Kremasjon eller begravelse?

[Gjest Papirkurven]

Så en gammel tråd på det, men vil gjerne ha noen tilbakemeldinger fra dere som er aktive nå.

Plutselig kom det frem av kjæresten min er "vant" til kremasjon og ønsker det, mens jeg er "vant" til begravelse.

Jeg tenker at begravelse er mer miljøvennlig (pga. naturlig nedbrytelse og resirkulerbarhet), mens kremasjon er mer "plassbesparende".

Jeg vet ikke om jeg er i klarer å vite at min kjære blir brent, selv om han er død og ikke lenger i kroppen, men tanken på råtnelse, mark og biller og sånne ting er ikke så koselig heller.

i min familie er alle gravlagt på samme plassen, så jeg må enten ligge der, eller på en plass der vi kommer til å bo. Hvis han kremeres, får vi uansett ikke ligge sammen.... Er det et aspekt? Vi kan jo ikke akkurat snakke sammen da

Hva mener dere?

[Mann 42]

Hva er det som er så miljøvennlig med å sette av et stort jorde til å grave folk ned i? Dersom man med jevne mellomrom hadde flyttet kirkegården og satt av landet til korn og poteter, så kunne kanskje resonnementet hatt noe for seg, men det gjør man jo ikke.

Jeg tror mer på kremasjon. Det er renslig, det er plassbesparende, og behøver ikke å skape noe særlig forurensning. Gravstedene kan være mer kompakte, man trenger bare en nisje eller et lite hull til urnen.

[Gjest Methuselah]

Etter egen efaring er kremasjon bedre da tar man ikke så mye plass.

[Gjest A.P.Katt utlogget]

Så en gammel tråd på det, men vil gjerne ha noen tilbakemeldinger fra dere som er aktive nå.

Plutselig kom det frem av kjæresten min er "vant" til kremasjon og ønsker det, mens jeg er "vant" til begravelse.

Jeg tenker at begravelse er mer miljøvennlig (pga. naturlig nedbrytelse og resirkulerbarhet), mens kremasjon er mer "plassbesparende".

Jeg vet ikke om jeg er i klarer å vite at min kjære blir brent, selv om han er død og ikke lenger i kroppen, men tanken på råtnelse, mark og biller og sånne ting er ikke så koselig heller.

i min familie er alle gravlagt på samme plassen, så jeg må enten ligge der, eller på en plass der vi kommer til å bo. Hvis han kremeres, får vi uansett ikke ligge sammen.... Er det et aspekt? Vi kan jo ikke akkurat snakke sammen da

Hva mener dere?

Snakker dere om dette nå! Kjekt å vite sånn på forhånd!

Ja,ja - jeg har sagt at jeg vil kremeres da jeg ikke liker at andre jeg er glad i blir begravd å ligger der nede 6 fot under å blir gjennomboret av mark, biller, maur og orm!

Bedre med kremasjon!

Skjønner ikke hvorfor du mener begravelse er så mye mer miljøvennlig enn kremasjon?Hvordan forklarer du det?

[Gjest Papirkurven]

Snakker dere om dette nå! Kjekt å vite sånn på forhånd!

Skjønner ikke hvorfor du mener begravelse er så mye mer miljøvennlig enn kremasjon?Hvordan forklarer du det?

Ja, vi snakker om utrolig mye rart

Ser for meg at når man begraver vil kiste og kropp råtne og man kan bruke graven igjen etter noen år (tror man sier 7-10), mens urner ikke råtner på samme måten, så etterhvert vil jo disse gravstedene ta mye mer plass fordi man ikke kan bruke plassene om igjen.

Og så er ikke røyken som kommer fra brenning av kroppen særlig sunn for miljøet.

[Fanteria]

Får man ikke ligge ved siden av hverandre om den ene velger å kremeres, mens den andre ikke vil?

Det syns jeg virker litt rart... ^o)

[Sunshine]

Aldri i verden om jeg skal begraves og spises opp av mark og andre ekle dyr.

Jeg skal brennes, og gjerne legges i fellesgrav, men akkurat det synes jeg familien min skal få bestemme.

Du sier at urner tar mer plass på sikt.. Men selv om graven kan brukes tidligere ved begravelse så fjerner man ikke grava etter 10 år selv om den er klar for det. Den står til familien ikke vil ha den der lenger. På "vår" gravlund går det 25 år før man må betale for å beholde gravstedet, og ønsker man ikke det så fjernes grava.

[Gjest Papirkurven]

Synes det virker logisk jeg, Fanteria. Hvis man putter en urne i en stor grav kan den ikke brukes om igjen. Gravplassene på "vår" kirkegård er familiegraver som brukes om igjen mange ganger.

[Gjest Papirkurven]

Aldri i verden om jeg skal begraves og spises opp av mark og andre ekle dyr.

Men er virkelig tanken på å bli brent mer "behagelig"? Og du blir jo gravd ned uansett....?

[Sunshine]

Ja definitivt! Ild facinerer meg, og det er da mye bedre å bli fort borte, enn å spises sakte av larver og mark som jobber i evigheter for å fortære meg.

(By the way: Det finnes bio-urner som brytes ned like bra som kister).

[Gjest Gjest]

Begravelse. Det holder å måtte brennes en gang. To ganger blir for mye.

