Gå til innhold

panner og fat


Gjest antigartner

Anbefalte innlegg

Gjest Gjest
At språket er i evig forandring blir alltid bruks som argument av de som "tar feil", men ikke vil innrømme det ;)

At så mange deler kalles fat (ofte uten forstavelse), kan unektelig føre til misforståelser grunnet språklig fattigdom. Hvis språket utvikler seg til å bli mindre istedenfor mer nyansert, så er jeg av den oppfatning at det er negativt.

Den der holdningen er fryktelig arrogant. Men jeg skjønner den godt, for jeg var også veldig arrogant før. Siden jeg visste den korrekte betydningen av et ord så så jeg ned på dem som brukte ordet "feil" i mine ører. Men så innså jeg etterhvert at det ikke nødvendigvis var sånn at de tok feil. Mange har et nyansert språk med forskjellige ord til forskjellige gjenstander, uten at det er de samme ordene som du bruker. F.eks. kan man si frokostfat om et fat som er større enn en vanlig asjett men mindre enn en middagstallerken. Og som jeg er inne på, man kan si middagstallerken/middagsfat. Og dyptallerken, suppetallerken, suppeskål osv. Forskjellige deler av landet og forskjellige grupperinger har laget seg sine egne uttrykk som gjør språket annerlede, men ikke av den grunn fattigere, enn ved ditt bruk.

Hvorfor er du så oppsatt på at alle skal bruke de ordene du mener er riktige? Jeg synes det uttrykker mye større språklig mangfold når vi gjør det forskjellig fra landsdel til landsdel og fra familie til familie. For min del synes jeg det hadde vært fryktelig kjedelig dersom alle skulle bruke samme ord og uttrykk hele tida.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Coarvi
Den boken gir oss begge rett i vår bruk av skål, slik jeg kan lese det.

:jepp:

Jepp, det kom jeg også fram til da jeg sjekket den ordboka. Så lenge jeg kan fortsette med min bruk av ordet er jeg fornøyd... :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest antigartner
Den der holdningen er fryktelig arrogant. Men jeg skjønner den godt, for jeg var også veldig arrogant før. Siden jeg visste den korrekte betydningen av et ord så så jeg ned på dem som brukte ordet "feil" i mine ører. Men så innså jeg etterhvert at det ikke nødvendigvis var sånn at de tok feil. Mange har et nyansert språk med forskjellige ord til forskjellige gjenstander, uten at det er de samme ordene som du bruker. F.eks. kan man si frokostfat om et fat som er større enn en vanlig asjett men mindre enn en middagstallerken. Og som jeg er inne på, man kan si middagstallerken/middagsfat. Og dyptallerken, suppetallerken, suppeskål osv. Forskjellige deler av landet og forskjellige grupperinger har laget seg sine egne uttrykk som gjør språket annerlede, men ikke av den grunn fattigere, enn ved ditt bruk.

Hvorfor er du så oppsatt på at alle skal bruke de ordene du mener er riktige? Jeg synes det uttrykker mye større språklig mangfold når vi gjør det forskjellig fra landsdel til landsdel og fra familie til familie. For min del synes jeg det hadde vært fryktelig kjedelig dersom alle skulle bruke samme ord og uttrykk hele tida.

Nå synes jeg ikke at ditt innlegg er et lysende eksempel på ydmykhet heller, så der er vi nok like "ille" begge to. ;)

Jeg er opptatt av å holde liv i norsk språk.

Jeg er opptatt av å ta vare på språklig mangfold, både gjennom utvikling av nye ord og uttrykk og gjennom bevaring av eksisterende språklig rikdom.

Jeg er opptatt av at en må forstå nåtidens språk for å kunne skape framtidens språk.

Jeg er opptatt av et dialektalt mangfold muntlig og at flest mulig skal kunne beherske våre to språkformer skriftlig.

At noen dialekter kun har fattige to ord; panner og fat, istedenfor skåler, asjetter, tallerkner, kasseroller, gryter og hele stasen må jeg akseptere, men det irriterer meg likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest
Skål:

det som står under kaffekoppen eller tekoppen

Asjett:

Det som står til høyre for den skåla som ble definert rett over.

