Barnefaren er som en vegg

[Gjest Gjest]

Kan ikke annet enn å gi deg en medfølende klapp på skulderen. Og som gjest over, le så jeg griner. Ikke over situasjonen, den er bare tragisk, men over det såkalte familievernet/barnevernet/BUP/whatever, som overhodet ikke klarer å gå inn i denne typen konflikter og faktisk få gjort noe. Det funker ikke, man faller mellom to stoler. Frivillighet nytter ikke, fordi eksen er et esel (eller av andre grunner) og det er ikke alvorlig nok til å bli barnevernssak- og blir det det er det neppe på de rette premissene.

Mitt råd: begrens kontakten mest mulig, innenfor de rammene du har. Deretter lar du eksen og ungene seile sin egen sjø (vet det er vanskelig!) når de er hos ham. Det er blodig urettferdig, men du får kompensere for manglende lekselesing og aktiviteter når du har dem. Ikke gidd å lage en sak ut av dette, for du vil aldri vinne. Urettferdig, ja, men sånn er det. Fokuser på den tiden du og barna har sammen, ha det hyggelig, og gi mest mulig F i eksen. Fokuser på det gode arbeidet du gjør med barna, og legg frem dette for barnevernet- rolig og konkret.

[Gjest Gjest]

Truer de om å overta omsorgen hvis den FUNGERENDE foreldren ikke gå til rettsak, selv om den fungerende søker hjelp hos barnevernet ang. sabotasjer fra den andre foreldren?

Ja, det gjør de. Jeg er ikke den eneste som har opplevd det.

[Gjest Gjest_ttt_*]

Hvis han er en manipulerende psykopat kan det være negativt for barna å ha samvær med han. Men da må du vektlegge det, og ikke trekke frem bagateller som at han ikke prioriterer foreldremøter og trening hvis barna heller vil på sykkeltur.

Det å ikke følge opp barnas skoleaktiviteter og fritidsaktiviteter må da regnes som alvorlig omsorgssvikt som diskvalifiserer han fra omsorg for barna!! Det at moren har gjort alt for å legge forholdene til rette så det skal bli lett for ham å huske det som må gjøres, gjør forholdet enda mer graverende.

Når han i tillegg anklager moren for omsorgssvikt, viser det at han enten er direkte ondsinnet overfor moren (psykopat?) eller at han projiserer sin egen omsorgssvikt på henne. Det sistnevnte er så virkelighetsfjernt at det kan oppfattes som et psykotisk trekk.

[Gjest Gjest]

Det å ikke følge opp barnas skoleaktiviteter og fritidsaktiviteter må da regnes som alvorlig omsorgssvikt som diskvalifiserer han fra omsorg for barna!! Det at moren har gjort alt for å legge forholdene til rette så det skal bli lett for ham å huske det som må gjøres, gjør forholdet enda mer graverende.

Når han i tillegg anklager moren for omsorgssvikt, viser det at han enten er direkte ondsinnet overfor moren (psykopat?) eller at han projiserer sin egen omsorgssvikt på henne. Det sistnevnte er så virkelighetsfjernt at det kan oppfattes som et psykotisk trekk.

Niks.

Dette er egentlig et ganske interessant fenomen. For hvis foreldre som bodde sammen, eller mor med omsorg, hadde gjort noe sånt, da ville barnevernet vært på banen. Og omgivelsene ville kalt det omsorgssvikt.

Men når det er en skilt far, da er det ikke lov å si noe. Da må han "få lov å være far på sin egen måte, og ikke på mors".

Så ikke gi ts håp om at barnevernet vil hjelpe henne, det vil de ikke. I verste fall skjer det som skjedde meg, at jeg får beskjed om at de ikke kan gjøre noe, men at hvis jeg fortsetter å sende barna til samvær, vil de vurdere fosterhjem. Dermed overlater de hele risikoen ved samværssabotasjen til mor, og ganske riktig, det endte i retten. Nå hadde jeg atskillig mer graverende ting, så jeg vant. I dette tilfellet vil hun ikke vinne.

[ViljaH]

Hvem var det som planla at barnet skulle ha en turnering i fars helg?

Far må jo få lov å bestemme hva som skal skje av aktiviteter i hans helg også. Mor kan ikke bare melde barnet på alt mulig rart, og kreve at far følger opp.

Da må kanskje foreldrene sette seg ned og sammen bestemme hva barnet skal delta i av fritidsaktiviteter.

Lekser er en annen sak, det er noe barnet blir pålagt av skolen og der har begge foreldrene plikt til å følge opp de dagene de har barnet. Jeg tror kanskije det er uheldig at mor alltid sørger for å fikse der far glipper, det understøtter at far kan ta lett på sine plikter. Mor kan kanskje snakke med skolen og gjøre det klart at i en periode skal hun forsøke å overlate far ansvaret for leksene når far passer barnet. Om far ikke følger opp, skal skolen gi korreks til far, ikke mor (men mor vil gjerne vite om det). Da vil far kanskje ta mer alvorlig på sitt ansvar, det har noe med ære å gjøre - ingen liker å få korreks fra utenforstående for å ikke være god nok forelder.

[Gjest Gjest]

Hvem var det som planla at barnet skulle ha en turnering i fars helg?

Far må jo få lov å bestemme hva som skal skje av aktiviteter i hans helg også. Mor kan ikke bare melde barnet på alt mulig rart, og kreve at far følger opp.

Da må kanskje foreldrene sette seg ned og sammen bestemme hva barnet skal delta i av fritidsaktiviteter.

Lekser er en annen sak, det er noe barnet blir pålagt av skolen og der har begge foreldrene plikt til å følge opp de dagene de har barnet. Jeg tror kanskije det er uheldig at mor alltid sørger for å fikse der far glipper, det understøtter at far kan ta lett på sine plikter. Mor kan kanskje snakke med skolen og gjøre det klart at i en periode skal hun forsøke å overlate far ansvaret for leksene når far passer barnet. Om far ikke følger opp, skal skolen gi korreks til far, ikke mor (men mor vil gjerne vite om det). Da vil far kanskje ta mer alvorlig på sitt ansvar, det har noe med ære å gjøre - ingen liker å få korreks fra utenforstående for å ikke være god nok forelder.

enig med deg...

[Gjest Gjest_ttt_*]

Dette er egentlig et ganske interessant fenomen. For hvis foreldre som bodde sammen, eller mor med omsorg, hadde gjort noe sånt, da ville barnevernet vært på banen. Og omgivelsene ville kalt det omsorgssvikt.

Men når det er en skilt far, da er det ikke lov å si noe. Da må han "få lov å være far på sin egen måte, og ikke på mors".

Så ikke gi ts håp om at barnevernet vil hjelpe henne, det vil de ikke.

Dette viser tydelig at det er menn som har laget lover og regler i samfunnet, og at selv barnevernet handler på menns premisser. Dette er et klart eksempel på hvilket kvinnefiendtlig samfunn vi fortsatt lever i. Patriarkatet MÅ bekjempes!!!

[Gjest Gjest]

Hvem var det som planla at barnet skulle ha en turnering i fars helg?

Det var nok idrettslaget... foreldre planlegger ikke sånt.

[Skatt :)]

Til dere som sier, la far være som han er..at hun ikke skal bry seg om at han utelater lekser,fritidsaktiviteter,møter osv....

Dere har tydeligvis ikke vært i situasjonen!!

Har dere noen gang tenkt på at dette går kraftig ut over ungene? Jeg har det akkurat slik trådstarter beskriver, og det sliter veldig. Skolen ringer meg stadig, fordi minstemann ligger etter med lekser når han er hos pappaen. De ser tydelig forskjell på når han er hos meg og når han er hos pappaen. Gutten min er begynt å lyve på skolen og ovenfor meg, når vi spør om leksene er gjort og evt. hvorfor de ikke er gjort. Han springer på do på skolen når han ikke ikke forstår oppgavene,sitter avogtil der til timen er slutt.

Jeg ser tydelig stolt fjes når han endelig forstår lekser jeg hjelper han med hjemme, og jeg ser hans frustrasjon når han sliter fordi han ikke har fått jevn oppfølging. Det gjør vondt å se at min lillegutt skal ha det slik! Så ikke si at man skal la vær å bry seg om at pappaen ikke gidder å ta ansvar.

