Barnefaren er som en vegg

[Gjest utlogget nå]

Hei!

Han har null respekt for meg som menneske og synes jeg er noe dritt. Jeg kan ikke huske at vi utvekslet to fornuftige ord uten å kjefte på hverandre og være sinte på hverandre siden vi skilte lag.

Jeg har ikke noe i mot hvordan han er som person og sier ikke noe på hvordan han ønsker å leve livet sitt, men jeg skulle ønske vi kunne samarbeide om barna.

Han forbinder det faktum at han avskyr og samarbeidet!

Jeg har hovedomsorgen, men vi deler på ansvaret og han har faste samværsdager med barna + ferier. Problemet oppstår når han lar være å gjøre enkelte ting som påvirker hverdagene til barna (skole, trening osv). Jeg sier i fra og gir beskjeder. Men det blir aldri fuglt! Dette er inkludert lekser!

Jeg blir så sint av dette siden det er noe JEG personlig ikke kan gjøre noe med!!

Her om dagen var det snakk om en turnering sønnen vår skulle i helgen som var og på onsdag forrige uke var det et møte som gjladt turneringen. Siden det var enda et foreldrmøte i barnhagen minstemann går i spurte jeg om han kunne dra på det ene møte i og med det var han som skulle kjøre gutten til turneringen. Han sa ok, etter flere mailer og meldinger fra meg.

Det viste seg at han ikke var på møte! På fredag da han skulle hente barna, spurte jeg hvorfor han ikke var på møte "Å, minsten ville sykle i steden for kjøre bil og det ble bare så sent, blablabla" LØGN! Sykkelen til den minste var hos meg! Men uansett om det var tilfelle, hvorfor tar han ikke barnas aktiviter og liv for alvor?!! Jeg ga meg ikke og sa jeg kan prøve å skaffe deg den relevante info du trenger ang. kampen. Og han sa han ville kjøre han ditt hvis jeg kunne gjøre det! Jeg ringte rundt og ordnet at han kunne få nødvendige papirer på en fest barna skulle på lørdag. Da jeg fortalte han det sa han bare "vi får se" "ja, men hva skal dere gjøre" "du sa i fra, det er opptil meg hva jeg skal"

Resultat: Gutten var ikke med på turneringen!

Dette var et eksempel på MANGE, MANGE sånne ting han gjør! Alt fra å la være å sende tilbake ting (klær, sykler, flasker, bagger, matpakker) uansett hvor mye jeg ber om de! Til sånne viktigere ting som på eksemplet over. Han følger rett og slett ikke med barnas liv! Hva som skjer på skole eller barnehage, når eldste mann har gym og så videre. Og når slikt blir oversett har jeg ikke valg, men bare gripe inn og fortelle alt og med detlajer. Men det gjøres ikke DA heller!

Jeg klikker snart og vet ikke hva jeg skal gjøre????

[Gjest Gjest]

Slutte å ergre deg. Han blir tydeligvis ikke bedre uansett.

[Gjest Poker face]

kan du ikke ta det opp med skolen? hvis han ødelegger aktiviteter for barna eller skolen. de kan gi deg masse råd sikkert. lykke til

[Gjest utlogget nå]

kan du ikke ta det opp med skolen? hvis han ødelegger aktiviteter for barna eller skolen. de kan gi deg masse råd sikkert. lykke til

Kanksje det......

[Gjest ugge]

Den viktigste tingen. DU KAN IKKE FORANDRE DEN ANDRE FORELDEREN!

Deretter så forholder du deg til det. Er det to møter du skulle ha vært på samtidig så velger du det viktigste og får referat fra det andre. Aldri ta for gitt at den andre forelderen følger opp på noen som helst måte.

Du bruker så mye krefter på å få alle til å stille opp. glem det. Den andre parten er voksen og velger selv. Velg ditt og drit i den andre. Ta vare på barnet og deg selv.

[leirbål]

Den viktigste tingen. DU KAN IKKE FORANDRE DEN ANDRE FORELDEREN!

