Gjest pace Skrevet 4. oktober 2004 #41 Skrevet 4. oktober 2004 Med egoisme mener jeg at man gjør gode ting av hensyn til andre, men også av hensyn til seg selv. Man gir penger til organisasjoner for å hjelpe andre, men også fordi det gir en god følelse for en selv. Men hva er da den gode følelsen imot det den andre personen muligens får ut av handlingen din, ikke sant? Nei, jeg tror ikke det er mulig å skille subjektivisme fra objektivisme, men når handlingen din gjør mer godt mot andre enn deg selv, tror jeg det blir feil å fortsatt kalle det egoisme. Jeg tror et menneske kan gjøre mere gode handlinger til andre, enn det det gjør mot seg selv i løpet av livet. Kanskje er det mange flere mennesker som gjør nettop det enn det vi tror. Men det spørs på samfunnet hvor godt det vil handle tilbake til enn sånn person. Noen ganger kan man feks studere lenge hele livet være en av de gode tingene. Man handler i seg selv, men studiene kan være kjedelig, og så kommer man kanskje fram til noe godt for andre på slutten av det.
Philosophia Skrevet 4. oktober 2004 #42 Skrevet 4. oktober 2004 Men gjør man gode handlinger for andre eller seg selv? Det er vanskelig å vite hva som kommer først av høna og egget... Men jeg ser helt klart poenget ditt, pace.
Gjest pace Skrevet 4. oktober 2004 #43 Skrevet 4. oktober 2004 Takk. Og det er akkurat det jeg mener. Det er vanskelig å se det ene eller det andre. Derfor tror jeg at vi kommer ut av balanse av å tippe synet vårt på den andre siden. Eller kanskje man får det best ved å tro litt mere på mennesker enn hvor gode de egentlig er. Jeg tror heller synet på oss ligger immanent i handlingene våre. Så ofte trenger en depressiv person å se at andre faktisk er ganske gode også. Man trenger heller å forstå, igjennom erfaring eller ord. Men ofte trenger man jo å forstå det igjennom handlinger fra andre.
Gjest Valhalla Skrevet 4. oktober 2004 #44 Skrevet 4. oktober 2004 :-) "Når demokratiet fungerer velger man ikke side, man baserer avgjørelser og valg på sin grunnleggende etikk, observert fakta og langsiktig bruk av logikk og fornuft. Det finnes tre grunnleggende etiske systemer: altruisme der det er rett å ofre seg selv for andre, irrasjonell egoisme der det er rett å ofre andre for seg selv, og rasjonell egoisme der man hverken skal ofre seg selv for andre eller andre for seg selv. Sagt på en annen måte, irrasjonell egoisme skader andre, rasjonell egoisme gjør det ikke, tvert imot er rasjonell egoisme den økonomiske drivkraften vår velferd er avhengig av. Irrasjonell egoisme kamufleres alltid som altruisme, derav altruistisk bandittisme. " http://www.antipsykopat.net/Altruistisk_Ba...Bandittisme.php
Gjest Gjest Skrevet 4. oktober 2004 #45 Skrevet 4. oktober 2004 Tipper Mor Teresa synes det var litt kult med oppmerksomheten og nobelprisen også jeg da... At hun ble litt glad for oppmerksomheten...
Philosophia Skrevet 4. oktober 2004 #46 Skrevet 4. oktober 2004 Tipper Mor Teresa synes det var litt kult med oppmerksomheten og nobelprisen også jeg da... At hun ble litt glad for oppmerksomheten... Ja, og er ikke det litt egoisme? Eller er det altruistisk?
LarsLarsere Skrevet 4. oktober 2004 #47 Skrevet 4. oktober 2004 Vi har vanvittig høy levestandar i norden i forhold til de fleste andre land. Og det vet vi. Vi vet om sultkatastrofene,fattigdommen og overgrepene. Men hva gjør vi? Vi går i butikker og kjøper klær vi ikke trenger ,går på byen log tar svinedyr utepils . Disse tankene kverner rundt i hodet mitt konstant. Er vi alle egoister? Vi er hyggelige mot hverandre ,gir hverandre komplimenter ,og hjelper hverandre med småting. Kjøper blomster til kjæresten. Men hvofor? For å få noe tilbake? Hvorfor hjelper vi de rike vennene våre? Er det ikke andre som trenger det mer? Jeg ser ikke logikken. Det kræsjer i hodet mitt. "Kjærlighet er egoisme" har jeg fått høre. Når vi elsker en person ,vil vi bli elsket tilbake. Hva er vitsem med å leve ,smile til hverandre ,gi klemmer og le sammen når alt er ren ,skjær egoisme?? Viss vi virkelig brydde oss om hverandre hadde vi vel gjort det vi kunne for å berge barn i sultområder istedenfor å reise på sydentur til mange tusen. Selv har jeg gitt kanskje 2-3% av hva jeg tjener i år (dvs stipendiet ,går på skole) Synes ikke det er mye.Men de fleste gir midre eller ingenting. har konstant dårlig samvittighet. Hva med dere? har ikke dårlig sammvitighet, er vel kanskje ikke serlig snill jeg. alle er egoister i mer eller mindre grad.