[Gjest Gjest]

Til dere som sier, la far være som han er..at hun ikke skal bry seg om at han utelater lekser,fritidsaktiviteter,møter osv....

Dere har tydeligvis ikke vært i situasjonen!!

Har dere noen gang tenkt på at dette går kraftig ut over ungene? Jeg har det akkurat slik trådstarter beskriver, og det sliter veldig. Skolen ringer meg stadig, fordi minstemann ligger etter med lekser når han er hos pappaen. De ser tydelig forskjell på når han er hos meg og når han er hos pappaen. Gutten min er begynt å lyve på skolen og ovenfor meg, når vi spør om leksene er gjort og evt. hvorfor de ikke er gjort. Han springer på do på skolen når han ikke ikke forstår oppgavene,sitter avogtil der til timen er slutt.

Jeg ser tydelig stolt fjes når han endelig forstår lekser jeg hjelper han med hjemme, og jeg ser hans frustrasjon når han sliter fordi han ikke har fått jevn oppfølging. Det gjør vondt å se at min lillegutt skal ha det slik! Så ikke si at man skal la vær å bry seg om at pappaen ikke gidder å ta ansvar.

Jo, jeg er i samme situasjon....

Men hva er alternativet? Hvis ex mannen er en drittsekk, så vil han fortsatt være det mot deg, men husk at det er ditt barns pappa....

Jeg har selv vokst opp i et splittet hjem, og når mor og far stadig irriterer seg ovenfor hverandre så blir det en lojalitets konflikt for barnet til slutt.

Jeg har f.eks nesten ikke kontakt med mamma, og har ikke hatt det på 15år pga all den dritten hun sa om pappa. Hver gang vi kom hjem etter helgebesøk hos pappa, så ble vi frittet ut om hva og hvordan.....

Pappa betyr som regel veldig mye for barnet, og hvis et barn skal miste den kontakten pga. noen lekser og en turnering her og der, så vet jeg sannelig ikke.

Skap en dialog med skolen, det har jeg gjor og det fungerer storartet.

[Gjest Gjest_Hanne_*]

Til dere som tror dette er alvorlig omsorgssvikt så kan jeg si at det er det IKKE. Alvorlig omsorgssvikt er hvis du ikke gir barna dine mat, hvis du lar toåringen være hjemme alene eller ikke skifter bleier på han på dagesvis o.l

Barnevernet ville på ingen måte komme inn hvis man ikke fulgte opp fritidaktiviteter, det er ikke et grunnleggende behov vi har. Så lenge vi gir barna mat, kos, ser til at de får søvn o.l - alltså de grunnleggende behov - så er det ingen som tar fra oss barna:)

Barnevernet kommer heller ikke inn hvis man slurver med leksene, ihvertfall ikke i første omgang. Først må lærerne si ifra, kanskje kommer PPT inn i bildet, og hvis situasjonen blir alvorlig for barnet, og hvis noen melder fra så kanskje barnevernet kommer inn. Men da tar de ikke barnet ut av familien, da prøver de å finne en måta familien kan hjelpe barnet med leksene, de vil prøve å få familien til å fungere sammen.

Jeg foreslår familierådgivning der viktigheten av lekser blir diskutert, eventuellt få lærer eller PPT til å snakke med far.

Kanskje er det matriarkatet som bør bekjempes, som kvinne ser jeg hvor kontrollerende vi er ovenfor våre menn og barn, vi vil at ting skal gå slik vi har bestemt;)

Men nå savner jeg svar fra TS i denne diskusjonen, har hun fått noen gode ideer og tanker om sin situasjon?

[Gjest Gjeste Blondie65]

Fritidsaktiviteter må man enten være enig i prioriteringen av eller så får man også finne seg i at barnet er unntatt fritidsaktiveter når de er hos den andre foreldreren. Hvordan ville man ellers likt det hvis den andre forelderen meldte barnet på det ene, andre, tredje og fjerde som gikk ut over DITT samvær med barnet på DIN tid?

I dette tilfellet er åpenbart fritidsaktiveter far ikke har kapasitet/lyst/interesse av å prioritere og for å være helt ærlig forstår jeg det veldig godt når han bare har barna sine annenhver helg.

Når det gjelder lekser så er det en helt annen sak. Hvorfor skal du få meldingene fra skolen om barnets manglende leksearbeid? Hvorfor sier du ikke til læreren at de får kontakte far og gjøre oppmerksom på at lekser aldri er gjort til torsdag morgen? Tenker det får fart på sakene.

Det går faktisk også an å begrense samværet ved å ta vekk onsdagen hver uke - med grunnlag i at barnet ikke får gjort lekser når det er hos far. Jeg ville ha bedt skolen medele både deg selv og faren skriftlig dersom barnet ligger etter med skolearbeid og så ville jeg skriftlig meddelt far med henvisning til brevet at dersom ikke barnet heretter i løpet av de neste 8 ukene hadde fått hjelp til leksearbeidet når det er hos far så vil du gå rettens vei for å endre samværet.

Utstyr som forsvinner: la far holde sitt eget. Lag en innholdsliste over hva som skal være med i bagen tilbake til deg. Dyre ting må være igjen hjemme - barna forstår jo det når de meste parten av tiden er borte fra disse tingene fordi de ligger igjen hos far. Det er mange som har vært nødt til å innse at det ikke lar seg gjøre å stole på den andre forelderen i dette tilfellet og rett og slett må holde igjen utstyr og sørge for at den andre må holde eget utstyr.

[Nadine]

Til dere som sier, la far være som han er..at hun ikke skal bry seg om at han utelater lekser,fritidsaktiviteter,møter osv....

Dere har tydeligvis ikke vært i situasjonen!!

Har dere noen gang tenkt på at dette går kraftig ut over ungene? Jeg har det akkurat slik trådstarter beskriver, og det sliter veldig. Skolen ringer meg stadig, fordi minstemann ligger etter med lekser når han er hos pappaen. De ser tydelig forskjell på når han er hos meg og når han er hos pappaen. Gutten min er begynt å lyve på skolen og ovenfor meg, når vi spør om leksene er gjort og evt. hvorfor de ikke er gjort. Han springer på do på skolen når han ikke ikke forstår oppgavene,sitter avogtil der til timen er slutt.

Jeg ser tydelig stolt fjes når han endelig forstår lekser jeg hjelper han med hjemme, og jeg ser hans frustrasjon når han sliter fordi han ikke har fått jevn oppfølging. Det gjør vondt å se at min lillegutt skal ha det slik! Så ikke si at man skal la vær å bry seg om at pappaen ikke gidder å ta ansvar.

Kunne ikke vært mer enig med deg!

Vet at mange forbinder omsorgssvikt med vold, ikke få mat og lignende - men for meg handler det om å ikke se ungen og putte dens behov først.

Som lærer, ser jeg dette hele tiden. Det er veldig tydelig og trist.

Lekser er utrolig viktig å få gjort og få hjelp til. Da sitter ungen helt alene, i stillhet og har mulighet til å den en til en hjelpen som kanskje er nødvendig. Ikke minst får ungen repetert stoffet. Å hoppe over lekser ofte gir store læringshull. Det går ut over ungene og de merker det faktisk selv.

Å ikke få vært med laget på de kampene og turneringene som ungen ønsker - er også trist. Dette er jo faktisk noe ungen bruker tid på frivillig, koser seg med og gleder seg til. En far som setter sine unger først, skal jo absolutt ta seg tid til dette!

For meg er slike ting som blir brutt om og om igjen omsorgssvikt.. Det er trist at det er så få som er enige.

Hadde jeg vært moren til disse ungene er jeg ikke helt sikker på hva jeg hadde gjort. Men jeg hadde garantert kontaktet noen for å få litt hjelp med å takle faren. For slik er det overhode ikke gunstig for noen å fortsette.

