Samvær: splitte søsken?

[Gjest Gjest]

Jeg lever i en familie med 2 stebarn og 2 fellesbarn. Stebarna bor hos oss (dvs hos meg/stemor + far) annenhver uke. Mammaen deres bor 5 minutter herfra, så de har stor frihet til å komme og gå som de vil.

Nå har mammaen deres kommet med et ønske om å ha 1 barn om gangen, dvs at de 2 barna ikke lenger skal være samtidig hos sine foreldre. Hun har ikke noen god begrunnelse for dette, men barna sier at hun synes de krangler mye. De krangler ikke noe særlig når de er hos oss, men det er jo mulig de gjør det hos henne.

Uansett, jeg synes det er rart å skulle splitte søsken på denne måten, uten at det foreligger noen god grunn. Vi har i grunnen alle vært fornøyd med annenhver uke og syns det har fungert bra. Men nå som moren har foreslått endring, må vi jo ta det opp til vurdering. Barna selv har ikke noen spesiell mening i den ene eller andre retning. Det er en gutt og en jente, de har det fredelig sammen, har hver sine venner og aktiviteter og er i grunnen ikke mye sammen med hverandre, men bråker ikke med hverandre heller.

Hvordan bør vi forholde oss til dette ønsket fra moren?

[Gjest imli]

Synes det bør være en veldig god grunn for å splitte søsken på den måten. At de krangler er jo helt normalt, og blir mor sliten av det, har hun jo en barnefri uke å hente seg inn på... Synes det hørtes veldig rart ut. Splitter man dem, får de jo så og si aldri sett hverandre i hverdagen da? Kan ikke si jeg ser noe positivt i det.

[Chiquita]

Kan de splittes deler av tiden?

Det kan jo være positivt for alle parter.

F.eks at den ene er hos dere fra mandag-mandag, mens den andre er der fra onsdag-onsdag (f.eks).

Det blir da mindre tid uten barn for begge foreldrene, men det er da vel heller ikke målet. Og barna får tid sammen med begge foreldre alene, men også tid sammen med sitt søsken...

[sommerfugel]

Hei

jeg har en gutt og ei jente, jeg kunne aldri tenkt meg å ha bare en av gangen, søsken bør holdes sammen syns jeg. Mine krangler også en del men syns ikke det er noen grunn til å splitte de.

Du sier de ikke krangler når de er til dere, jeg tror barn krangler mere når de er til mor, jeg får også høre at mine ikke krangler mye til far. Men de slipper det løs når de kommer hjem til meg og blir mere avslappet tror jeg.

Er en vanskelig situasjon dette som dere må diskutere, å går jo an å ha en prøve periode for å se hvordan det går.

du sier ikke noe om hvor gamle barna er?

[Gjest Gjest]

Kan de splittes deler av tiden?

Det kan jo være positivt for alle parter.

F.eks at den ene er hos dere fra mandag-mandag, mens den andre er der fra onsdag-onsdag (f.eks).

Det blir da mindre tid uten barn for begge foreldrene, men det er da vel heller ikke målet. Og barna får tid sammen med begge foreldre alene, men også tid sammen med sitt søsken...

Enig med deg. Litt alenetid er sikkert bare sunt for barna. Men å splitte dem helt fra hverandre tror jeg ikke er bra, med mindre det ligger alvorlige grunner bak.

[Gjest Hilde K S]

Finnes det noen forskningsrapporter på at man ikke skal splitte søsken?

[Gjest Gjest]

Finnes det noen forskningsrapporter på at man ikke skal splitte søsken?

Ikke som jeg vet om. Jeg støtter meg til sunn fornuft.

Selvsagt er det ikke ødeleggende for et barns oppvekst å ikke bo sammen med søsken. Men det er nok ganske ødeleggende for forholdet mellom søsknene. Jeg har selv søsken jeg ikke har delt oppvekst med, og jeg har venner som har opplevd det samme. Felles for oss alle er at vi knapt ser disse som søsken, fordi vi aldri har fått søskenfølelsen.

Om man ønsker å ta den samhørigheten fra søsken, så må man vel bare gjøre det. Men jeg ville ikke gjort det mot mine barn.

[Vera Vinge]

Jeg syns man skal ha en veldig god grunn for å splitte søsken, og mor bør klare å hoste opp en når hun først kommer med dette ønsket. Hvis de ikke krangler mer enn hva som er normalt for søsken, forstår jeg ikke hva som skal være begrunnelsen for dette. Innen visse grenser syns jeg hensynet til barna bør veie tyngst her, og jeg tenker at barn generelt har godt av å treffe sine søsken jevnlig. Selv om de ikke er bestevenner og bruker mye tid sammen aktivt.

Kanskje kan en mulighet være å splitte dem deler av tiden, som noen foreslo, men å splitte dem helt, ville jeg som sagt ikke gjort. Men dere må jo uansett snakke med mor for å høre hva hun har å si om dette.

[Gjest Gjest]

kanskje moren til ungene ønsker dem hver for seg fordi hun da alltid har en unge hos seg.

[Gjest Gjest_Gjesten_*]

Hvis moren ønsker å ha det slik, og barna ikke har noen spesiell formening om dette så går det kanskje an å prøve ut en liten periode.

MEN, da kan barn nr 1 komme på for eksempel søndag kveld, så kan det barn nr 2 komme på fredag etter skolen. Da har de helgen sammen. Søndag igjen drar barn nr 1 til mor og barn nr 2 blir igjen helt til fredagen igjen. Da kan barn nr 2 dra til mor så drar barn nr 1 tilbake til dere igjen på søndag.

