Forvirret, fustrert, utilstrekelig?

[Gjest Undre]

Hei, jeg er en usikker gutt/mann. Jeg er usikker på om jeg er homo eller bare jeg har ekstremt lav selvtilitt? Jeg vet ikke helt hvordan man snakker til jenter pga av at plassen jeg kommer fra har bare rundt 100 mennesker. (da er man i slekt med de fleste) Jeg vet det ikke er noe unnskylning, men når jeg var yngre hadde jeg alle mine ider om romantiskegester fra film og tv. Da kunne det jo ikke gå bra.

Viste seg at det jeg trodde ville få deres oppmerksomhet på en positiv måte, bare var creepy noe jeg fant ut sener. Hadde ikke akkurat noen nære venner til å forklare dette til meg, man er ikke akkurat populær når man må gjøre overgangen fra bondeland til storby.

I 8 klasse skilte foreldrenen mine seg samtidig som søsteren min flyttet sørover for å studere. Farn min var ikke akkurat den lykkeligste personen i verden etter skilsmissen og var ganske deprimeret. Med utsangn som: Hun tar alle pengene i barne bidrag, og at kvinnfolk bare ville lure en(med litt flere ord som ikke akkurat burde skrives inn). Detgjorde meg mer skeptisk enn jeg burde ha vært til jenter. Kan ikke huske stort fra 8-9 klasse, kanskje fordi jeg begravde meg i skolearbeid, i håpet på at det var min mangel på kunnskap som gjorde at skilte seg. En av ulempene ved å ha en meget begavet store søster.

Når puberteten slo inn for de fleste ganske tidlig virket det sån, men jeg forble rundt 152-158 helt til jeg ble 17 . Da begynte jeg å vokse ganske raskt, samtidig som enkelte områder kanskje ikke vokste til ønsket størrelse.

På vidregående hadde jeg ikke akkurat mange venner. De vennene jeg hadde endte altid opp med jentene jeg var interesert i, selv om de viste det. Alle mine forsøk på å oppnå kontakt med jenter endte med latter og rare blikk. (Gitar hadde sikkert gjort seg bedre en dikt, skulle alle ha sett på under samme tak)

På dette tidspunkte hadde jeg noen venner, og alle jentene jeg var interesert i endte opp med dem. Noe som førte til at jeg ikke hadde hatt en eneste kjæreste før jeg flyttet for å studere. Når jeg begynte å studere, eller før for den saks skyld. Oppdaget jeg at en kropsdeler ikke var like stor som normalen ikke my fra men fortsatt. Noe som gjorde meg svart usikker på om jeg skulle strekke til sexsuelt noe som er ganske mye i fokus. Særlig når man hører utsangn fra ganske mange yngre kvinnfolk at de vill ha noen som er velutrustet.

Etter 6mnd med studie fikk jeg meg en kjæreste, viste egentlig ikke noe om hva jeg skulle gjøre hvordan jeg skulle kysse osv. Forholdet varte ikke altfor lenge noe som mest skyldes en veldig travel studie periode for begge to eksamen osv.

Selvfølgelig begynte jeg å bekymre meg over om det var noe med meg eller ikke.

Etter studetiden fant jeg ut at jeg måtte ha en pause, kanskje jobbe litt få erfaring. Samtidig slo finanskrisen inn, og arbeidsplassene sank. Så jeg måtte flytte til vestlandet for å bo med min mor og stefar i en ny by. Jeg har vel ikke akkurat noen venner i denne byen og har bare vært ute på byen en gang. Uten å enang føle meg tilstede. Det er ikke akkurat flust av jobber, stefaren min er ikke akkurat den beste motivatoren med utsagn som ubrukelig og udugelig.

Uansett for ei lita stund siden begynte jeg å vandre inn i nettdate verdenen. Har ikke hat noe suksee blandt damene, men har hatt en ganske positiv respons fra menn. De fleste av dem er rundt 35-40 år plus og er ganske komplimerende om kropp osv. Dette får egoet mitt til å vokse litt, men er egentlig ikke intresert i menn. Finner det spennende når de komentere osv men etter det er det ingen atraksjon. Vurderte om jeg måtte prøve å ligge med menn, da gleder jeg vertfall noen. Men finner ikke menn atraktiv på samme måte som damer. Vel en trent herre kropp er mer estetisk behagende enn en lubben utrent. (kan ha noe med at jeg trener 4 ganger i uken) Når det kommer til kvinnfolk har jeg ikke noe særlig preferane om hun er små lubben eller ikke. Så lenge hun er smiler og er glad.

Tanken på å kysse en mann er ikke akkurat noe atraktivt det mangler kanskje noe mykt. Derimot undrer jeg på om anal sex er bra, kan komme av at jeg kanskje har sett litt my erotiske filmer der de bedriver den slags. Er det en trang om å få kvinnfolk til å føle noe godt eller dårlig, bare så lenge de føler noe.

Jeg har hadt en sexsuell drøm der en mann har vær med, men det var mer en trekant drøm. Nå skal det jo nevnes at jeg bare har hadt åtte seksuelle drømmer med damer i (som jeg kan huske) der jeg ble avist av tre av dem. (ja til og med i drømmene mine)

Har hørt at jeg er kjekk og pen, men har ikke akkurat stor tro siden det eneste jeg attraktere er eldre menn. Noe som har skjedd ute på byen også. Nå når jeg har begynt å vandre innenfor online dating sider der jeg oså snakker med menn, som sakt jeg føler en spenning men er det en spenning jeg får fordi jeg vet de vil ligge med meg eller er en følelse for oppnåelse og oppmerksomhet eller er jeg bare homo?

Annen info: Har bare vært med en jente, og hun ville bare praktisere en type stilling, og vel min holdbarhet var ikke akkurat like lang som dene posten.

Føler jeg blir litt tent av homo porno i starten men effekten går over etter 5 sekunder. Samme tenning får jeg når folk sender mail eller kommentere på bildene mine og vil prate, men det dabber nesten av med en gang. I motsettning til når jeg snakker med jenter der jeg alltid nysgerrig.

Ps. Noen som vet gode metoder for å ungå å få ereksjon vist man danser med en jente?

Skulle gjerne fått noen andres syn.

[Gjest moonie]

Hmmm, dette var da et veldig langt og uklart innlegg.. Hva lurer du egentlig på?

Jeg synes ikke det høres ut som du er homofil, iom. at du ikke har samme interessen for menn som damer. Det er vanlig å fantasere om det ene og det andre.

Typen min får også veldig fort ståpikk, til og med da han hadde danset med et familiemedlem en gang har han fortalt (som ble ekstremt pinlig), men om du ikke klarer å le det bort, spøke det bort eller noe, så kanskje foreslå å ta en tur på utsiden og ta litt luft eller lignende? Eller drikke en øl/drink? Noe annet enn å danse?