Sosialkontoret, samboere og BSU.

[Gjest TS]

Idag fikk jeg og min samboer avslag på våre søknader til sosialkontoret. Grunnen: Han har en BSU-konto. Det er mye med dette avslaget jeg ikke skjønner, og jeg håpet dere kanskje kunne hjelpe meg.

For det første: Jeg trodde en BSU-sparing var beskyttet, at man ikke kan ta ut denne annet enn til kjøp av bolig/bruk på bolig, og at man "mister" mye av beløpet i skatt om man skal ta det ut til noe som helst annet. Dessuten så er det jo en enorm skattefordel! Min samboer får jo skattelett på over 3000kr i året pga den BSUen.

For det andre: Samboere har da virkelig ikke forsørgerplikt?! Det trodde jeg bare ektefeller hadde! Så selv om han hadde fått tatt ut de pengene, så er det jo ingen lover og regler som pålegger ham å bruke de pngene på meg. Mener de at han skal ta ut de pengene da, og at jeg skal sitte med ingenting?! (ikke at min samboer ville gjort det, men worst case eksempel).

For det tredje: Vi leverte våre søknader separat (fylte ut hver vår), men damen i skranken insisterte på å legge dem sammen. Er det riktig? Som nevnt så har jo ikke samboere forsørgerplikt, og jeg kan virkelig ikke forstå hvorfor vi måtte bli behandlet sammen da.

Det er spesielt det med BSU og samboerskap som jeg ikke forstår, håper det er noen her med kunnskap om dette som kan hjelpe meg. Vi har jo planer om å anke, men jeg må nesten vite om det er noen vits i eller ikke først. Det har tatt oss lang tid å svelge stoltheten og gå på sosialkontoret, men nå kan vi ikke holde oss flytende på egenhånd lenger.

Takk for alle svar (med mindre det er noen surmagede folk som vil slenge dritt fordi vi er "fæle snyltere som skal leve på deres skattepenger": Husk at dere ikke vet noenting om oss og hvorfor vi må gjøre dette Takk!)

[Gjest Gjest]

Hyggelig svar her;)

Altså, sosialkontoret gir støtte i "ytterste nød". Har du noe oppspart, noe du kan selge eller noe (penger) på vei så forlanger de at du skal bruke av dette.

Du kan ikke ha penger på bok og få støtte. Da skal du i praksis bruke dette først.

Samboere har normalt ikke forørgerplikt, men når man bor sammen er det ansett som at man deler utgiftene, og derfor reduseres stønaden deretter. Når dere er registrert på amme adresse så blir dere behandlet sammen.

Hva med å ta en telefon til saksbehandler og spørre mer? Jeg vet ikke i praksis hvordan det er å ta ut BSU. Kan det gjøres utenom boligformål? Det kan vel det, og da mister man skatteletten. BSU er ikke bundet kapital, og derfor anses den som tilgjengelig og dere må bruke den før dere evt får støtte.

[liv]

Han må bruke bsu ja- og det kommer til å syns på ligningen neste år så han bør absolutt betale mer skatt i år om han får jobb. Alt han har fått i skattefordel må betales tilbake i skatt.

[Gjest Gjest]

Dette praktiseres forskjellig rundt om, ser det ut som.

BSU: Jeg har fått sosialstønad selv om jeg hadde BSU. Da var det snakk om en engangsutbetaling fra sosialkontoret, så kanskje det er forskjellige regler ettersom det er kortvarig eller langvarig støtte man søker? Dette skjedde for noen år siden, så det kan jo ha kommet nye regler.

Samboere: Jeg måtte søke sosialstønad nylig for én måned. Jeg er samboer, men vi har atskilt økonomi. Altså, vi deler husleie, strøm og forsikring i to og betaler halvparten hver. På sosialkontoret fikk jeg beskjed om at i slike tilfeller har ikke samboer forsørgerplikt, men da var det viktig at han ikke skrev under på min søknad og at jeg ikke skrev noe om hans inntekt på søknaden. Jeg fikk innvilget støtte til min del av husleie, strøm og forsikring, pluss penger til mat/livsopphold. Min samboers lønn og eventuelle sparekontoer (han har ikke det da) ble ikke tatt med i beregningen. Teoretisk sett kunne han tjent to millioner og hatt ti millioner på sparekonto, og jeg ville fortsatt fått støtte.