Vet det, dette ble rotete. Men jeg synes dette kan være en fin ordning om dere er uenige. Barna har alenetid og de har litt tid sammen.

Håper dere skjønte hva jeg mente Huff

Lykke til da!

[Gjest Gjest_Gjesten_*]

Hei igjen!

Jeg må begynne å lese nøyere igjennom før jeg svarer. Jeg tror nok jeg mente det på omtrentlig samme måte som Chiquita.

Det var ikke såå vanskelig å forklare nei

[Gjest Gjest]

Kan de splittes deler av tiden?

Det kan jo være positivt for alle parter.

F.eks at den ene er hos dere fra mandag-mandag, mens den andre er der fra onsdag-onsdag (f.eks).

Godt forslag!

[Gjest Gjest]

Jeg vet om noen som har gjort det slik, da ligger det økonomiske grunner til bunns. Begge lir regnet som aleneforeldre og betaler idrag til hverandre.

[Gjest Gjest]

Jeg vet om noen som har gjort det slik, da ligger det økonomiske grunner til bunns. Begge lir regnet som aleneforeldre og betaler idrag til hverandre.

Men jeg skjønner ikke at en slik ordning skulle medføre noen endringer økonomisk?

Den sammenlagte tiden de er hos respektive foreldre er jo den samme, eneste forskjellen er at de ikke er der samtidig?

[Jade]

Jeg har ikke noe erfaring med skilte foreldre. Men tenker at nå har de skilt foreldrene, og nå skal de pinadø skille ungene også??

[Gjest TS]

Kan de splittes deler av tiden?

Det kan jo være positivt for alle parter.

F.eks at den ene er hos dere fra mandag-mandag, mens den andre er der fra onsdag-onsdag (f.eks).

Det blir da mindre tid uten barn for begge foreldrene, men det er da vel heller ikke målet. Og barna får tid sammen med begge foreldre alene, men også tid sammen med sitt søsken...

Men hva er det egentlig som er positivt i dette?

De får jo egentlig ikke mer tid sammen med begge foreldre alene, både mor og far har hjemmeboende "heltidsbarn" (fant ikke noe bedre ord...).

Jeg har tenkt at det kanskje er plass-hensyn hos mor som er motivet, hun har en litt liten leilighet, og det føles kanskje bedre å ha en person mindre der. Mor har 2 eldre barn fra tidligere som bor hjemme, så når hun har sine 2 yngste barn hos seg, kan det kanskje kjennes vel trangt.

Jeg har også tenkt at det kan være lettere for henne å følge opp barnas aktiviteter når hun ikke har så mange å tenke på samtidig, men det rimer heller ikke, for faren deres stiller alltid opp i hennes uke hvis hun ikke kan. Han sier nesten aldri nei. De er dessuten så store nå at de sykler selv eller avtaler følge med venner (10 og 13 år).

Barna trives godt i vårt hjem og kommer gjerne hit på ettermiddagene selv om de har mamma-uke. De kommer riktignok sjelden sammen. De har veldig ulik personlighet. Jeg tenker at hvis de skal bo hver for seg, så vil de miste det lille fellesskapet de har og ikke bry seg om hverandre som voksne. Men det er vel ingen selvfølge at man skal ha et nært forhold til sine søsken heller...?

Nåja, foreløpig avventer vi vel bare en nærmere begrunnelse fra mammaen deres, så får vi se:)

TS

[Chiquita]

Dersom mor også har hjemmeboende "andre" barn, så faller mitt argument bort ja.

Da er det ingen grunn til å splitte dem nei, det er jeg enig i

[Gjest Gjest]

Du sier ingenting om barnas alder. At barna selv ikke mener noe om saken kan være at de vet mor ønsker en løsning og dere ønsker en annen. Barna vil ikke ta parti for hverken den ene eller andre.

Hva med å teste en løsning hvor barna ikke er skilt fra hverandre hele tiden, men kun et par dager. Det å ha mamma helt alene kan være en positiv følelse for noen, mens andre ikke ønsker det. Uansett gir det barna en mulighet som de ikke har idag.

Jeg er altså ikke overbevist om at dette behøver å være negativt. Mange barn/foreldre praktiserer felles omsorg hvor den ene bor mesteparten av tiden hos den ene og den andre bor mesteparten av tiden med den andre forelderen. Og dette er det mange barn som selv velger.

Jeg tror jeg ville vært åpen for en prøveperiode, men ikke skille barna hele tiden. Men noen dager kunne sikkert vært positivt for en del barn.

[Gjest TS]

TS

Barna er 10 og 13, gutt og jente.

Som jeg har skrevet over, vil de uansett ikke få mammaen sin alene, ettersom hun også har andre barn.

Mulig jeg er konservativ, men jeg tenker at det er en del av livets erfaring å vokse opp med søsken, at man lærer mye om seg selv og andre på den måten, og at det er galt å splitte søsken og derved gi inntrykk av at man kan velge bort mennesker man er i familie med....

Men jeg er åpen for at jeg er gammeldags her, avventer foreløpig en begrunnelse fra mor.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med trådstarter. Man får ikke et normalt forhold til ens søsken dersom man ikke bor sammen, tror jeg. Jeg har bodd sammen med ett søsken og fra tre. Den jeg bodde sammen med har jeg et sjelebånd til som alltid er der, selv om vi er skilt av både alder og andre ting. Mine tre søsken grier jeg ikke etablere noe forhold til, det er ingenting felles som binder oss sammen. Ingen historier, felles opplevelse- ingenting. Da er det mye lettere å bli likegyldig og miste kontakten..