[Picatchu]

Jeg bryr meg lite om jeg kremeres eller begraves.

når den tid kommer er liksom toget gått for min del uansett, tviler på jeg kommer til å merke store forskjellen..

[vilja]

Kan man ikke bli "brent" til en diamant?

Mente jeg leste om det en gang.

[Sunshine]

Kan man ikke bli "brent" til en diamant?

Mente jeg leste om det en gang.

Jo, i USA kan man det, men de trenger bare litt av asken din for å lage en diamant. Jeg mener å ha hørt at lovverket i Norge sier at man ikke får utlevert asken, men dette er jeg ikke helt sikker på.

[The Kitten]

Så en gammel tråd på det, men vil gjerne ha noen tilbakemeldinger fra dere som er aktive nå.

Plutselig kom det frem av kjæresten min er "vant" til kremasjon og ønsker det, mens jeg er "vant" til begravelse.

Jeg tenker at begravelse er mer miljøvennlig (pga. naturlig nedbrytelse og resirkulerbarhet), mens kremasjon er mer "plassbesparende".

Jeg vet ikke om jeg er i klarer å vite at min kjære blir brent, selv om han er død og ikke lenger i kroppen, men tanken på råtnelse, mark og biller og sånne ting er ikke så koselig heller.

i min familie er alle gravlagt på samme plassen, så jeg må enten ligge der, eller på en plass der vi kommer til å bo. Hvis han kremeres, får vi uansett ikke ligge sammen.... Er det et aspekt? Vi kan jo ikke akkurat snakke sammen da

Hva mener dere?

Jeg tenker at hvis kjæresten din ønsker bisettelse, så bør han få det. Hvis du ønsker begravelse, så bør du få det. Dette er et valg hver enkelt må ta uavhengig av hva andre mener er rett.

[Gjest Papirkurven]

Kan man ikke bli "brent" til en diamant?

Mente jeg leste om det en gang.

Nei. Man kan utsette asken din for høyt trykk, så den blir "presset sammen" til en diamantlignende sten. Det hadde vært kult! men det gjøres ikke i Norge

[Gjest Papirkurven]

Jeg tenker at hvis kjæresten din ønsker bisettelse, så bør han få det. Hvis du ønsker begravelse, så bør du få det. Dette er et valg hver enkelt må ta uavhengig av hva andre mener er rett.

Joda, det er jo greit og vi er begge veldig enig, men jeg begynte å tenke veldig på det. I min familie er det tradisjon med gravlegning, så jeg har aldri vurdert kremasjon og nå ble jeg veldig i tvil....

[Gjest Gjest_zellica_*]

Ser for meg at når man begraver vil kiste og kropp råtne og man kan bruke graven igjen etter noen år (tror man sier 7-10), mens urner ikke råtner på samme måten, så etterhvert vil jo disse gravstedene ta mye mer plass fordi man ikke kan bruke plassene om igjen.

Urnene er nedbrytbare og gravene kan fritt slettes etter et visst antall år.

""""Materialer til bruk i askeurne skal være nedbrytbare i jord innen den fredningstid som gjelder for kirkegården, og urnen skal være av slik kvalitet at den tåler vanlig håndtering og forsendelse i posten.""""

[ashera]

Får man ikke ligge ved siden av hverandre om den ene velger å kremeres, mens den andre ikke vil?

Det syns jeg virker litt rart... ^o)

Jo, det kan man. Men da må utgangspunktet være et kistegravsted. Man kan naturlig nok ikke sette ned en kisten på en urnelund, både pga. plass og krav til jorddybde.

Ja definitivt! Ild facinerer meg, og det er da mye bedre å bli fort borte, enn å spises sakte av larver og mark som jobber i evigheter for å fortære meg.

(By the way: Det finnes bio-urner som brytes ned like bra som kister).

Larver og mark fortærer bare lik som blir liggende åpent i naturen. Kister settes ned dypere enn larver og mark kan gå. Det som skjer, er at liket går i oppløsning og blir til jord. Hvor lang tid dette tar avhenger av jordsmonnet på den enkelte gravlund.

[Pingting]

Jeg ser fordeler med begge to, egentlig. Akkurat nå heller jeg mot begravelse, men kan godt finne på å skifte mening.

Begravelse føles mest naturlig for meg, å bli en del av kretsløpet og kunne bli næring for planter og dyr. Det er sånn verden fungerer, og jeg liker å tenke at jeg er en liten del av det.

Dessuten er jeg som arkeolog veldig glad for at ikke alle ble kremert i forhistorien, vi lærer mye på den måten. Kanskje jeg får plass i en lærebok om 3000 år?

På den andre siden tar det opp mye plass, noe det stadig blir mindre av.

Kremasjon virker mer fornuftig plassmessig. Noe mer enn det kan jeg egentlig ikke si om det, men tanken er ikke dum. Det var en stund jeg kunne tenke meg å få asken spredd et eller annet sted, men det vet jeg ikke om jeg er like ivrig på nå. Det er viktigere at familien har et sted å gå til om de ønsker det.

Sånn stein frister ikke. Mest fordi jeg får fnatt av de gærne amerikanerne som mister yndlingsbikkja si og får den gjort om til en ring. *grøss* også koster det rundt 50.000 kroner (nå blir det ikke jeg som tar regningen da, men likevel ). Også blir det litt unødvendig sånn miljømessig sett.