LarsLarsere Skrevet 4. oktober 2004 #48 Skrevet 4. oktober 2004 Dreit meg ut med postinga. overse denna.
Gjest TomKrus Skrevet 5. oktober 2004 #49 Skrevet 5. oktober 2004 Jeg tror et menneske kan gjøre mere gode handlinger til andre' date=' enn det det gjør mot seg selv i løpet av livet. Kanskje er det mange flere mennesker som gjør nettop det enn det vi tror. [/quote'] Det er veldig irrasjonelt å være fullstendig altruistisk uten å tenke på seg selv. Tror nok mange slike givende mennesker ønsket at alle andre også var det, slik at verden da kunne blitt et bedre sted, og de kunne selv leve i denne bedre verdenen. Tar man vekk familien, tviler jeg på at det finnes mange individer som ofrer mer for andre enn hva h*n gjør for seg og sin familie.
Gjest pace Skrevet 5. oktober 2004 #50 Skrevet 5. oktober 2004 Det er veldig irrasjonelt å være fullstendig altruistisk uten å tenke på seg selv. Tror det er umulig å unngå å tenke selv, men ikke nødvendigvis på seg selv. Noen av de store hjelperne har gått igjennom store rannsakelser med seg selv tror jeg, får å bli sikker, å videreføre en kunnskap og godhet om mennesker videre. Jeg tror ivertfall at man må tenke over handlingene man gjør mot andre mennesker. Gjør man ikke det, så handler man uansvarlig. Men se enn gitt situasjon der du må trykke på en knapp for å hjelpe noen opp. Er det da så irrasjonelt å ikke ha tid til å tenke på seg selv? Mennesker som lever mye av å hjelpe andre mennesker tror jeg heller vet hva de gjør, og bare handler. Man behøver ikke de store selvransakelsene for å sette en sprøyte. Tror nok mange slike givende mennesker ønsket at alle andre også var det, slik at verden da kunne blitt et bedre sted, og de kunne selv leve i denne bedre verdenen. Det er vel kanskje et spørsmål om verden hadde blitt bedre hvis jeg, så mye som mulig, hadde gjort bra ting mot deg, og du mot deg. Jeg tror kanskje man må finne balansen. Vil mann noensinne kunne kjenne andre bedre enn seg selv? Men også at de fleste mennesker er nå egoister, så det gjør godt å være litt altruistisk. Tar man vekk familien, tviler jeg på at det finnes mange individer som ofrer mer for andre enn hva h*n gjør for seg og sin familie. Hva om man er gartner eller dyrepasser? Jeg tror man kan skade seg selv også.
Gjest TomKrus Skrevet 5. oktober 2004 #51 Skrevet 5. oktober 2004 Det er vel kanskje et spørsmål om verden hadde blitt bedre hvis jeg' date=' så mye som mulig, hadde gjort bra ting mot deg, og du mot deg. Jeg tror kanskje man må finne balansen. [/quote'] Balansen er nok nøkkelordet. I et samfunn full av altruister, vil en avvikende egoist tjene mye på de andres givende natur, noe som kanskje vil føre til at andre vil ta etter ham, og at disse vil vokse seg sterkere og sunnere, og få en økt mulighet til å få sunne og sterke barn. Men blir alle egoister vil egoisten ikke ha et fortrinn, så samfunnet vil igjen gå mot et balansepunkt midt i mellom (eller til avgrunne). Det beste må vel være at hvert enkelt individ har en sunn balanse av egoistike og "altruistiske" verdier. Hva om man er gartner eller dyrepasser? Jeg tror man kan skade seg selv også. Gartnere liker vel planter og dyrepassere liker dyr. Hadde de ikke gjort det, men likvel drev på med hva de gjorde, så kunne man pratet om altruisme (eller mest sannsynlig at man hadde havnet på feil hylle i livet )
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå