Bestevenninne - selvskading

[Gjest gjest91]

Bestevenninnen min fortalte meg i dag at hun fortsatt skader seg selv. Hun har vært innlagt for det og går fortsatt til psykolog. Hun har sagt til psyologen at alt går fint nå og at hun har sluttet. Hun skader seg ikke like mye lenger, og hun sier at hun skal prøve å slutte (kaste alt hun kan skade seg med)

Jeg er redd for at hun skal skade seg for mye (hun har tenkt mye på selvmord). Burde jeg si i fra til moren hennes eller noen andre? Innerst inne vet jeg at jeg burde gi beskjed, men jeg vil ikke bryte tilliten hennes når hun endelig åpner seg for meg...

[Pjukset]

Hvis hun har vært innlagt for det så vet vel foreldrene hennes det? Hvor gammel er hun?

[Gjest Gjest]

Men selvmordstankene er verre. Har hun et godt forhold til foreldrene eller psykologen?

Endret 1. mai 2009 av vimse

[Gjest gjest91]

Hvis hun har vært innlagt for det så vet vel foreldrene hennes det? Hvor gammel er hun?

De vet at hun har vært innlagt, men ikke at hun fortsatt sliter. Hun er 17 1/2.

[Gjest gjest91]

Men selvmordstankene er verre. Har hun et godt forhold til foreldrene eller psykologen?

Forholdet til foreldrene går i perioder, men er som oftest dårlig. Hun sier at hun har kontroll. Er bare det at jeg aldri kommer til å tilgi meg selv hvis det skjer noe med henne og jeg kunne ha stoppet det. Men jeg skal la hun si det selv når/hvis hun blir klar til det.

Endret 1. mai 2009 av vimse

[Gjest Gjest]

Forholdet til foreldrene går i perioder, men er som oftest dårlig. Hun sier at hun har kontroll. Er bare det at jeg aldri kommer til å tilgi meg selv hvis det skjer noe med henne og jeg kunne ha stoppet det. Men jeg skal la hun si det selv når/hvis hun blir klar til det.

Er det dårlig så er det nok like greit ja. Kanskje du kan sende et brev til psykologen?

Men uansett, det er hennes eget liv, og eget ansvar. Lettere sagt enn tenkt, jeg vet.

Endret 1. mai 2009 av vimse

[Gjest Gjest_LM_*]

Hei

Du sier ikke noe om alder, men utgår fra at hun ikke er voksen enda. Hvis du vet og ikke foreldrene så synes jeg at de burde bli informert. Det er tross alt barnets beste man vil og man hjelper ikke barnet med å ikke si noe, tror jeg. Skjønner at det kan være vanskelig og ta opp men når pårørende får vite er da det virkelig kan få muligheten til å trå til og støtte. Uvitenskapen kan iblant i noen tilfeller være skadlig. Har de hørt om den nydannede landsforeningen for selvskading/selvmordsforebyggende arbeid, ta kontakt og bor de i Oslo område kan man få støtte og veiledning. www.selvskading.org Lykke til!

[vimse]

Tråden er ryddet.

I tilfeller der man opplever at noen i omgivelsene sliter, kan det noen ganger være godt å snakke med noen som har erfaring og kompetanse innenfor et spesielt område. Derfor vil jeg gjerne formidle telefonnummeret til Mental Helse : 810 30 030.

vimse-mod.