Tallerken:

finnes i flere størrelser, men er den servisedelen som man spiser mat fra (frokosttallerken, suppetallerken, middagstallerken)

Fat:

Den delen av serviset som maten anrettes på/blir servert fra. Man spiser ikke fra fatet under middagen (med mindre man er litt barbarisk ;) )

Et tefat er ikke en skål. I hvert fall ikke de nesten flate tefatene jeg har vært vant til under oppveksten.

Rett nok definerer ordboka (dokpro, bokmål og nynorsk) tefat som skål (til å sette under kopp), men ordet skål får meg til å tenke på noe slikt som dette:

resampler.aspx?type=display&src=42003161.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tallerken og fat: I mitt vokabular er det ikke noen forskjell på disse to.

Ikke i mitt vokabular heller, hvis det er noen trøst. Kakefat, tallerkner, asjetter - alt det kan jeg finne på å kalle fat. Jeg er trønder, kanskje det har noe å si...

Men jeg sier ikke panne om kasseroller og gryter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke noe jeg tenker så mye over, men jeg synes det høres rart ut å si at man spiser av fat! Fat er serveringsfat i min verden. Panne er stekepanne eller langpanne. Gryte er en stor kjele i jern. Kaseroller i stål/teflon/aliminium kaller jeg kjeler.

Men må innrømme at jeg ikke bruker ordet asjett, det føles unaturlig for meg å si. Kaller alle former for tallerkner/asjetter for tallerkner, evnt presiserer med å si middagstallerken, suppetallerken osv. Hjemme kaller jeg det som regel "pletter", men ikke ute blandt folk som ikke forstår hva jeg mener ;)

Skål er for meg både den lille asjetten som er under kaffe/tekoppen, og et lite, dypt fat som brukes til å servere godteri e.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Der har vi et rendyrket eksempel på det som jeg tok opp i hovedinnlegget.

Av ren nysgjerrighet: hvor kommer du fra?

PS

Gryte er for meg noe jeg lager mat i.

Den maten som lages i gryta er oftest en gryterett.

Vestlandet...

Dere som har inngående kjennskap til fagsjargongen: Hvor på bordet, og til hvilket måltid skal man bruke oljefat? :ironi:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest antigartner
Vestlandet...

Dere som har inngående kjennskap til fagsjargongen: Hvor på bordet, og til hvilket måltid skal man bruke oljefat? :ironi:

:)

Oljefat er nok aller best i grupper på flere, et bra langt stykke unna matbordet på en karibisk øy, slik:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Siden du irriterer deg over dette, og ønsker å belære andre, gjør det i så fall riktig!

Skål:

det som står under kaffekoppen eller tekoppen

(det kalles også tefat, noen er flate, men det finnes også tefat som er skålformede/forhøyet på kantene...)

Asjett:

Det som står til høyre for den skåla som ble definert rett over.

(ved vanlig pådekking, står asjetten til venstre for kaffekoppen/tekoppen/glasset. Asjett er en liten tallerken... til frokost og kaker og sånt...)

Tallerken:

finnes i flere størrelser, men er den servisedelen som man spiser mat fra (frokosttallerken, suppetallerken, middagstallerken)

Tallerkenen er flat med opphøyde kanter, ikke skålformede, dermed kan man ikke spise suppe fra dem. Suppe spiser man fra suppeskåler, og den serveres fra en suppebolle.

Fat:

Den delen av serviset som maten anrettes på/blir servert fra. Man spiser ikke fra fatet under middagen (med mindre man er litt barbarisk ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror denne tråden har endt opp litt annerledes enn den var tenkt. Jeg oppfattet den som et hjertesukk over at noen bruker ord som samlebegreper når det finnes helt fine og mer nyanserte ord man kan bruke i stedet for. Som å kalle alt porselenet på kjøkkenet for fat, uavhengig av størrelse, form og bruk.

Det at man kan kalle det man spiser suppe av for suppetallerken, dyp tallerken, suppeskål etc er jo bare positivt. For det er jo nettopp nyanser og mangfold, noe jeg har inntrykk av at mange av oss som er opptatte av språk liker godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest
Jeg tror denne tråden har endt opp litt annerledes enn den var tenkt. Jeg oppfattet den som et hjertesukk over at noen bruker ord som samlebegreper når det finnes helt fine og mer nyanserte ord man kan bruke i stedet for. Som å kalle alt porselenet på kjøkkenet for fat, uavhengig av størrelse, form og bruk.

