sammenbrudd

[Gjest Gjest]

jeg kan plutselig knekke helt sammen og klarer ikke å slutte å gråte. jeg føler meg helt mislykket i alt og ønsker at jeg kan gå å legge meg for så å aldri våkne opp igjen. ikke at jeg ønsker å dø, men jeg vil bare sovne for at det skal gå over. har hatt det slik i 5-6 år, men vet ikke hva som utløser disse sammenbruddene. so det jeg egentlig lurer på er om det er noen som har eller har hatt det slik og det er noen som har noen råd til hva jeg kan gjøre....

[jaro]

Ja,sånn har jeg hatt det. Du må oppsøke hjelp, helst i form av samtaleterapi. Det høres ut som du enten har hatt en lang depresjon eller du har depressive perioder.(eller begge deler, vekslende) Årsakene til det finner du etterhvert ut av ved hjelp av terapi.

Kontakt gjerne fastlegen først, så han kan gi deg henvisning, da får du behandling billigere. Jeg har hatt god nytte av alternativ behandling, men dette blir da dyrere. Men hvis du ikke får deg hjelp, har det etterhvert ikke noe å si om du "sparte" de pengene, for du vil ikke lenger klare å jobbe og tjene penger, eller leve et liv som du kan bruke disse pengene på. Depresjon er ikke noe å kimse av, du klarer ikke komme ut av det på egenhånd, og det kan sette deg "ut av spill" i åresvis!

Det er forresten også greit å sjekke om du mangler noe, ta noen blodprøver hos legen. Jeg hadde jernmangel og det forsterket sammenbruddene noe vannvittig.

[Gjest Gjest]

Ja,sånn har jeg hatt det. Du må oppsøke hjelp, helst i form av samtaleterapi. Det høres ut som du enten har hatt en lang depresjon eller du har depressive perioder.(eller begge deler, vekslende) Årsakene til det finner du etterhvert ut av ved hjelp av terapi.

Kontakt gjerne fastlegen først, så han kan gi deg henvisning, da får du behandling billigere. Jeg har hatt god nytte av alternativ behandling, men dette blir da dyrere. Men hvis du ikke får deg hjelp, har det etterhvert ikke noe å si om du "sparte" de pengene, for du vil ikke lenger klare å jobbe og tjene penger, eller leve et liv som du kan bruke disse pengene på. Depresjon er ikke noe å kimse av, du klarer ikke komme ut av det på egenhånd, og det kan sette deg "ut av spill" i åresvis!

Det er forresten også greit å sjekke om du mangler noe, ta noen blodprøver hos legen. Jeg hadde jernmangel og det forsterket sammenbruddene noe vannvittig.

Takk for svar

Kan jeg spør deg om hvordan kom du over det og hvor lang tid tok det for deg? Hvilken alternativ behanding benyttet du deg av?

Jeg har forresten tatt blodprøver nå nettopp i forbindelse med noe annet, men de var fine.

[Gjest Gjest]

Få deg time hos psykolog.

Kognitive terapi. midnfulness based cognitive therapy og acceptance and commitment therapy er alle sammen gode og veldokumentert behandlingsformer. Denne boken er suveren:

http://www.amazon.com/Mindfulness-Acceptan...4498&sr=8-4

Vurder å begynne med yoga, qigong og eller meditasjon og å lære enkle psuteteknikker for dyp og fri pust. Disse tingene har stor effekt på psyken generelt, men vil også gjøre at du generelt kommer dypere i deg selv og får et nærvær som vil gjøre at du etter hvert ser hvilke tanker som trigger annfallene og hva som ligger under dem og presumtivt etter hvert klare å løsne opp i dem.

Kroppslige terapier som rosenterapi, psykomotorisk trening og cranio sacral terapi kan også være nyttig.

[jaro]

Takk for svar

Kan jeg spør deg om hvordan kom du over det og hvor lang tid tok det for deg? Hvilken alternativ behanding benyttet du deg av?

Jeg har forresten tatt blodprøver nå nettopp i forbindelse med noe annet, men de var fine.

Jeg er fortsatt ikke helt over det. De verste sammenbruddene startet i 2005. Ble langtidssykemeldt i 2006, og er fortsatt ikke i noen fast jobb. Det er alltid årsaker til sånne ting, sammenbruddene er jo bare symptomer på noe. Jeg hadde avbrekk i terapien i ett år, for jeg følte meg mye bedre, men fikk tilbakefall. Har nå gått enda grundigere til verks for å finne ut av hva som utløser de depressive periodene. Det er det som er utrolig viktig. Først da kan du begynne å jobbe med de virkelige problemene, og sakte men sikkert komme deg ut av depresjonen.

Jeg har prøvd intern dialog og kinesologi(er noe av det samme). Ganske spesielt, men utrolig spennende og effektivt! Prøvde også rosenterapi i en sorgprosess, men orket ikke fullføre. Men virket som det var noe som kunne fungere.

Det som har hjulpet aller mest er samtaleterapi med den rette personen. Hvilken tittel er ikke så viktig, det er kjemien som er avgjørende. Mine to beste terapeuter har vært en gestaltterapeut, og en sosionom.

Men du skal være klar over en ting, at det blir gjerne ENDA verre i begynnelsen! Kan hende du får sammenbrudd og ikke klarer å si noenting mellom tårene både første og andre gangen. Men dette må du bare klare å stå i,for det er bare sånn du kommer videre.