panner og fat

[Gjest Christabelle]

Jeg har alltid trodd at asjett (til brødskiver) er minst, tallerken (til middag) medium, og fat (serveringsfat) størst.

[Kamikatze]

Hvis trådstarters problem er at typen misforstår hva hun mener han bør dekke på bordet med, har de et kommunikasjonsproblem, uansett om jeg som bergenser koker i panner, spiser av fat og ser på en frokosttallerken som en serveringsklar rett.

Da må dere enten bli enige i en felles terminologi. Eller du bør yte ham såpass respekt at du lar være å diktere hva han skal sette på bordet, men stoler på at han ressonnerer seg fram til det utifra hva dere tilbereder.

Er det forresten noen av dere som aner hva slike kuvertbrikker (slike matter) heter på engelsk?

[Gjest Gjest]

Jeg kommer fra et sted i Trøndelag, og sier "fat" til alle alternativene (asjett og tallerken er noe jeg ser på som litt "pent" byspråk, låneord fra utlandet som ikke er naturlige der jeg kommer fra).

Kan dersom det er nødvendig spesifisere med tefat, kakefat etc.

Panne er for meg stekepanne eller langpanne.

Gryte er en stor jernkjele som man også kan sette inni ovnen.

Det at noen seriøst mener jeg burde sagt "tallerken" i stedet for fatet jeg spiser middagen min på, synes jeg er ganske latterlig. I min dialekt ville dette dessuten blitt unaturlig.

[Gjest Gjest]

Vi som sier panne om den tingesten vi koker potetenen i har da ikke noe fattigere språk enn dem som kaller tingesten for kasserolle. Jeg steiker ting i en steikepanne, og den saken jeg lager verdens beste i kalles en langpanne. Det jeg lager lasagne i kalles en ildfast form. Jeg bruker ord på en måte som samsvarer med ordboken. Jeg bruker også mange ord, ikke bare panne om alt. Jeg ser mange bruker panne både for det jeg kaller steikepanne, langpanne og ildfast form. Da bruker jeg tre ord mens de bare bruker ett Er det å ha et fattig språk?

[Kamikatze]

Det er jo en grunn for at prefiksene lang og steke settes foran panna. Kanskje rett og slett for å indikere at det i dette spesifikke tilfellet ikke er tale om et kokekar?

[Gjest Gjest]

Det er jo en grunn for at prefiksene lang og steke settes foran panna. Kanskje rett og slett for å indikere at det i dette spesifikke tilfellet ikke er tale om et kokekar?

Nettopp. I følge ts er en panne noe som kun brukes til steking. Hvorfor har vi da også ordet 'stekepanne'?

[Gjest antigartner]

For å være en som liker rikdom i språket, er du usedvanlig lite tolerant for nettopp språkrikdommen vi har med alle våre forskjellige dialekter her i Norge. Ordboken sier at jeg kan koke ting i en panne, og da driter jeg langt i at der du bor sier dere ikke slikt.

Dersom du er samme gjest som tidligere har påstått at du kun går på sak og ikke på person, så har du motbevist deg selv, igjen.

Gjennom det du skriver, tolker jeg det dithen at du ikke har forstått hovedmotivet for denne tråden. Les Kvists gode tolkning (på side 2, tror jeg) en gang til.

Hvis trådstarters problem er at typen misforstår hva hun mener han bør dekke på bordet med, har de et kommunikasjonsproblem, uansett om jeg som bergenser koker i panner, spiser av fat og ser på en frokosttallerken som en serveringsklar rett.

Er det forresten noen av dere som aner hva slike kuvertbrikker (slike matter) heter på engelsk?

Mitt motiv for denne tråden er ikke først og fremst et problem, men et hjertesukk og et spørsmål om ikke panne/fat-bruken er et tegn på en språklig fattigdom. Dette har tydeligvis falt en gjest (eller flere) tungt for hjertet.

Typen min vet utmerket godt forskjellen mellom skåler og fat og kommuniserer riktig godt

Jeg tror kuvertbrikke heter "place mat" på engelsk.

Nettopp. I følge ts er en panne noe som kun brukes til steking. Hvorfor har vi da også ordet 'stekepanne'?

Språket er fullt av pleonasmer, de fleste i hyppig bruk. Jeg bruker uten å blunke uttrykk som "ro og fred" og "alle og enhver".