[Nadine]

Fritidsaktiviteter må man enten være enig i prioriteringen av eller så får man også finne seg i at barnet er unntatt fritidsaktiveter når de er hos den andre foreldreren. Hvordan ville man ellers likt det hvis den andre forelderen meldte barnet på det ene, andre, tredje og fjerde som gikk ut over DITT samvær med barnet på DIN tid?

I dette tilfellet er åpenbart fritidsaktiveter far ikke har kapasitet/lyst/interesse av å prioritere og for å være helt ærlig forstår jeg det veldig godt når han bare har barna sine annenhver helg.

Denne måtte jeg bare kommentere. Unger i skolealderen er jo blitt selvstendige små vesner De har venner som gjør ting og de har sine egne interesser.

Når jeg var liten var det tøffeste jeg viste å synge i kor.

Pappan min (som var skilt med min mor) var der på hver eneste konsert og ofte på øvinger for å se på. Det kan jeg garantere at han absolutt ikke hadde noe særlig interesse av. Men for meg så hadde dette utrolig mye å si!

Tror pappa måtte vært ganske egoistisk for å melde meg ut av dette koret, fordi det kom inni hans samvær - og at han ikke syntes det var det mest spennende. Det handler jo om å sette barna først.

Jeg er forøvrig sikker på at moren her hadde dukket opp på det faren hadde meldt ungene på - om ungene hadde lyst til å holde på med det og hadde glede av det

[Gjest Gjeste Blondie65]

Denne måtte jeg bare kommentere. Unger i skolealderen er jo blitt selvstendige små vesner De har venner som gjør ting og de har sine egne interesser.

Når jeg var liten var det tøffeste jeg viste å synge i kor.

Pappan min (som var skilt med min mor) var der på hver eneste konsert og ofte på øvinger for å se på. Det kan jeg garantere at han absolutt ikke hadde noe særlig interesse av. Men for meg så hadde dette utrolig mye å si!

Tror pappa måtte vært ganske egoistisk for å melde meg ut av dette koret, fordi det kom inni hans samvær - og at han ikke syntes det var det mest spennende. Det handler jo om å sette barna først.

Jeg er forøvrig sikker på at moren her hadde dukket opp på det faren hadde meldt ungene på - om ungene hadde lyst til å holde på med det og hadde glede av det

Mener jeg at unger skal få delta på de fritidsaktivitetene de har lyst på (innnenfor rimelighetens og økonomiens grenser)? Ja. Mener jeg at begge foreldrene må være enig om at disse fritidsaktivitetene skal ha prioritet? Ja. Mener begge foreldrene i dette tilfellet at dette skal prioriteres? Nei!

Her er et tilfelle der far ikke følger opp barnet sitt og da er det faktisk viktig å priotere sine slag. I dette tilfellet går lekser langt foran fritidsaktiviteten i prioritet, er du ikke enig?

[leirbål]

Til dere som sier, la far være som han er..at hun ikke skal bry seg om at han utelater lekser,fritidsaktiviteter,møter osv....

Dere har tydeligvis ikke vært i situasjonen!!

Har dere noen gang tenkt på at dette går kraftig ut over ungene? Jeg har det akkurat slik trådstarter beskriver, og det sliter veldig. Skolen ringer meg stadig, fordi minstemann ligger etter med lekser når han er hos pappaen. De ser tydelig forskjell på når han er hos meg og når han er hos pappaen. Gutten min er begynt å lyve på skolen og ovenfor meg, når vi spør om leksene er gjort og evt. hvorfor de ikke er gjort. Han springer på do på skolen når han ikke ikke forstår oppgavene,sitter avogtil der til timen er slutt.

Jeg ser tydelig stolt fjes når han endelig forstår lekser jeg hjelper han med hjemme, og jeg ser hans frustrasjon når han sliter fordi han ikke har fått jevn oppfølging. Det gjør vondt å se at min lillegutt skal ha det slik! Så ikke si at man skal la vær å bry seg om at pappaen ikke gidder å ta ansvar.

Jeg har vært i en situasjon i veldig mange år, hvor jeg har forsøkt å forandre en samværsforelder som ikke tok seg av barnet sitt, så jeg vet hva jeg snakker om.

Så uansett hvor rett du har, og hvor vondt det er , kan du ikke forandre en voksen person som ikke ønsker det selv.

