Er jeg urimelig?

[Gjest Gjest_elina_*]

Er sambo med en som har barn ifra før.

Mor til barnet skal ha ferie en uke og da skal vi barnet.

Dette faller på en av ferieukene mine,mens sambo har tenkt og jobbe.

Da sier han at det passer jo bra..tenke på at jeg har ferie og hvor gutten på 3,5 år skal være når han er på jobb.

Svaret jeg ga han da var at jeg skal ikke være barnepike.

Han har mulighet til og ta en ferieuke da han oxo,noe han ikke virker så ivrig på.så spørsmålet nå er om barnehagen er oppe i det tidsrommet.

Er jeg urimelig som ikke vil bruke den ene ferieuka mi til og "være barnepike" når han er på jobb?

[Gjest Gjest]

Er sambo med en som har barn ifra før.

Mor til barnet skal ha ferie en uke og da skal vi barnet.

Dette faller på en av ferieukene mine,mens sambo har tenkt og jobbe.

Da sier han at det passer jo bra..tenke på at jeg har ferie og hvor gutten på 3,5 år skal være når han er på jobb.

Svaret jeg ga han da var at jeg skal ikke være barnepike.

Han har mulighet til og ta en ferieuke da han oxo,noe han ikke virker så ivrig på.så spørsmålet nå er om barnehagen er oppe i det tidsrommet.

Er jeg urimelig som ikke vil bruke den ene ferieuka mi til og "være barnepike" når han er på jobb?

Nei du er ikke urimelig. Han får ta ut en uke ferie selv. Hvorfor skal han forvente at du bruker din ferieuke til å passe barnet når han selv ikke vil det?

[cypress]

Jeg syns heller ikke du er urimelig. Han kunne i hvert fall spurt deg først hva du vil, og så lagt opp løpet etter det.

Det er sikkert noen som vil hevde at "har du valgt han, så har du også valgt hans familie". Det er jo forsåvidt sant, men at du skal bruke en hel uke på hans barn, når han selv prioriterer noe annet, mener jeg blir helt feil.

[Gjest Gjest]

Si til mor at det ikke passer. Det er den som barnet bor fast hos som har ansvaret for at barnet har et sted å være.

[Gjest Gjest_Elina_*]

Si til mor at det ikke passer. Det er den som barnet bor fast hos som har ansvaret for at barnet har et sted å være.

Mor gir bare beskjed hun.vanskelig/håpløs og sammarbeide med så det funker nok dårlig dessverre.

[Gjest Gjest_hmm_*]

Er sambo med en som har barn ifra før.

Mor til barnet skal ha ferie en uke og da skal vi barnet.

Dette faller på en av ferieukene mine,mens sambo har tenkt og jobbe.

Da sier han at det passer jo bra..tenke på at jeg har ferie og hvor gutten på 3,5 år skal være når han er på jobb.

Svaret jeg ga han da var at jeg skal ikke være barnepike.

Han har mulighet til og ta en ferieuke da han oxo,noe han ikke virker så ivrig på.så spørsmålet nå er om barnehagen er oppe i det tidsrommet.

Er jeg urimelig som ikke vil bruke den ene ferieuka mi til og "være barnepike" når han er på jobb?

Er det ikke disse to som er foreldrene og burde prioritere og ta annsvar for sitt eget barn da ?

Mor skal ha ferie uten barnet sitt og

Far kan ta ferie, men virker ikke innteressert i det.

NEI jeg synes ikke du er urimelig.

[Gjest Gjest_hmm_*]

Mor gir bare beskjed hun.vanskelig/håpløs og sammarbeide med så det funker nok dårlig dessverre.

Har en fått et barn så har en også annsvaret for dette barnet. (gjelder både mor og far) Også når det gjelder ferie.

Dette burde være en diskusjon mellom foreldrene hvordan de ordner det med sitt barn. Og ikke forlange at du skal være "barnepike" forde foreldrene ikke vil\gidder å ha barnet med på ferie eller ta seg fri for å passe på barnet selv.

[Brunhilde]

Du er vel ikke urimelig, men tenk om du kunne sett på det som en gylden sjanse til å bli bedre kjent med barnet heller enn en belastning?

[Gjest Uffda]

Dette barnet taper tydeligvis på flere fronter når hverken hans far eller stemor vil tilbringe ekstra tid i lag med ham...

For meg, som selv har barn fra et tidligere forhold, virker hele problemstillingen helt fjern. Min sønns far og stemor vil ha ham så mye de bare kan og er nok like glad i ham som meg. Heldige sønnen min!

[Gjest Gjest]

Ja, om ikke urimelig så i hvertfall smålig.

[Gjest Gjest_terese_*]

Er sambo med en som har barn ifra før.

Mor til barnet skal ha ferie en uke og da skal vi barnet.

Dette faller på en av ferieukene mine,mens sambo har tenkt og jobbe.

Da sier han at det passer jo bra..tenke på at jeg har ferie og hvor gutten på 3,5 år skal være når han er på jobb.

Svaret jeg ga han da var at jeg skal ikke være barnepike.

Han har mulighet til og ta en ferieuke da han oxo,noe han ikke virker så ivrig på.så spørsmålet nå er om barnehagen er oppe i det tidsrommet.

Er jeg urimelig som ikke vil bruke den ene ferieuka mi til og "være barnepike" når han er på jobb?

Forskjellige familier har selvfølgelig forskjellige løsninger.

Jeg har en gutt på syv år fra et tidligere forhold. Min mann kom inn i livet hans når han var fire. Gutten bor nesten annenhver uke hos sin far og fars nye familie.

Min mann og jeg deler på ansvaret på lik måte som om han skulle vært bare vår. Det er like naturlig for ham å være hjemme hvis barnet skulle være sykt som for meg. Vi forsøker hele tiden legge hverdagskabalen slik at det skal skli for oss alle tre. Det samme er praksis hos guttens far.

Rett nok er det jeg og far som står for de "store" avgjørelsene, men på begge sider velges det og ikke skille noe på min/vår/din, men vi fokuserer på at vi alle sammen er familie.

Det skal også sies at min mann ikke har barn fra før, men alikevel valgte å hoppe inn i det med livet som innsats.

Og det betaler seg. Sønnen vår er veltilpasset og føler seg heldig som har så mange som er glade i ham.

Nå vet ikke jeg noe om hvor lenge du har vært med din kjære, men du skriver at dere er samboere. Hva føler du selv for den lille gutten? Ønsker du ikke bli kjent med ham, komme ham nære å være en trygg, god ressurs for den lille? En uke med "dere-tid" høres jo fin-fint ut i så måte!

[Gjest Gjest_Elina_*]

Forskjellige familier har selvfølgelig forskjellige løsninger.

Jeg har en gutt på syv år fra et tidligere forhold. Min mann kom inn i livet hans når han var fire. Gutten bor nesten annenhver uke hos sin far og fars nye familie.

Min mann og jeg deler på ansvaret på lik måte som om han skulle vært bare vår. Det er like naturlig for ham å være hjemme hvis barnet skulle være sykt som for meg. Vi forsøker hele tiden legge hverdagskabalen slik at det skal skli for oss alle tre. Det samme er praksis hos guttens far.

Rett nok er det jeg og far som står for de "store" avgjørelsene, men på begge sider velges det og ikke skille noe på min/vår/din, men vi fokuserer på at vi alle sammen er familie.

Det skal også sies at min mann ikke har barn fra før, men alikevel valgte å hoppe inn i det med livet som innsats.

Og det betaler seg. Sønnen vår er veltilpasset og føler seg heldig som har så mange som er glade i ham.

Nå vet ikke jeg noe om hvor lenge du har vært med din kjære, men du skriver at dere er samboere. Hva føler du selv for den lille gutten? Ønsker du ikke bli kjent med ham, komme ham nære å være en trygg, god ressurs for den lille? En uke med "dere-tid" høres jo fin-fint ut i så måte!

Gutten er veldig søt og god gutt det, og han henger gjerne i hælene på meg /tyr til meg når han er her.

gutten og jeg har ett godt forhold sånn sett.

Han trives godt her og han vil ofte være her når han skal hjem til mor.