[Gjest Gjest]

Dersom du er samme gjest som tidligere har påstått at du kun går på sak og ikke på person, så har du motbevist deg selv, igjen.

Gjennom det du skriver, tolker jeg det dithen at du ikke har forstått hovedmotivet for denne tråden. Les Kvists gode tolkning (på side 2, tror jeg) en gang til.

Mitt motiv for denne tråden er ikke først og fremst et problem, men et hjertesukk og et spørsmål om ikke panne/fat-bruken er et tegn på en språklig fattigdom. Dette har tydeligvis falt en gjest (eller flere) tungt for hjertet.

Typen min vet utmerket godt forskjellen mellom skåler og fat og kommuniserer riktig godt

Jeg tror kuvertbrikke heter "place mat" på engelsk.

Språket er fullt av pleonasmer, de fleste i hyppig bruk. Jeg bruker uten å blunke uttrykk som "ro og fred" og "alle og enhver".

Jeg er ikke samme gjest, nei

Nå står det faktisk i ordboken at en panne kan brukes til å koke ting i. Så du tar altså feil når du anklager andre for å gjøre en fyfy når de kaller potetkoketingesten sin for en panne.

[Gjest antigartner]

En liten utblåsning:

På kjøkkenet har vi mye slags kokeredskaper, og både kaffe- og middagsserviset har mange deler. De ulike delene har forskjellige navn.

Selvom mange herinne snakker aldri så mye dialekt:

Er det helt umulig for enkelte, i skriftspråk, å nyansere mellom kokeredskap som:

panne

gryte

og kasserolle?

Likeledes, kan det være så vanskelig å nyansere mellom servisedeler som:

skål

asjett

tallerken

og fat?

Er det å bruke panne om all kokeredskap og fat om alt en spiser av, setter kopper på eller serverer fra et tegn på språklig fattigdom?

Jeg er ikke samme gjest, nei

Nå står det faktisk i ordboken at en panne kan brukes til å koke ting i. Så du tar altså feil når du anklager andre for å gjøre en fyfy når de kaller potetkoketingesten sin for en panne.

Øverst står mitt opprinnelige innlegg.

Ved gjennomlesning med "vrangsiden ut" kan jeg se at enkelte lar seg provosere av formen innlegget er holdt i. Jeg har imidlertid gjentatte ganger presisert meningen med innlegget, hvilket ikke var å rette en formanende pekefinger mot noen. En utblåsning, ja, men ikke en formaning.

Jeg stiller to spørsmål i hovedinnlegget:

1. Er det vanskelig for den som kun har panner/fat i dialekten sin å skille mellom de forskjellige ordene i skriftspråket?

2. Er bruken av panner/fat istedenfor å bruke flere ord på forskjellige servisedeler og kokekar et tegn på språklig fattigdom?

[Gjest Gjest]

Øverst står mitt opprinnelige innlegg.

Ved gjennomlesning med "vrangsiden ut" kan jeg se at enkelte lar seg provosere av formen innlegget er holdt i. Jeg har imidlertid gjentatte ganger presisert meningen med innlegget, hvilket ikke var å rette en formanende pekefinger mot noen. En utblåsning, ja, men ikke en formaning.

Jeg stiller to spørsmål i hovedinnlegget:

1. Er det vanskelig for den som kun har panner/fat i dialekten sin å skille mellom de forskjellige ordene i skriftspråket?

2. Er bruken av panner/fat istedenfor å bruke flere ord på forskjellige servisedeler og kokekar et tegn på språklig fattigdom?

Og dette har du da fått svar på.

1. Panne er faktisk, i det norske skriftspråk, et kar man bruker til koking og steking. Det er ordet "gryte" også. Med mindre man snakker om pannen man har plassert under hårfestet, og oslogryta, kan man bruke disse ordene om hverandre. Det er ikke noe å skille på. Verken muntlig eller skriftlig. Panne er også korrekt å bruke for alt man koker i. Så jeg skjønner ikke helt hva du vil. Når det er korrekt å skrive panne, hva er da problemet? Hvorfor skal jeg skrive at jeg koker poteter i en kasserolle i stedet for å skrive at jeg koker dem i en panne? Når både kasserolle og panne ifølge ordboken er ord man kan bruke for ting man koker ting i?

