når alle andre har en annen dialekt, men at det ikke er gøy for deg når de etterligner deg. Det er tross alt språket ditt, ikke noe du har valgt selv.