Nå nærmer det seg

[Gjest ..]

Ja, nå nærmer det seg med stormskritt 5 år siden min kjære bestekamerat ble brått revet fra meg. Kjenner dagene blir tyngre jo nermere jeg kommer, og denne mai-tiden som egentlig burde vært en fin tid blir helt grusom for meg. Det er snart 5 år siden han ble påkjørt og drept av en lastebil. En grusom død syntes jeg, selv om han døde momentant. Han var ikke gammel heller. 6.klasse gikk vi i. Herlighet, hadde kjent gutten fra barnehagen. Jeg hater denne årstiden. Og akuratt nå hater jeg at kjæresten min er lastebilsjåfør. Har selv møtt han som drepte min beste venn, og sett hvordan han har hatt det nå i ettertid. Og det unner jeg overhode ikke kjæresten min. Er så redd for at noe lignende skal skje med han. At han skal komme over et uhell. 30tonn med last kan gjøre mye vondt.

Trengte bare å få ut litt. Er en tung tid for meg. For jeg savner ham så utrolig mye..

[alicia2]

Å, så trist dette var ! Det må ha vært fryktelig å oppleve som bestevennen til gutten som ble drept.Og dere var bare 6.klassinger...Slike ulykker er så vonde og tragiske at det er veldig vanskelig å "komme over",og komme over noe sånt gjør en jo egentlig ikke,selv om tiden ofte kan gjøre smerten og savnet lettere å bære.

Men så kommer det spesielle dager,"merkedager" ,som bursdagen til den en har mistet eller selve dødsdagen,og da blir alt plutselig så ekstra vondt igjen.Og det kan være andre ting,som en lukt,noe du ser osv. som får deg til å minnes vennen din.

Det er ikke lett,sorg etter noen vi var glad i er aldri lett å bære med seg,men,trøsten kan ofte være nettopp det å tenke på de gode stundene dere hadde sammen,selv om minner også femkaller tårene..

Han var så ung,vennen din,og det kan føles ekstra trist og faktisk urettferdig også når barn dør.Men han var heldig som hadde en god venn i deg,og forhåpentligvis hadde han det godt ellers.

Jeg er sikker på at du er takknemlig for at du faktisk har kjent denne gutten,og glad for at DU var hans beste venn!

Du vil alltid bære minnet om han i hjertet ditt,og sorgen og savnet du ennå føler er fordi du var så glad i han og at han betydde mye for deg(og omvent),og om han kunne se deg og føle din sorg,er jeg sikker på at han ville være glad for at du ikke har glemt han. Trøsten han ville gitt deg,ville sikkert være at han var takknemlig for at akkurat DU var bestekameraten hans, og at dere begge kan få være glad for den tiden dere tross alt fikk sammen.

Føler med deg og ønsker deg alt godt og at det kan bli i alle fall litt lettere for deg å bære sorgen