Så jeg synes det er rart at dere har fått avslag. Men jeg sier alltid: Ank vedtaket, søk en gang til! For jeg har erfart både fra min egen sak og fra andre jeg kjenner eller har hørt om at man ofte får avslag på første forsøk for så å få innvilget på andre forsøk. Vet ikke om det er tilfeldig eller om det er en bevisst strategi fra sosialkontoret for å sile ut dem som ikke faktisk trenger pengene.

[Gjest Gjest]

I vår kommune har samboere plikt til å forsørge hverandre, i følge sosialkontoret.

En venn av meg ble husløs da leiligheten han leide ble solgt. Sosialkontoret hadde betalt husleie og strøm. Da han ikke fant ny leilighet til en pris sosialkontoret godtok, leide han et rom av meg inntil han fant noe annet. Da mistet han støtten fra sosialkontoret fordi de trodde ikke på at vi bare var venner og ikke samboere. Jeg fikk derfor ikke husleie, og hans foreldre måtte batale for maten hans. Heldigvis fant han en leilighet som ble godkjent av sosialkontoret etter noe måneder. Da fikk han dekket husleie/strøm og 4750 til livsopphold igjen.

Hvis begge får støtte fra sosialkontoret er det jo ikke noe problem. Og selvsagt må BSU brukes opp først. Det skulle bare mangle. Det er ikke alle som har råd til BSU.

[Leiah]

Jeg skjønner ikke problemet. Alle vet vel at man selvfølgelig skal forsørge selg selv når man har penger på BSU, sparekonto etc. før man søker på penger fra staten? Ren logikk! J

[Saeria]

Idag fikk jeg og min samboer avslag på våre søknader til sosialkontoret. Grunnen: Han har en BSU-konto. Det er mye med dette avslaget jeg ikke skjønner, og jeg håpet dere kanskje kunne hjelpe meg.

For det første: Jeg trodde en BSU-sparing var beskyttet, at man ikke kan ta ut denne annet enn til kjøp av bolig/bruk på bolig, og at man "mister" mye av beløpet i skatt om man skal ta det ut til noe som helst annet. Dessuten så er det jo en enorm skattefordel! Min samboer får jo skattelett på over 3000kr i året pga den BSUen.

For det andre: Samboere har da virkelig ikke forsørgerplikt?! Det trodde jeg bare ektefeller hadde! Så selv om han hadde fått tatt ut de pengene, så er det jo ingen lover og regler som pålegger ham å bruke de pngene på meg. Mener de at han skal ta ut de pengene da, og at jeg skal sitte med ingenting?! (ikke at min samboer ville gjort det, men worst case eksempel).

For det tredje: Vi leverte våre søknader separat (fylte ut hver vår), men damen i skranken insisterte på å legge dem sammen. Er det riktig? Som nevnt så har jo ikke samboere forsørgerplikt, og jeg kan virkelig ikke forstå hvorfor vi måtte bli behandlet sammen da.

Det er spesielt det med BSU og samboerskap som jeg ikke forstår, håper det er noen her med kunnskap om dette som kan hjelpe meg. Vi har jo planer om å anke, men jeg må nesten vite om det er noen vits i eller ikke først. Det har tatt oss lang tid å svelge stoltheten og gå på sosialkontoret, men nå kan vi ikke holde oss flytende på egenhånd lenger.

Takk for alle svar (med mindre det er noen surmagede folk som vil slenge dritt fordi vi er "fæle snyltere som skal leve på deres skattepenger": Husk at dere ikke vet noenting om oss og hvorfor vi må gjøre dette Takk!)

Nei. Dere har ikke forsørgerplikt for hverandre, og dette kan heller ikke sosialkontoret hjemle noe sted. Hverken i rundskriv eller lovverk. Hvordan noen kommuner kan praktisere dette med loven på sin side, skjønner jeg ikke. Støtten til hver enkelt av dere kan reduseres som følge av at dere bor sammen, da dette er en økonomisk fordel i forhold til enslige.

BSU kan de be han om å bruke da dette er midler han har disponibelt. Dersom dere kun har behov for hjelp i en kort periode, kan dere i en evt. klage påpeke at dere kun trenger denne hjelpen for å overvinne eller tilpasse dere en vanskelig situasjon. Om dette tas til følge, er ikke sikkert da.

Klag uansett på avslaget. Jeg antar at dere har fått skriftlig avslag. Lever gjerne samtidig en ny søknad, og om damen i mottaket insisterer på at dere leverer sammen, så spør henne hvor hun kan hjemle en slik praksis på to stykker som ikke har lovpålagt gjensidig forsørgelsesplikt.

Får dere avslag på klagen, skal den videre til Fylkesmannen. Be derfor om en kopi av det som sendes til Fylkesmannen fra sosialkontoret, dersom de skulle opprettholde sitt avslag, slik dere har krav på i følge forvaltningsloven. Dette er greit å skrive inn i slutten av klagene.

Ellers kan dere ta rundskriv I/34-2001 (økonomisk sposialhjelp) til hjelp når dere skriver klage. Denne ligger ute på nett. Sosialkontoret er også pålagt å hjelpe dere med å skrive denne dersom dere ber om hjelp til det. Om dere ønsker dette, er jo opp til dere.

[Gjest Gjest]

Idag fikk jeg og min samboer avslag på våre søknader til sosialkontoret. Grunnen: Han har en BSU-konto. Det er mye med dette avslaget jeg ikke skjønner, og jeg håpet dere kanskje kunne hjelpe meg.

For det første: Jeg trodde en BSU-sparing var beskyttet, at man ikke kan ta ut denne annet enn til kjøp av bolig/bruk på bolig, og at man "mister" mye av beløpet i skatt om man skal ta det ut til noe som helst annet. Dessuten så er det jo en enorm skattefordel! Min samboer får jo skattelett på over 3000kr i året pga den BSUen.

For det andre: Samboere har da virkelig ikke forsørgerplikt?! Det trodde jeg bare ektefeller hadde! Så selv om han hadde fått tatt ut de pengene, så er det jo ingen lover og regler som pålegger ham å bruke de pngene på meg. Mener de at han skal ta ut de pengene da, og at jeg skal sitte med ingenting?! (ikke at min samboer ville gjort det, men worst case eksempel).

For det tredje: Vi leverte våre søknader separat (fylte ut hver vår), men damen i skranken insisterte på å legge dem sammen. Er det riktig? Som nevnt så har jo ikke samboere forsørgerplikt, og jeg kan virkelig ikke forstå hvorfor vi måtte bli behandlet sammen da.

Det er spesielt det med BSU og samboerskap som jeg ikke forstår, håper det er noen her med kunnskap om dette som kan hjelpe meg. Vi har jo planer om å anke, men jeg må nesten vite om det er noen vits i eller ikke først. Det har tatt oss lang tid å svelge stoltheten og gå på sosialkontoret, men nå kan vi ikke holde oss flytende på egenhånd lenger.

Takk for alle svar (med mindre det er noen surmagede folk som vil slenge dritt fordi vi er "fæle snyltere som skal leve på deres skattepenger": Husk at dere ikke vet noenting om oss og hvorfor vi må gjøre dette Takk!)

Dere bor sammen, og da deler de utgifter på to.

Er det en krisesituasjon, og dere trenger hjelp en mnd, så er det veldig stort krav om at han skal ta ut sin bsu-konto. Det kan sette han i en skattefelle.

Men er dere langvarige sosialklienter, så vil jeg nok mene at de krever at han tar ut bsu-konto, siden han søker sosialhjelp.

Jeg vet at de som ikke fikk pengr av nav i Oslo da de ble ledig i vinter, og ble henvist til sosialkontoret,så krevde de det.

En hadde gått uten penger i tre mnd, og tok ut de pengene etter krav fra de. Det endte med at han ville få et skattekrav på 10.000 kr til høsten.

Hørte en jusprofessor uttale seg i ettertid, og han sa han kunne anmelde sosialkontoret i ettertid.

Nå er han og dere i to ulike sitoasjoner, kansje,men jeg har villet spurt noe om jussen i dette.

Det er noe at du skal ikke komme i økonomisk uføre ved å ta imot hjelp fra det offentlige.

[Saeria]

Du kan nok ikke saksøke sosialkontoret, fordi de har rett til å be en bruke BSU-pengene. Spørsmålet blir mer en skjønnsak. Dersom det er tydelig at vedkommende som søker ikke vil bli værende i systemet lenge, kan en spørre seg om det er vits at BSU kontoen tømmes. Det kommer også an på hvor mye penger det er på denne. Er det en konto med 70.000 kroner på, vil det kunne være ganske så støtende på samfunnet at kommunen gir en stønader.

Er det snakk om 7000, kan saksbehandler vurdere å gjøre unntak. Alle vedtak skal uansett godkjennes av en annen en selve saksbehandler, ofte sjefen på kontoret, og da må vedkommende også være enig.

En har uansett klageadgang, og velger sosialkontoret å opprettholde vedtaket sitt etter klagen er behandlet, vil klagen rutinemessig bli sendt over til Fylkesmannen som også vil vurdere hele saken. Fylkesmannen kan gi klager medhold, avslag eller be sosialkontoret gjøre en ny vurdering (noe som betyr at Fylkemannen IKKE er fornøyd med saksbehandlingen, og det er aldri et godt tegn for sosialkontoret å få en slik tilbakemelding).

[*Ariel*]

En gang for mange år siden måtte vi ha støtte fra sosialen i et par måneder. Vi måtte ta ut de 5000 kr vi hadde på BSU, og fikk støtte etterpå det. Alt vel.., men dumt i ettertid når sjansen til BSU er brukt opp og man sitter med skjegget i postkassen når man skal søke lån. Tenk dere nøye om før dere tar knekken på BSU'en.

[flickan]

En gang for mange år siden måtte vi ha støtte fra sosialen i et par måneder. Vi måtte ta ut de 5000 kr vi hadde på BSU, og fikk støtte etterpå det. Alt vel.., men dumt i ettertid når sjansen til BSU er brukt opp og man sitter med skjegget i postkassen når man skal søke lån. Tenk dere nøye om før dere tar knekken på BSU'en.

Man har jo mulighet til å spare til bolig andre steder enn BSU da..

[Gjest Gjest]

Du kan nok ikke saksøke sosialkontoret, fordi de har rett til å be en bruke BSU-pengene. Spørsmålet blir mer en skjønnsak. Dersom det er tydelig at vedkommende som søker ikke vil bli værende i systemet lenge, kan en spørre seg om det er vits at BSU kontoen tømmes. Det kommer også an på hvor mye penger det er på denne. Er det en konto med 70.000 kroner på, vil det kunne være ganske så støtende på samfunnet at kommunen gir en stønader.

Er det snakk om 7000, kan saksbehandler vurdere å gjøre unntak. Alle vedtak skal uansett godkjennes av en annen en selve saksbehandler, ofte sjefen på kontoret, og da må vedkommende også være enig.

En har uansett klageadgang, og velger sosialkontoret å opprettholde vedtaket sitt etter klagen er behandlet, vil klagen rutinemessig bli sendt over til Fylkesmannen som også vil vurdere hele saken. Fylkesmannen kan gi klager medhold, avslag eller be sosialkontoret gjøre en ny vurdering (noe som betyr at Fylkemannen IKKE er fornøyd med saksbehandlingen, og det er aldri et godt tegn for sosialkontoret å få en slik tilbakemelding).

Det får faktisk mer konsekvenser om man må ta ut 70.000 enn om man tar ut 7000.

Om det er krise en kort tid, så kan man se bort ifra bsu. Det er jo egentlig "låste" penger, som ungdommer har bruk for som start da de skal ha bolig.

Det er mye skatt å betale om en tar ut pengene.

[Gjest Gjest]

Det er jo bare helt utrolig at noen tror de kan få penger av sosialkontoret når de har sparepenger (Ja, BSU er sparepenger). Det er rett og slett skremmende at noen har den holdningen.

