Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Gjest Gjest
Skrevet

Hvis en samboer nekter å forholde seg til at vedkommende kan falle fra, og derfor ikke er interessert i hverken å lage samboeravtale eller tegne gjensiidig testament og livsforsikring - for å trygge gjenlevende samboer og gjøre det mulig for vedkommende å kjøpe ut avdødes særkullsbarn; hva skal man si eller gjøre i en slik situasjon? Hvordan skal man argumentere? Statistisk er det vel riktig, ikke mange 40-åringer som plutselig dør.....

En samboer kan vel ikke kreve samboerkontrakt, testamente og livsforsikring, selv om de har felles barn?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

den der er vamskelig. jeg står oppi den selv. nå har jeg begynt å si at det eneste jeg ønsker meg hver gang det er jul, bursdag eller andre merkedager er et testamente. Jeg har sagt at jeg ikke behøver å få vite hva som står der engang, bare jeg får vite at det er skrevet ferdig og tinglyst. Og jeg syns faktisk at man kan unne sin elskede den sjelefreden.

Skrevet

Du kan tegne livsforsikring på din egen samboer om du vil som da begunstiger deg.

Skrevet
Du kan tegne livsforsikring på din egen samboer om du vil som da begunstiger deg.

Jo men det handler ikke om det. For meg dreier det seg om å slippe å forholde seg til min ektefelles store og vanskelige familie. Vi har ikke barn slik at hvis min ektefelle dør må jeg forholde meg til svigermor og svigerfar som er skilt og ikke på talefot. Min ektefelle har som sagt ingen barn, derfor er foreldre arvebegunstiget slik jeg som ektefelle er. Om min ektefelle hadde skrevet et testamente kunne jeg bare lagt det på bordet og sagt er er den siste viljen, forhold dere til dette. Og dermed sluppet enhver diskusjon.

Skrevet
Du kan tegne livsforsikring på din egen samboer om du vil som da begunstiger deg.

Hvis jeg tegner livsforsikring på min egen samboer, kan jeg da være sikker på at evt premie utbetales til meg og ikke til samboers særkullsbarn eller til våre feollesbarn eller til samboers foreldre og søsken?

TS

Gjest Gjest
Skrevet

Hvis samboern din er enig om premissene som skal stå i testamentet er det bare dumskap å ikke få ordnet dette. Statistisk lever man til man er 80, men ingen av oss VET når vi skal dø, og de fleste av oss kjenner vel noen som har dødd uventet i forholdsvis ung alder. Synes man skal ta sånt på alvor om man har økonomiske forpliktelser eller ønsker ovenfor hverandre.

Skrevet
Jo men det handler ikke om det. For meg dreier det seg om å slippe å forholde seg til min ektefelles store og vanskelige familie. Vi har ikke barn slik at hvis min ektefelle dør må jeg forholde meg til svigermor og svigerfar som er skilt og ikke på talefot. Min ektefelle har som sagt ingen barn, derfor er foreldre arvebegunstiget slik jeg som ektefelle er. Om min ektefelle hadde skrevet et testamente kunne jeg bare lagt det på bordet og sagt er er den siste viljen, forhold dere til dette. Og dermed sluppet enhver diskusjon.

Dersom dere er gift er vel ikke dette et så stort problem? Da kan du jo sitte i uskifte, i alle fall inntil du evt finner deg en ny partner. Og dersom du finner en ny, er det ikke gitt at din nåværende ektefelle ønsker å "sponse" det forholdet (litt flåsete sagt, men regner med du skjønner hva jeg mener).

Gjest Gjest
Skrevet
Dersom dere er gift er vel ikke dette et så stort problem? Da kan du jo sitte i uskifte, i alle fall inntil du evt finner deg en ny partner. Og dersom du finner en ny, er det ikke gitt at din nåværende ektefelle ønsker å "sponse" det forholdet (litt flåsete sagt, men regner med du skjønner hva jeg mener).