Det at man kan kalle det man spiser suppe av for suppetallerken, dyp tallerken, suppeskål etc er jo bare positivt. For det er jo nettopp nyanser og mangfold, noe jeg har inntrykk av at mange av oss som er opptatte av språk liker godt.

Det virker ikke som ts mener det samme, ut fra svar som har kommet i tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest antigartner
Det virker ikke som ts mener det samme, ut fra svar som har kommet i tråden.

Hvis du hadde sett på innleggene mine med litt mindre kverulerende blikk, så ville kanskje også du kommet til samme konklusjon som Kvist.

Du kan gjerne kverulere videre med argumenter som "da burde du skrevet slik og ikke sånn", men jeg vet i alle fall hva jeg mener og har prøve å formidle dette. At noen tar på seg oppgaven med å lese alt i verste mening får stå for deres regning.

Kvist har rett i sine antakelser, og du tar feil.

Endret av antigartner
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror denne tråden har endt opp litt annerledes enn den var tenkt. Jeg oppfattet den som et hjertesukk over at noen bruker ord som samlebegreper når det finnes helt fine og mer nyanserte ord man kan bruke i stedet for. Som å kalle alt porselenet på kjøkkenet for fat, uavhengig av størrelse, form og bruk.

Det at man kan kalle det man spiser suppe av for suppetallerken, dyp tallerken, suppeskål etc er jo bare positivt. For det er jo nettopp nyanser og mangfold, noe jeg har inntrykk av at mange av oss som er opptatte av språk liker godt.

Jeg er også opptatt av nyanser og mangfold i språket, så på den måten kan jeg forstå trådstarters hjertesukk (som dessuten gikk på det skriftlige, ikke det muntlige - iallefall slik jeg fikk inntrykk av). Når man skriver bør man passe på å uttrykke seg slik at det blir klart hva man snakker om, og det blir det ikke hvis man bruker fat om alt av porselen og panne om alt som settes på komfyren.

Det å ikke vite forskjellen på en frokosttallerken og en vanlig tallerken synes jeg derimot sier lite om en person har variert språk eller ikke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Gjest
Hvis du hadde sett på innleggene mine med litt mindre kverulerende blikk, så ville kanskje også du kommet til samme konklusjon som Kvist.

Du kan gjerne kverulere videre med argumenter som "da burde du skrevet slik og ikke sånn", men jeg vet i alle fall hva jeg mener og har prøve å formidle dette. At noen tar på seg oppgaven med å lese alt i verste mening får stå for deres regning.

Kvist har rett i sine antakelser, og du tar feil.

Jøss, så irritert da? Beklager at jeg tok feil. Jeg er et menneske.

Jeg har ikke lest innleggene dine med et kverulerende blikk, jeg har tolket dem som jeg har forutsetning for. Sånn er det å diskutere med fremmede på nett. Man vet aldri hvilke forutsetninger meddebattanter har, så det er alltid en risiko for feiltolkninger og misforståelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder servisedelene, så er det enkelte dialekter som tydeligvis kaller det aller meste for fat. I mitt studentliv bodde jeg i kollektiv sammen med folk fra flere deler av landet, og enkelte vestlandsdialekter og nordlandsdialekter kalte i alle fall både skåler, asjetter, tallerkner og serveringsfat for fat. (Enkelte hadde en nyanse de kalte tefat, men dette kunne være både en skål til å ha under koppen og en asjett.) Noe av det som forundrer meg mest er at nettopp disse dialektene, fra steder som naturlig har hatt kontakt med mer av omverdenen enn mange andre gjennom sjøfartshistorien, hadde mindre språklig rikdom på området enn min dialekt, som er fra indre østland.

Når det gjelder kokekarene, så reagerte jeg på noe som ble skrevet i en annen tråd om koking av poteter. Det var flere som svarte at de kokte poteter i en panne.

For meg er panne langpanne og stekepanne.

Kjeler og kasseroller brukes mye om hverandre, med unntak av kaffekjele (som ikke kalles kaffekasserolle).

Gryte er, i alle fall i mitt hode, gjerne laget i støpejern eller i leire.

Ut fra oppslag i ordbøkene ser jeg at kokekarene ikke har store nyanser i definisjon, men det er vanlig å steke ting i en panne, og å koke ting i en kjele, kasserolle eller gryte.

Jeg er fra vestlandet, og har aldri i hele mitt liv høre noen si ''asjett'', ''kasserolle'' eller ''kjele''.