Deretter så forholder du deg til det. Er det to møter du skulle ha vært på samtidig så velger du det viktigste og får referat fra det andre. Aldri ta for gitt at den andre forelderen følger opp på noen som helst måte.

Du bruker så mye krefter på å få alle til å stille opp. glem det. Den andre parten er voksen og velger selv. Velg ditt og drit i den andre. Ta vare på barnet og deg selv.

Veldig godt sagt.

[Gjest regine ii]

Som andre har sagt: du kan ikke endre han.

Akkurat nå sliter du deg dessuten ut ved å ta ansvar for ungene også når de er hos far. Slutt med det.

Ja, det er trist at gutten ikke fikk vært med på turneringen, og det er selvsagt tragisk at lekser ikke følges opp. Samtidig: hvis far velger bort disse tingene for barna så må HAN ta ansvar for dette -ikke du!

Selv om det er jævlig tøft, så må du la ungene "gå for lut og kaldt vann" når de er hos far. Uten oppfølging, at ting ikke blir gjort etc. KANSKJe det gjør at faren etterhvert innser at det er ting han MÅ gjøre. Kanskje ikke. Uansett vil jeg tro at ungene selv - etter som de blir eldre - innser at det er DERES turneringer etc som farens oppførsel går utover, og det kan godt få konsekvenser for deres ønsker om samvær.

En annen - men farligere løsning, er at du nekter far samvær de helgene /ettermiddager hvor det skjer ting som turneringer. Dvs aktiviteter som BARNA taper på å ikke får være med på. Samtidig: det du gjør da er å la far slippe unna ansvaret det faktisk er å ha barn (i tillegg til at du risikerer masse bråk pga samværsnekt).

Du må bruke din energi på deg selv og barna. IKKE på å tilrettelegge og ta ansvar for far! Det er ikke han du skal oppdra.

Jeg vet veldig godt hvor vanskelig det er - men for din egen skyld så MÅ du sette grenser, og du må slutte å ta det ansvaret som far skal ha.

Det er noe med at siden vi ikke kan endre andre, så må vi endre vår egen adferd. Det igjen kan føre til endrede reaksjoner fra den andre, og da har vi forhåpentligvis oppnådd noe. Dvs. hvis du slutter å tilrettelegge på alle bauer og kanter så kanskje far faktisk tar mer ansvar.

[Rosalie]

Full medfølelse... En av mine best venner har barna 50/50, men samme om han har "friuke" tar han alt som har med fritidsaktiviteter å gjøre. For mor gidder IKKE å frakte ungene hit og dit og overalt.

[m74]

Jeg vil foreslå at du prøver å legge vekk ansvaret når barna er hos far. Om deså går glipp av en turnering eller han dropper et foreldremøte - hvor farlig er egentlig det? Kanskje barna har mer lyst til å sykle sammen med pappaen sin enn å dra på en organsiert aktivitet? Når det gjelder å glemme ting - så forsøk å legge til rette for at han må skaffe alt selv. Ikke send med gummistøvler når det regner, så må han kjøpe egne og ha hos seg.

Senk skuldrene og la pappa og barna holde på med sine greier uten at du stresser deg opp over det.

Det å følge med på barnas liv handler (også) om helt andre ting en å passe på at "voksenting" blir utført. Hvis barna har det bra sammen med pappaen sin er det ikke noe du trenger å bekymre deg for.

(jeg er 50% pappa til 2 og hører i blant noen av de samme tingene )

[Gjest Gjest]

Hvis barna har det bra sammen med pappaen sin er det ikke noe du trenger å bekymre deg for.

Enig!

[Gjest Gjest]

Det m74 skriver virker i utgangspunktet fornuftig.

Jeg har likevel en innvending. Det er sant at barn ikke tar skade av å gå glipp av en turnering i ny og ne, eller å være kjempesent oppe en kveld, eller å spise skrapmat en helg (det siste er eksempler, jeg vet at det ikke er tema her).

Men når far hele tiden er den som tillater seg disse "glippene", så må mor kompensere ved å være "flink" hele tiden. Mister barna mange treninger hos far, må mor være superstreng med at det gjennomføres hos henne. Ellers kan man jo bare droppe hele aktiviteten.