TS kan vel ikke sitte i uskifte dersom samboeren hans har særkullsbarn? Selv om de er gift?

Har ikke tenkt på dette med sponsing... Hvis jeg testamenterer boligen min til min samboer, jeg dør og etter noen år finner samboer seg ny partner som flytter inn: boligen tilhører da fremdeles min samboer og ikke den nye partneren? Uansett, hvis jeg er død, og ikke etterlater meg barn, så spiller det vel egentlig ingen rolle hvem som til slutt eier huset? Hvor langt fram i tid skal man "sikre seg"?

Skrevet
Hvis jeg tegner livsforsikring på min egen samboer, kan jeg da være sikker på at evt premie utbetales til meg og ikke til samboers særkullsbarn eller til våre feollesbarn eller til samboers foreldre og søsken?

TS

Ja.

Skrevet

Du får jo bare spørre ham om han er komfortabel med at foreldrene hans arver hans andel av det hjemmet som dere to eier? Er han det så er det jo greit for han - men jeg hadde begynt å lure litt på hvor verdsatt jeg var i det forholdet...

Men fra 1. juli så har også samboere anledning til å sitte i uskiftet bo. Husk det.

Har han særkullsbarn så arver de uansett hele hans andel - han kan testamentere bort 1/3.

Har han ikke barn så står han fritt til å testamentere ALT i sin andel av bolig til hvem han vil. Men uten testament så går det han eier til foreldre. Han kan godt argumentere med at de sikkert er døde for lengst når han dør. Men da går arven etter han videre til hans søsken i stedenfor! Et han komfortabel med det også??? At når du som kanskje 70 år gammel pensjonist (den dagen han dør) må se at halve boligen deres (som nok da er nedbetalt og gjeldfri) skal gå til hans søsken???

Skrevet
TS kan vel ikke sitte i uskifte dersom samboeren hans har særkullsbarn? Selv om de er gift?

Har ikke tenkt på dette med sponsing... Hvis jeg testamenterer boligen min til min samboer, jeg dør og etter noen år finner samboer seg ny partner som flytter inn: boligen tilhører da fremdeles min samboer og ikke den nye partneren? Uansett, hvis jeg er død, og ikke etterlater meg barn, så spiller det vel egentlig ingen rolle hvem som til slutt eier huset? Hvor langt fram i tid skal man "sikre seg"?

Da blir det opp til din samboer om hun vil at hennes nye partner skal få kjøpe seg inn. Man eier jo ikke en bolig bare fordi man flytter sammen med en som har bolig

Skrevet
Hvis jeg tegner livsforsikring på min egen samboer, kan jeg da være sikker på at evt premie utbetales til meg og ikke til samboers særkullsbarn eller til våre feollesbarn eller til samboers foreldre og søsken?

TS

JA da er det du som får utbetalingen, ikke barna.

Skrevet
TS kan vel ikke sitte i uskifte dersom samboeren hans har særkullsbarn? Selv om de er gift?

Har ikke tenkt på dette med sponsing... Hvis jeg testamenterer boligen min til min samboer, jeg dør og etter noen år finner samboer seg ny partner som flytter inn: boligen tilhører da fremdeles min samboer og ikke den nye partneren? Uansett, hvis jeg er død, og ikke etterlater meg barn, så spiller det vel egentlig ingen rolle hvem som til slutt eier huset? Hvor langt fram i tid skal man "sikre seg"?

Beklager, hadde ikke fått med meg at det var særkullsbarn med i bildet. Da kreves evt samtykke fra barna for at gjenlevende ektefelle kan sitte i uskifte.

Ja, boligen vil fortsatt tilhøre samboeren, ikke den nye partneren. Selv om de to skulle gifte seg, vil dette være noe din samboer kan kreve skjevdelt ved et eventuelt brudd mellom disse. Men enig i at det vel må være grenser for hvor mye man skal bry seg om hva som skjer etter sin død...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...