2. Nei. Som skrevet: jeg bruker ord som steikepanne, langpanne og ildfast form. Mens "kasserollemenneskene" bruker panne om alt som brukes til steking, om det nå er oppå koketoppen eller inni ovnen, og uansett hva man har oppi den og hva den er laget av. Vi har også ørten forskjellige typer fat. Kakefat, middagsfat, små fat, store fat, tefat, serveringsfat, osv, osv. Men så lenge det er åpenbart hvilken type fat vi mener, hvorfor spesifisere da? Om vi skal spise middag, så er det da temmelig åpenbart for enhver idiot at det er middagsfat vi skal dekke bordet med.

[^^Belle^^]

Jeg stiller to spørsmål i hovedinnlegget:

1. Er det vanskelig for den som kun har panner/fat i dialekten sin å skille mellom de forskjellige ordene i skriftspråket?

2. Er bruken av panner/fat istedenfor å bruke flere ord på forskjellige servisedeler og kokekar et tegn på språklig fattigdom?

For min del hadde jeg misforstått bruken av ordet ''skål''. Jeg har aldri hørt at dette er det jeg bruker som ''tefat'', altså under kaffekoppen. Står det virkelig i ordboken?

En skål for meg er enten en glassbolle til å ha diverse oppi eller noe man gjør med to ølflasker (beklager, klarte ikke å dy meg... ).

Ellers klarer jeg fint å skille mellom asjett, tallerken og fat dersom det skulle være nødvendig. Også mellom de ulike formene for koke- og stekekar.

[Gjest Gjest]

Jeg stiller to spørsmål i hovedinnlegget:

1. Er det vanskelig for den som kun har panner/fat i dialekten sin å skille mellom de forskjellige ordene i skriftspråket?

2. Er bruken av panner/fat istedenfor å bruke flere ord på forskjellige servisedeler og kokekar et tegn på språklig fattigdom?

1. Selvsagt ikke. At jeg bruker ordet panne, betyr da vel ikke at jeg ikke skjønner hva folk skriver når de skriver at de har laget mat i en gryte? Hallo? Man trenger ikke bruke et ord selv for å forstå hva det betyr. Som nevnt flere ganger: selv om gryte, panne, kjele og kasserolle alle er ord som finnes i skriftspråket, så kan faktisk ordet panne brukes for alle disse fire ordene. At jeg kun bruker ordet panne, med prefikser som steke og lang, betyr ikke at jeg ikke skjønner ordet kasserolle. Samme med ordet fat. Jeg vet da hva en asjett er... Men jeg bruker altså ordet fat, her også med prefikser når konteksten krever det.

2. Igjen: Selvsagt ikke. Som sagt: vi har mange prefikser vi kan legge til ordet fat når det trengs. Er vi nordmenn språklig fattige i forhold til eskimoene siden vi har færre ord for snø enn dem? En franskmann jeg kjenner er irritert over at vi har så få ord for å drite på norsk. På fransk har de maaange flere.

[Gjest antigartner]

Mens "kasserollemenneskene" bruker panne om alt som brukes til steking, om det nå er oppå koketoppen eller inni ovnen, og uansett hva man har oppi den og hva den er laget av.

:D

Gjør de?

Gi gjerne eksempler med lenke.

Bruker ikke "kasserollemenneskene" ord som ildfast form, ildfast fat, leirgryte, suffléform, springform, grillpanne, stekepanne, langpanne (m.a.o. sammensetninger av ordet panne)?

Det var nytt for meg! Jeg er visst ikke noe kasserollemenneske likevel

[Gjest Gjest]

:D

Gjør de?

Gi gjerne eksempler med lenke.

Bruker ikke "kasserollemenneskene" ord som ildfast form, ildfast fat, leirgryte, suffléform, springform, grillpanne, stekepanne, langpanne (m.a.o. sammensetninger av ordet panne)?

Det var nytt for meg! Jeg er visst ikke noe kasserollemenneske likevel

Hvem du velger å kalle "kasserollemennesker" er opp til deg. Jeg brukte ordet for å betegne dem som bruker ordet panne om alt man bruker til å steke mat i, og aldri om kokeredskaper. Og ettersom det var jeg som "laget" ordet, og satt det i "" for å vise at det ikke var noe ordentlig behov, kan jeg heller ikke vise til lenker som definerer hva disse folkene gjør eller ikke gjør.

Jammen kjekt å ty til spydigheter når man går tom for argumenter, gitt.

[Gjest antigartner]

Jammen kjekt å ty til spydigheter når man går tom for argumenter, gitt.

Vi har visst noe til felles, vi to