På samme måte, som jeg opplevde selv, hvis far gir blaffen i kosthold og forer barna med kneipp med nugatti og nudler hele helgen, da kan mor ikke slappe av og ta det lettvint en dag innimellom.

Dermed blir far den greie og mor den strenge. Ikke så greit.

Men det er jo fortsatt ikke noe trådstarter kan gjøre med det.

[Gjest Gjest]

Men det er jo fortsatt ikke noe trådstarter kan gjøre med det.

Det er nettopp det som er problemet. Når barnet er hos den andre forelderen har man ingen rett til å bry seg med hva de spiser, hva de gjør og hva de ikke gjør. Faren kan ta dem med på ferie til Kabuhl hvis han vil. Hvis han ellers er en ok fyr kan du ikke nekte det.

[Gjest Gjest_Hanne_*]

Hei

Det som bekymrer meg mest her er leksene, hvor mye er barna hos far? Det er veldig viktig å få inn gode vaner når det gjelder lekser, noe annet kan skape store problemer etter hvert.

Når det gjelder fritidsinteressene så lurer jeg på hvor ofte barna ikke kommer seg på trening og turneringer?

Hvis du ser at dette er ting som gjør barna lei seg eller på andre måter går utover dem - så ville jeg foreslått familierådgivning og en annen samværsavtale der du selv gikk for å ha ansvaret for lekser og fritidsinteresser. Jeg skjønner at det kan virke urettferdig, men du kan ikke forandre han. Du kan velge mellom å prøve å få han til å gjøre som du vil og mener er rett og blir sint når han ikke gjennomfører - eller du kan ta ansvaret selv og slipper brutte forventninger og kaos - du vil frigi energi til barna istedefor å bruke den mot eksen.

Når det gjelder klær og utstyr så ville jeg ikke sendt med noe hvis det i MANGE tilfeller har forsvunnet ting - men jeg ville sagt ifra i god tid før barna skulle dit, og gitt en saklig forklaring på hvorfor jeg ikke sender med noe. Jeg forstår det slik at barna er små, begynn allerede nå å lære dem å pakke, så skal du se at de blir flinke å få med seg ting når de blir eldre.

[Gjest Gjest_ttt_*]

Hei

Det som bekymrer meg mest her er leksene, hvor mye er barna hos far? Det er veldig viktig å få inn gode vaner når det gjelder lekser, noe annet kan skape store problemer etter hvert.

Når det gjelder fritidsinteressene så lurer jeg på hvor ofte barna ikke kommer seg på trening og turneringer?

Hvis du ser at dette er ting som gjør barna lei seg eller på andre måter går utover dem - så ville jeg foreslått familierådgivning og en annen samværsavtale der du selv gikk for å ha ansvaret for lekser og fritidsinteresser. Jeg skjønner at det kan virke urettferdig, men du kan ikke forandre han. Du kan velge mellom å prøve å få han til å gjøre som du vil og mener er rett og blir sint når han ikke gjennomfører - eller du kan ta ansvaret selv og slipper brutte forventninger og kaos - du vil frigi energi til barna istedefor å bruke den mot eksen.

Når det gjelder klær og utstyr så ville jeg ikke sendt med noe hvis det i MANGE tilfeller har forsvunnet ting - men jeg ville sagt ifra i god tid før barna skulle dit, og gitt en saklig forklaring på hvorfor jeg ikke sender med noe. Jeg forstår det slik at barna er små, begynn allerede nå å lære dem å pakke, så skal du se at de blir flinke å få med seg ting når de blir eldre.

Når barnefaren som her saboterer barnas planlagte fritidsaktiviteter, skulker foreldremøter og svikter i lekseoppfølging, bør han ikke tillates å ha barna hos seg uten tilsyn. At han ikke en gang klarer å følge opp aktivitetene selv om du har gitt klare instrukser om hva barna har av planlagte aktiviteter, er graverende og ren sabotasje mot barna. Du kan evt alliere deg med barnevernet for å få slutt på hans rett til tid med barna så lenge han ikke følger opp barnas behov.