Jeg vet også at begge foreldrene er viktige og elsket av et barn, uansett hvordan de er.

Men jeg er enig i at eventuelle konflikter ikke skal taes når barn(a) er til stede. Man snakker ikke stygt om den andre forelderen til et barn/ ungdom. Aldri.

[Gjest TS]

Hei!

Jeg takker for all tilbakemeldingen!

Jeg må bare innse det at jeg ikke kan forandre ham på noen som helst måte! Og må la ham gjøre ting på sin måte. Før trente sønnen vær på onsdager og fredager. Det har vært endel fredager han ikke var på trening og trente bare en onsdag, den dagen var han hos meg av en annen grunn.

Når det gjelder lekser så ser jeg mange mener at jeg burde kontakte skolen, jeg vurderer å gjøre det.

Jeg likte det å lage liste over hva jeg legger i baggen som ønskes tilbakesendt:) Takk for den!

Det er trist at barnevernet ikke kan gjøre noe i slike tilfeller og overlater det til den foreldren som sliter, for å så true den med overtagelse av barn! Jeg vil ikke nekte bara mine samvær med pappaen sin selv om han er som han er.

Takk for råd og synsvinkler!

[Gjest r.s]

Kunne ikke vært mer enig med deg!

Vet at mange forbinder omsorgssvikt med vold, ikke få mat og lignende - men for meg handler det om å ikke se ungen og putte dens behov først.

Som lærer, ser jeg dette hele tiden. Det er veldig tydelig og trist.

Lekser er utrolig viktig å få gjort og få hjelp til. Da sitter ungen helt alene, i stillhet og har mulighet til å den en til en hjelpen som kanskje er nødvendig. Ikke minst får ungen repetert stoffet. Å hoppe over lekser ofte gir store læringshull. Det går ut over ungene og de merker det faktisk selv.

Å ikke få vært med laget på de kampene og turneringene som ungen ønsker - er også trist. Dette er jo faktisk noe ungen bruker tid på frivillig, koser seg med og gleder seg til. En far som setter sine unger først, skal jo absolutt ta seg tid til dette!

For meg er slike ting som blir brutt om og om igjen omsorgssvikt.. Det er trist at det er så få som er enige.

Hadde jeg vært moren til disse ungene er jeg ikke helt sikker på hva jeg hadde gjort. Men jeg hadde garantert kontaktet noen for å få litt hjelp med å takle faren. For slik er det overhode ikke gunstig for noen å fortsette.

Kva kan man gjere om det er omvendt.Mor har omsorgen men har problemer med å få ongane i seng og at dei har fått gjordt leksene sine.BUP , PPT, Helsesøster, Lege alle har vært i bildet. BUP har laga eit skjema til mor som ho skal følge for at barna skal få gjordt lekser og lagt seg i tide på kvelden. Når BUP spør kven som skal følge opp mor da blir det helsesøster for mor vil ikkje ha Barnevernet inn i bildet igjen,for da ho satt der og klagde meinte dei at far burde få ha barna meir for å avlaste mor(mor ville ha avlastnings heim), men det var ikkje aktuelt, da sa mor at dette var første steg på å ta i fra henne barna.Mor fekk støttekontakt til barna for å ha barnevakt når ho for på fritidsaktivitet, for mor trenger å komme seg ut blandt folk?... No har far hatt barna meir sidan jul, men det var ikkje lett å få til heller. Da far sa at han ville ha barna meir for å følge dei opp og sjå om det stod så dårlig til med barna som mor sa, da trua ho med rettsak og ho hadde advokaten klar. Far stod på sitt og sa til mora at måtte han gå til sak for å følge opp barna meir, så kom han til å gå for å få omsorgen .Far ringde familievernkontoret og fekk time som blei sendt til både far og mor. Plutselig da var mor medgjørlig og far fekk ha barna slik som han ville,som passa med turnusen som han går. No har han barna 12-13 dagar i månen. Så no må far berre vente på at mor føljer skemaet og at helsesøster kontrolerer at dette skjer, men som alle veit på et skjema kan man skrive det man vil.