Her går det i tallerken (både store og små), dyp tallerken (til å ha suppe o.l. i), tefat (til å ha under kaffekoppene), kakefat, steikepanne og gryte (alle slags gryter).

Har faktisk aldri tenkt på forskjellen på en tallerken og en asjett, ikke visste jeg at det faktisk var forskjell på dem heller. :sjenert: Ordet asjett blir altfor ''bokmål'' for meg og ligger ikke i nærheten av dialekten min en gang. Derfor har jeg alltid tenkt at det var et ''bokmålsord'' for tallerken...

Men nå vet jeg bedre! :Nikke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest antigartner
Jøss, så irritert da? Beklager at jeg tok feil. Jeg er et menneske.

Jeg har ikke lest innleggene dine med et kverulerende blikk, jeg har tolket dem som jeg har forutsetning for. Sånn er det å diskutere med fremmede på nett. Man vet aldri hvilke forutsetninger meddebattanter har, så det er alltid en risiko for feiltolkninger og misforståelser.

Da har du også tolket meg som irritert. Jeg er ikke det nå, men jeg er engasjert :) .

Dvs jeg er irritert over språkfeil, men jeg er ikke irritert over denne diskusjonen. Den er faktisk ganske lærerik, både språklig og argumentasjonsmessig.

Dette blir analogt til at jeg har tolket deg som kverulerende på grunnlag av at du har angrepet meg og ikke argumentene mine gjennom store deler av innleggene dine. På samme måte som du tillegger meg egenskaper som arrogant og irritert har jeg tillagt deg egenskaper som kverulerende.

Edit: skrivefeil som jeg ble irritert over :)

Endret av antigartner
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Gjest Gjest

Dette er ikkje anna enn dialektiske variasjonar, på line med at ein i store delar av landet kallar heile beinet for "fot", medan det på Austlandet ikkje er uvanleg å kalle bein+fot for bein.

Eg skjønar verkeleg ikkje kva problem dette skapar? Eg er sambuar med ein vestlending, og eg skjønar veldig godt når han snakkar om steikepanne og når han snakkar om kjelar, sjølv om han kallar alt for panne.

Eg synst då ikkje norsk er meir unyansert enn tysk fordi me ikkje skil "werden" og bleiben", men kallar båe bli. Eller at engelsk er meir unyansert enn norsk fordi dei kallar både leike og spela for "play".

Poenget er slike nemningar fordeler seg ganske likt når ein ser språk/talemål under eitt. På nokre område er det det eine talemålet som har to termar for noko, mens det på andre området er det andre. Dette gjeld såleis òg dialektar.

Når det gjeld det skriftlege, er det i både nynorsk og bokmål tillate å bruke "panne" om alle slag kokekar. Eg kan ikkje seie at eg har oppfatta det som eit problem der heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest
Da har du også tolket meg som irritert. Jeg er ikke det nå, men jeg er engasjert :) .

Dvs jeg er irritert over språkfeil, men jeg er ikke irritert over denne diskusjonen. Den er faktisk ganske lærerik, både språklig og argumentasjonsmessig.

Dette blir analogt til at jeg har tolket deg som kverulerende på grunnlag av at du har angrepet meg og ikke argumentene mine gjennom store deler av innleggene dine. På samme måte som du tillegger meg egenskaper som arrogant og irritert har jeg tillagt deg egenskaper som kverulerende.

Edit: skrivefeil som jeg ble irritert over :)

Jeg har faktisk aldri angrepet DEG (det ville vært å kalle deg dum/idiot/teit osv), men DITT SYN på ting.

Jeg er uenig i måten du ser ting på. Dersom du føler at jeg har angrepet deg som person så beklager jeg. Det har aldri vært hensikten. Du må gjerne vise med link hvor du mener jeg har angrepet deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tonka

En asjett er en liten tallerken, for eksempel en kuvertasjett.

En tallerken er flat og brukes til forretter, hovedretter og desserter. En dekketallerken står under tallerkenen på kuverten, ofte med en demper (eller brikke om du vil) mellom dekketallerkenen og tallerkenen.

Et fat er det som maten serveres fra.

Under kaffekoppen står en skål, den er liten og har opphøyde kanter. Sukkerskåler og dessertskåler er også skåler, de har også opphøyde kanter, men ikke like høye som en bolle. Det er altså forskjell på desserttallerken og dessertskål; desserttallerkenen har flate kanter, mens dessertskålen har opphøyde kanter.