Reaksjonen min bunner kansje mer i hvordan jeg ble "spurt".

Hadde jeg fått muligheten til og foreslå løsningen selv hadde jeg sikkert gjort det.

[Gjest Gjest_terese_*]

Gutten er veldig søt og god gutt det, og han henger gjerne i hælene på meg /tyr til meg når han er her.

gutten og jeg har ett godt forhold sånn sett.

Han trives godt her og han vil ofte være her når han skal hjem til mor.

Reaksjonen min bunner kansje mer i hvordan jeg ble "spurt".

Hadde jeg fått muligheten til og foreslå løsningen selv hadde jeg sikkert gjort det.

Jeg kan se den.

Kanskje du og far burde sette dere ned å lage noen kjøreregler...?

Dere kommer jo sikkert opp i flere slike situasjoner de neste årene.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Gutten er veldig søt og god gutt det, og han henger gjerne i hælene på meg /tyr til meg når han er her.

gutten og jeg har ett godt forhold sånn sett.

Han trives godt her og han vil ofte være her når han skal hjem til mor.

Reaksjonen min bunner kansje mer i hvordan jeg ble "spurt".

Hadde jeg fått muligheten til og foreslå løsningen selv hadde jeg sikkert gjort det.

La pappa ta ferie selv. De er da ikke du som skal bruke ferien på ungen. Han har jo foreldre.

[Gjest regine ii]

Jeg hadde neppe gjort det.....

Ikke fordi det ikke er kjekt med barn og det sikkert er fint å bli bedre kjent med ungen, men rett og slett fordi jeg ikke ville latt far "slippe unna" ansvaret.

det er FARS barn, ikke stemors. Da er det HAN som skal ha hovedansvaret når ungen er hos dem, ikke stemor.

Jfr. alle tråder her inne om misfornøyde stemødre som føler at de blir tatt for gitt av far, at han overlater alt/mesteparten av det praktiske ansvar rundt samværet til stemor, at stemor ikke får ha noe "eget liv", samtidig som hun heller ikke har noe hun skulle sagt.

Hvorfor sette seg i den situasjonen?

Er det fordi kvinner tror at de MÅ gå inn i en typisk "mamma"rolle for å være sammen med far? Er det det samme "syndromet" som at en del kvinner gjør alt hjemme i nytt samboerskap "fordi det er så koselig" for så - noen år senere, å klage vettet av seg fordi han ikke bidrar i husarbeidet?

Jeg skjønner rett og slett ikke at kvinner velger dette med åpne øyne.

Jeg hadde tatt en alvorlig prat med barnets far mht. hva som er greia her - og det er at barnet er hans ansvar. Når han da i tillegg har mulighet til å ta ferie så syns jeg det er sjokkerende at han velger å jobbe. Og igjen - det er ikke stemor som skal ha dårlig samvittighet overfor barnet (og bære konsekvensene av det) det må FAR (og muligens også mor) gjøre.

Jeg er selv samboer med en som ikke er far til ungen min, og etterhvert tar han mer ansvar (nå er ungen her i huset mye eldre, så situasjonen blir litt annerledes). Likevel ville det ikke falt meg inn i mørkre å be samboeren min om å passe barn fordi jeg ikke ville ta ut ferie når barnet er her!

Så nei, jeg syns verken du er smålig eller urimelig, men jeg tror at du må snakke med samboeren din og avklare litt dette med ansvar. Ellers går det en stund, og så kommer det klaging pga for stort ansvar....

[Elizia]

Hvorfor ikke dele det opp litt? Dvs at far tar ferie iallefall noen dager den uka dere skal ha barnet?? Gylden anledning for deg å bli enda bedre kjent med barnet i noen dager og så får far ta ansvaret noen dager slik at du kan utnytte ferien sånn som du ønsker. Jeg hadde ikke gått med på å ha det daglige ansvaret alene en hel uke, men noen dager hadde vært ok. Siden der høres ut som om du og barnet går godt overens, kan det jo bli riktig koselig for deg også å bruke mer tid sammen med han..