Folk skal ha penger fra sosialkontoret, men har ikke selv styring på hva de bruker penger på. Mens andre ansvarlige folk biter tenna sammen, lager amt fra bunnen av, unnder seg ingne utskeielser, ingen hotellopphold, ingen røyk o.l. før de er over krisa.

Det verste jeg vet er når folk som syter over at de ikke får penger på sosialen røyker, for det har de jo penger til. Sånt er bare snylteri, og det er sånne folk som gjør at sosialkontoret må være så strenge at de som virkelig trenger det synes det er vanskelig å be om hjelp.

Når to unge mennesker ikke har jobb og må be sosialkontoret om penger så er det noe alledeles galt med innstillingen deres. Er sånne folk som ødelegger de velferdsordningene vi har her i landet.

Gidd å gå med avisen da, hvis dere ikke gidder å gjøre noe annet. Noe må dere da være istand til å gjøre fremfor å sitte foran pc'n og syte.

[Gjest Gjest_Kari_*]

Det er så merkelig. De fleste vil ha sidestilt ekteskap og samboerforhold, men når det kommer til sosialhjelp så er det veldig viktig å påpeke at man ikke har forsørgeransvar for hverandre.

[Gjest Gjest]

Nei. Dere har ikke forsørgerplikt for hverandre, og dette kan heller ikke sosialkontoret hjemle noe sted. Hverken i rundskriv eller lovverk. Hvordan noen kommuner kan praktisere dette med loven på sin side, skjønner jeg ikke. Støtten til hver enkelt av dere kan reduseres som følge av at dere bor sammen, da dette er en økonomisk fordel i forhold til enslige.

Men hvordan kan dette praktiseres så ulikt fra kommune til kommune? Er det noen kommuner som gambler på at man ikke klager?

Og er det egentlig riktig å motta penger fra sosialkontoret hvis man har en samboer med f.eks 1 mill i inntekt? Det mener jeg i så fall er misbruk av ordningen.

[Gjest Gjest_stine_*]

Det er jo bare helt utrolig at noen tror de kan få penger av sosialkontoret når de har sparepenger (Ja, BSU er sparepenger). Det er rett og slett skremmende at noen har den holdningen.

Folk skal ha penger fra sosialkontoret, men har ikke selv styring på hva de bruker penger på. Mens andre ansvarlige folk biter tenna sammen, lager amt fra bunnen av, unnder seg ingne utskeielser, ingen hotellopphold, ingen røyk o.l. før de er over krisa.

Det verste jeg vet er når folk som syter over at de ikke får penger på sosialen røyker, for det har de jo penger til. Sånt er bare snylteri, og det er sånne folk som gjør at sosialkontoret må være så strenge at de som virkelig trenger det synes det er vanskelig å be om hjelp.

Når to unge mennesker ikke har jobb og må be sosialkontoret om penger så er det noe alledeles galt med innstillingen deres. Er sånne folk som ødelegger de velferdsordningene vi har her i landet.

Gidd å gå med avisen da, hvis dere ikke gidder å gjøre noe annet. Noe må dere da være istand til å gjøre fremfor å sitte foran pc'n og syte.

Så heldig du er som lever i en firkantet sort/hvit verden!!!

Skulle ønske jeg også hadde det sånn, da hadde det jo bare vært å ta seg sammen og brette opp skjorten!

Nei, jeg skal virkelig slutte å sove på hotell før jeg får ny jobb, da går det nok rundt skal jeg se!

[Saeria]

Men hvordan kan dette praktiseres så ulikt fra kommune til kommune? Er det noen kommuner som gambler på at man ikke klager?

Og er det egentlig riktig å motta penger fra sosialkontoret hvis man har en samboer med f.eks 1 mill i inntekt? Det mener jeg i så fall er misbruk av ordningen.

Da sosialhjelp er et kommunalt ansvar, vil dette bli praktisert litt ulikt fra kommune til kommune. De har statlige retningslinjer å forholde seg til, men står ellers relativt fritt til hvordan de vil forholde seg til ulike ting. F.eks. regnes barnetrygd inn som inntekt i enkelte kommuner, mens andre holder dette utenfor. Satsene for økonomisk sosialhjelp er også varierende. Noen har satser som er høyere enn de statlige retningslinjene, noen steder er de lavere, mens andre kommuner har litt både og. Det er også dyrere å bo enkelte steder, slik at støtten en vil kunne få til husleie naturlignok blir høyere enn hva den vil bli på steder hvor det er billig å bo.