En bolle er større enn en skål, og har langt høyere kanter.

Må også legge til at det eneste som skal stå på venstre side av tallerkenen er kuvertasjetten, i motsetning til hva som er skrevet i et innlegg lenger opp. Kaffekopp og -skål skal stå på høyre side, akkurat som glass, det er den hånden man drikker med. (Selvfølgelig er det mange som drikker med venstre hånd også, men i følge serveringslæren er det riktig å drikke med høyre hånd:)..)

Når det er sagt synes jeg dere er lite tolerante med hverandre...

Forskjellig ordbruk er som oftest bare et resultat av forskjellige dialekter, og til deg som skriver at språket blir fattige når nyanser som dette forsvinner: Språket vårt blir definitivt ikke rikere av å viske ut alle dialektene...!

Hilsen Oslojente som er glad i både mat og dialekter;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest
Når det gjelder servisedelene, så er det enkelte dialekter som tydeligvis kaller det aller meste for fat. I mitt studentliv bodde jeg i kollektiv sammen med folk fra flere deler av landet, og enkelte vestlandsdialekter og nordlandsdialekter kalte i alle fall både skåler, asjetter, tallerkner og serveringsfat for fat. (Enkelte hadde en nyanse de kalte tefat, men dette kunne være både en skål til å ha under koppen og en asjett.) Noe av det som forundrer meg mest er at nettopp disse dialektene, fra steder som naturlig har hatt kontakt med mer av omverdenen enn mange andre gjennom sjøfartshistorien, hadde mindre språklig rikdom på området enn min dialekt, som er fra indre østland.

Når det gjelder kokekarene, så reagerte jeg på noe som ble skrevet i en annen tråd om koking av poteter. Det var flere som svarte at de kokte poteter i en panne.

For meg er panne langpanne og stekepanne.

Kjeler og kasseroller brukes mye om hverandre, med unntak av kaffekjele (som ikke kalles kaffekasserolle).

Gryte er, i alle fall i mitt hode, gjerne laget i støpejern eller i leire.

Ut fra oppslag i ordbøkene ser jeg at kokekarene ikke har store nyanser i definisjon, men det er vanlig å steke ting i en panne, og å koke ting i en kjele, kasserolle eller gryte.

Nå sier du jo selv at du tar feil. I følge ordboken, er en panne blant annet koke- eller stekekar. Det samme gjelder for gryte. Man kan altså fint bruke panne og gryte om hverandre. Kjele og kasserolle står definert som kokekar. I følge ordboken kan man fint koke poteter i en panne. En gryte trenger overhodet ikke være laget i støpejern eller leire. At det er slikt i ditt hode, betyr ikke at det er riktig. Jeg forholder meg til ordboken, ikke til hva du mener er vanlig. Hva som er vanlig, varierer fra landsdel til landsdel. Så dette er bare subjektiv synsing fra din side, og det blir helt feil å kritisere folk som i følge ordboken skriver rett, fordi at du selv mener det er uvanlig og rart.

Her jeg bor, spiser vi av fat. En tallerken er et fat. En asjett er en liten tallerken. Så lenge det ikke er rom for mistolkninger, sier vi enkelt og greit, og korrekt, fat. Spiser vi middag, er det åpenbart at man med fat mener middagstallerken. Om det av en eller annen grunn ikke er åpenbart, f.eks. i settingen "jeg skal kjøpe noen nye fat", så sier man gjerne middagsfat eller små fat, eller kakefat om det nå er det man skal ha. Man serverer ting på fat. Om det ikke er åpenbart fra sammenhengen, sier man serveringsfat.

Jeg forholder meg til ordboken, ikke til hva du mener er vanlig. Hva som er vanlig, varierer fra landsdel til landsdel. Så dette er bare subjektiv synsing fra din side, og det blir helt feil å kritisere folk som i følge ordboken skriver rett, fordi at du selv mener det er uvanlig og rart.

For å være en som liker rikdom i språket, er du usedvanlig lite tolerant for nettopp språkrikdommen vi har med alle våre forskjellige dialekter her i Norge. Ordboken sier at jeg kan koke ting i en panne, og da driter jeg langt i at der du bor sier dere ikke slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...