Når det gjelder ting han "glemmer" å sende med tilbake, bør du anmelde ham for tyveri.

[Gjest Gjest]

Når barnefaren som her saboterer barnas planlagte fritidsaktiviteter, skulker foreldremøter og svikter i lekseoppfølging, bør han ikke tillates å ha barna hos seg uten tilsyn. At han ikke en gang klarer å følge opp aktivitetene selv om du har gitt klare instrukser om hva barna har av planlagte aktiviteter, er graverende og ren sabotasje mot barna. Du kan evt alliere deg med barnevernet for å få slutt på hans rett til tid med barna så lenge han ikke følger opp barnas behov.

Når det gjelder ting han "glemmer" å sende med tilbake, bør du anmelde ham for tyveri.

:ler så jeg griner:

Barnevernet kan ingenting gjøre. Ikke engang om han er direkte uegnet og psykisk syk. Gjett hvordan jeg vet det.

De overlater det til den fungerende forelderen å gå til rettssak. Under trussel om omsorgsovertagelse hvis man ikke gjør det. Men noe samvær kan de ikke stoppe.

[Gjest Gjest_ttt_*]

Barnevernet kan ingenting gjøre. Ikke engang om han er direkte uegnet og psykisk syk. Gjett hvordan jeg vet det.

De overlater det til den fungerende forelderen å gå til rettssak. Under trussel om omsorgsovertagelse hvis man ikke gjør det. Men noe samvær kan de ikke stoppe.

Det er mulig at barnevernet har så liten mulighet til å hindre en uegnet far til å ha kontakt med barna, dette er i så fall tragisk.

Om rettsak blir eneste utvei, må vel dette til i slike tilfeller. Dersom barnevernet har vært koblet inn, bør de i det minste kunne tale til morens fordel og mot faren i en evt rettsak. Uansett er det viktig at alle feil faren gjør, noteres nøyaktig, noe som kan brukes mot ham i rettsaken. Om ekstra informasjon er nødvendig, kan en privatetterforsker hjelpe til å avsløre farens omsorgssvikt når han har barna hos seg.

Som nevnt, bør han i tillegg anmeldes for tyveri av de av barnas eiendeler som han ikke sender med tilbake.

[Gjest utlogget nå]

:ler så jeg griner:

Barnevernet kan ingenting gjøre. Ikke engang om han er direkte uegnet og psykisk syk. Gjett hvordan jeg vet det.

De overlater det til den fungerende forelderen å gå til rettssak. Under trussel om omsorgsovertagelse hvis man ikke gjør det. Men noe samvær kan de ikke stoppe.

Truer de om å overta omsorgen hvis den FUNGERENDE foreldren ikke gå til rettsak, selv om den fungerende søker hjelp hos barnevernet ang. sabotasjer fra den andre foreldren?

Hva kan barnevernet hjelpe til, egentlig?!

Til gjest over:

Denne mannen har jeg skrevet om her litt tidligere (tror det var i fjor høst). HAN beskyldte meg for kidnapping og omsorgssvikt, og når barnevernet undersøkte saken og var på vei til å avslutte den siden de verken mente jeg kidnappet heller utsatte dem for omsorgssvikt, anmeldte han meg til politiet, politiet henla saken og ga lot barnevernet ta av saken. BV måtte starte en ordentlig undersøkelse (innhenting av info fra skole/barnehage hjembesøk osv..) Det kontaktet skolen og barnehagen og vi ble enige om å sette dato for hjem besøk en gang i mars, men jeg hørte ikke noe siden!

Uansett, grunnen til at jeg forteller denne historien er mannfoket har allerede kontaktet barnevernet om MEG! Og jeg er ikke såå imponert over jobben de gjør ang. denne saken egentlig! Og jeg vet heller ikke om de kan hjelpe noe særlig i dette tilfelle, for han har bare samvær med ungene, det er jeg som har omsorgen og det er MITT ansvar at barnas daglige omsorg ivaretas!

Timer på familiekontoret er ikke til særlig nytte her! Han dukker ikke opp uansett! Den avtalen vi har er ikke skrevet under, nemlig fordi han ikke var der da den ble skrevet!