[Gjest Gjest_lene_*]

Jeg synes synd på barnet jeg... Foreldrene mine er også skilte, og min far insisterte av jeg skulle tilbringe halvparten av året hos han og resten hos mor fram til jeg begynte på skolen. Etter det var det annenhver helg og ferie. Det i seg selv høres jo ut som om min far var interessert i å tilbringe tid med meg... FEIL! Han jobbet alltid, og overlot alt ansvar til sin samboer. Han hadde flere samboere, så jeg hadde mange "mødre" oppigjennom. Den dag i dag kvier jeg meg til å besøke min far fordi det sitter så dypt inni meg, det at han aldri tok seg tid. Et lite barn skal føle seg elsket og ønsket, og ikke bli overlatt til samboer fordi det ikke passer faren.

[Gjest Gjest_Elina_*]

Jeg hadde neppe gjort det.....

Ikke fordi det ikke er kjekt med barn og det sikkert er fint å bli bedre kjent med ungen, men rett og slett fordi jeg ikke ville latt far "slippe unna" ansvaret.

det er FARS barn, ikke stemors. Da er det HAN som skal ha hovedansvaret når ungen er hos dem, ikke stemor.

Jfr. alle tråder her inne om misfornøyde stemødre som føler at de blir tatt for gitt av far, at han overlater alt/mesteparten av det praktiske ansvar rundt samværet til stemor, at stemor ikke får ha noe "eget liv", samtidig som hun heller ikke har noe hun skulle sagt.

Hvorfor sette seg i den situasjonen?

Er det fordi kvinner tror at de MÅ gå inn i en typisk "mamma"rolle for å være sammen med far? Er det det samme "syndromet" som at en del kvinner gjør alt hjemme i nytt samboerskap "fordi det er så koselig" for så - noen år senere, å klage vettet av seg fordi han ikke bidrar i husarbeidet?

Jeg skjønner rett og slett ikke at kvinner velger dette med åpne øyne.

Jeg hadde tatt en alvorlig prat med barnets far mht. hva som er greia her - og det er at barnet er hans ansvar. Når han da i tillegg har mulighet til å ta ferie så syns jeg det er sjokkerende at han velger å jobbe. Og igjen - det er ikke stemor som skal ha dårlig samvittighet overfor barnet (og bære konsekvensene av det) det må FAR (og muligens også mor) gjøre.

Jeg er selv samboer med en som ikke er far til ungen min, og etterhvert tar han mer ansvar (nå er ungen her i huset mye eldre, så situasjonen blir litt annerledes). Likevel ville det ikke falt meg inn i mørkre å be samboeren min om å passe barn fordi jeg ikke ville ta ut ferie når barnet er her!

Så nei, jeg syns verken du er smålig eller urimelig, men jeg tror at du må snakke med samboeren din og avklare litt dette med ansvar. Ellers går det en stund, og så kommer det klaging pga for stort ansvar....

Bra sagt .

Forstår at enkelte kan vri det til at ingen av oss vil ha samvær med gutten.

Og at han blir er kasteball.Det er absolutt ikke sånn det er.

Han er her mer enn normalt samvær og vi koser oss.

men man kan i enkelte tilfeller føle seg tvunget til og gjøre/stille opp på ting som man føler far burde gjøre.

hvis vi ikke stiller opp er jo vi stemødre fort urimelige eller ikke brukbare.

Syns dette blir totalt feil.

Takker for innspillene så langt og håper på flere saklige synspunkter på dette temaet.

[Gjest javel..]

Ja, om ikke urimelig så i hvertfall smålig.

Legg nå skylden hvor den hører hjemme, nemlig hos far som ikke vil ta seg ferie for å ta vare på barnet sitt selv. Det er jo far som har samvær med barnet.

[I Grosny]

Du er vel ikke urimelig, men tenk om du kunne sett på det som en gylden sjanse til å bli bedre kjent med barnet heller enn en belastning?

Jeg holder med Brunhilde. Det er foreldrene som er urimelige, men de gir deg en sjanse til å videreutvikle det herlige forholdet du har til barnet. Det er utrolig viktig. Planlegg ditt livs beste uke med barnet. La pappa lage middag selv når han kommer hjem fra jobb.

Endret 24. april 2009 av I Grosny