I tillegg spiller det en rolle hvilken økonomi kommunen har. Jeg tviler heller ikke på at det er enkelte kontorer som gambler på at man ikke klager på vedtak, all den tid flesteparten av klientene er så ressurssvake at de ikke engang tør si noe på muntlige beskjeder de får, hvor enn feilaktige de måtte være. Det ofte mennesker som ikke er sosialfaglig utdannet som sitter og tar i mot søknadene i skranken, og da er det en viss fare for feilinformasjon. De som vinner gjennom oftest i klagesaker, er de som av ulik grunn har et behov for hjelp en veldig liten periode. Disse er ofte ressurssterke mennesker.

Ang. samboer med en mill i inntekt. Det er samboerens penger det, og har ingenting med søkers økonomi å gjøre. Samboeren har ingen forsørgelsesplikt, det er heller ikke gitt at samboer ønsker å forsørge søkeren. I tillegg er det nærliggende å tro at et menneske med en slik inntekt er lite tilbøyelig til å finne seg en "sosialklient" å dele livet med. De aller fleste mottakere av økonomisk sosialhjelp er marginaliserte og ressurssvake på en eller annen måte, og vil således være lite tilbøyelige til å vandre i kretsene til mennesker som er veldig ressurssterke.

[Saeria]

Det er så merkelig. De fleste vil ha sidestilt ekteskap og samboerforhold, men når det kommer til sosialhjelp så er det veldig viktig å påpeke at man ikke har forsørgeransvar for hverandre.

I dette tilfellet er det også loven som påpeker dette. Det er i grunnen bra, for tenk om du i en alder av 20 skulle ha forsørgeransvar for din første samboer (som månedene etter viste seg å være en udugelig slask)? I tillegg ryker enda flere samboerskap enn ekteskap, og det er ille nok på ekteskapsfronten.

[Saeria]

Det er jo bare helt utrolig at noen tror de kan få penger av sosialkontoret når de har sparepenger (Ja, BSU er sparepenger). Det er rett og slett skremmende at noen har den holdningen.

Folk skal ha penger fra sosialkontoret, men har ikke selv styring på hva de bruker penger på. Mens andre ansvarlige folk biter tenna sammen, lager amt fra bunnen av, unnder seg ingne utskeielser, ingen hotellopphold, ingen røyk o.l. før de er over krisa.

Det verste jeg vet er når folk som syter over at de ikke får penger på sosialen røyker, for det har de jo penger til. Sånt er bare snylteri, og det er sånne folk som gjør at sosialkontoret må være så strenge at de som virkelig trenger det synes det er vanskelig å be om hjelp.

Når to unge mennesker ikke har jobb og må be sosialkontoret om penger så er det noe alledeles galt med innstillingen deres. Er sånne folk som ødelegger de velferdsordningene vi har her i landet.

Gidd å gå med avisen da, hvis dere ikke gidder å gjøre noe annet. Noe må dere da være istand til å gjøre fremfor å sitte foran pc'n og syte.

Jeg tror ærlig talt du har lite kjennskap til hvem det er som mottar sosialhjelp, hvor lite de faktisk lever på og hvilke grunner det er til at folk mottar hjelpen. I stedet har du gjerne hørt om et par snyltere, og overfører disse holdningene til en hel gruppe marginaliserte mennesker, noe som er veldig FrPsk tankegang.

Er det ikke fint at du klarer deg selv, selv med dårlig lønn? I disse tider hvor det faktisk stadig dukker opp nye arbeidsledige. Du slipper å brette ut livet ditt for det offentlige med jevne mellomrom for så å bli vurdert som verdig/ikke verdig trengende.

[Gjest Glør]

I forhold til BSU trenger du ikke å avslutte kontoen. La det være igjen feks en femtilapp, så kan han fortsette å spare på samme konto, når han får bedre råd. Hvis sosialkontoret har ett problem med dette får dere heller be dem om å trekke 50 kroner av livsoppholdet hver måned.