[Gjest Gjest]

Det er mulig at barnevernet har så liten mulighet til å hindre en uegnet far til å ha kontakt med barna, dette er i så fall tragisk.

Om rettsak blir eneste utvei, må vel dette til i slike tilfeller. Dersom barnevernet har vært koblet inn, bør de i det minste kunne tale til morens fordel og mot faren i en evt rettsak. Uansett er det viktig at alle feil faren gjør, noteres nøyaktig, noe som kan brukes mot ham i rettsaken. Om ekstra informasjon er nødvendig, kan en privatetterforsker hjelpe til å avsløre farens omsorgssvikt når han har barna hos seg.

Som nevnt, bør han i tillegg anmeldes for tyveri av de av barnas eiendeler som han ikke sender med tilbake.

Skriver du dette innlegget for å provosere? Eller mener du det seriøst?

Dette er ikke en barnevernssak. Dette er ikke en uegnet far som kommer til å bli fradømt samvær. Jeg tror heller moren hadde blitt mistenkeliggjort hvis hun hadde fulgt dine råd.

[Gjest Gjest]

Jeg har hovedansvaret for barnet mitt, etter en skilsmisse for ca 2 år siden.

Vi har hatt våre oppturer og nedturer sånn rent kommunikasjons messign når det gjelder barnet vårt.

Jeg har vært så sinna noen ganger at jeg har formelig spyttet ild når barnefaren har "gjort" ting av forskjellige tullete årsaker, men jeg har aldri "arrestert" far for det.

Det er nesten umulig å få det sånn som man selv vil når far har ansvaret, og derfor må du heller velge dine kamper med han med omhu.

Prøv å ikke bli irritert og sinna på ham ( og , ja...jeg vet at det nærmest er umulig)

Jeg har snakket med skolen der mitt barn går ang lekser, og ting som kan mangle når han har vært hos far. Også tar vi heller leksene igjen dagen etterpå.

Jeg har alt som har med foreldremøter å gjøre, og med glede.

Det som er det viktigste for meg er at barnet vårt ikke føler at mor og far konstant har en disput gående, fordi her kan det ende med at barnet føler skyld og blir lei seg på mor eller far sin vegne.

Så, senk skuldrene.....og la far gjøre det han føler for.

Det værste du kan gjøre er å irritere deg og å bli sinna på han, fordi da føler han at du skal bestemme alt...og at du komanderer han, og det kan ha motsatt virkning.

Det som er bra er at barna har kontakt med pappaen sin. Barna blir store tilslutt og de tar egene valg ang mor og far.

[Gjest Gjest]

Denne mannen har jeg skrevet om her litt tidligere (tror det var i fjor høst). HAN beskyldte meg for kidnapping og omsorgssvikt, og når barnevernet undersøkte saken og var på vei til å avslutte den siden de verken mente jeg kidnappet heller utsatte dem for omsorgssvikt, anmeldte han meg til politiet, politiet henla saken og ga lot barnevernet ta av saken. BV måtte starte en ordentlig undersøkelse (innhenting av info fra skole/barnehage hjembesøk osv..) Det kontaktet skolen og barnehagen og vi ble enige om å sette dato for hjem besøk en gang i mars, men jeg hørte ikke noe siden!

Uansett, grunnen til at jeg forteller denne historien er mannfoket har allerede kontaktet barnevernet om MEG! Og jeg er ikke såå imponert over jobben de gjør ang. denne saken egentlig! Og jeg vet heller ikke om de kan hjelpe noe særlig i dette tilfelle, for han har bare samvær med ungene, det er jeg som har omsorgen og det er MITT ansvar at barnas daglige omsorg ivaretas!

Timer på familiekontoret er ikke til særlig nytte her! Han dukker ikke opp uansett! Den avtalen vi har er ikke skrevet under, nemlig fordi han ikke var der da den ble skrevet!

Hvis han er en manipulerende psykopat kan det være negativt for barna å ha samvær med han. Men da må du vektlegge det, og ikke trekke frem bagateller som at han ikke prioriterer foreldremøter og trening hvis barna heller vil på sykkeltur.