Støtteordninger

[*Nessa*]

Jeg blir så utrolig forbanna når jeg hører folk sier at støtteordninger ikke skulle eksistert, slik som sykepenger, overgangstønad, barnetrygd ol.

satt å leste på et innlegg der noen sier at overgangstønad ikke skulle eksitert. Jeg blir så ufattelig forbanna over hvor dum folk er i nøtten!

Endret 23. april 2009 av *Nessa*

[Gjest Gjest_Rita_*]

Jeg blir så utrolig forbanna når jeg hører folk sier at støtteordninger ikke skulle eksistert, slik som sykepenger, overgangstønad, barnetrygd ol.

satt å leste på et innlegg der noen sier at overgangstønad ikke skulle eksitert. Jeg blir så ufattelig forbanna over hvor dum folk er i nøtten!

Er man "dum i nøtten" fordi man ikke er enig med deg? I andre land, også europeiske, har man ikke slike ordninger. Jaggu overlever ikke barna likevel... Man er vant med å ha det litt for godt her i landet, spør du meg. Man fratar rett og slett folk ansvaret for egen liv og økonomi. Alternativet til overgangsstønad er jo rett og slett at mor/far jobber, og barnet er i barnehage/dagmamma. Det går ellers i verden, så skjønner ikke helt hvorfor det ikke skulle gå i Norge.

[Rosalie]

Jeg er veldig glad for at man har et så godt sikkerhetsnett her til lands. Men når det er sagt, så er vel Overgangsstødnaden den minst livsnødvendige av dem. Færre kunne vært hjemme med små barn eller fått studert, og heller måttet ut i jobb. Slett ingen krise.

[Gjest Gjest]

Jeg er veldig glad for at man har et så godt sikkerhetsnett her til lands. Men når det er sagt, så er vel Overgangsstødnaden den minst livsnødvendige av dem. Færre kunne vært hjemme med små barn eller fått studert, og heller måttet ut i jobb. Slett ingen krise.

kanskje et dumt spørsmål, men hva innebærer denne overgangsstødnaden og hvor mye er den på?

[*Nessa*]

kanskje et dumt spørsmål, men hva innebærer denne overgangsstødnaden og hvor mye er den på?

Det er for alene foreldre som har full omsorg for barn under tre år. som er hjemme med barnet eller studere. Denne stønaden eksisterer hovedsakelig for at mødre skal være hjemme med barnet sitt i barnets første leveår. om mor er student eller arbeidsløs. Hadde ikke den ordningen eksistert måtte vell mor tatt med seg spedbarnet på jobb da

[Gjest gjeste tea]

Jeg blir ikke forbanna jeg blir bare oppgitt.

De som mener at ordninger ikke burde eksistert har neppe opplevd selv på kroppen å måtte ha behov for slike ordninger.

De prater mest i uvitendhet virker det som, for de aner ikke hvor stort behovet er når det først "rammer" en.

Jeg har ikke så mye greie på overgangsstønader, så jeg ønsker ikke uttale meg om denne ordningen. Nettopp forde jeg ikke har opplevd det påkroppen selv.

Men det høres ut som det er en ordning det faktisk er behov for, ellers hadde den ikke eksistert.

Jeg har selv to barn og hvet hva det kreves mens de er små. Men jeg er heldig å har en far til barna i huset (er gift) og kan dele på ansvaret og økonomien.

Jeg aner ikke hva det vil si å stå alene, uten jobb og kanskje uten utdannelse med små barn. Derfor kan jeg heller "dømme" heller.

Men jeg hvet hva det vil si å bli langtids sykemeldt. Fra å gå i ene øyeblikket å være en sterk, kreativ og arbeidssom dame. Til i neste øyeblikk nærmest ikke fungerer til noe. (det er i seg selv et stort nederlag)

Jeg vet og hvor mye det har å si økonomisk også.

Hadde ikke sykepengene vært der hadde min familie gått konkurs. I tillegg til påkjenningene av å ha en i familien som ikke fungerer i hverdagen med praktiske ting.

Så er det legetimer, undersøkelser, spesialister og behandliger for å bli bra igjen. Og jeg kan skrive under på at det er noe som koster "flesk".

Kanskje en trenger utstur også slik at en kan fungere i hverdagen også !

Når en er i den situasjonen prøver en det meste for å kunne fungere i hverdagen. (og da er ikke alle smerter og plager medregnet)

En må ofte sloss for å få raske undersøkelser og behandlinger, for systemet der er tregt. Ofte bør en helst finne ut av ting selv.

Etter 52 uker er det rehabelitering, attføring, omskolering og etter vært, i værste fall uførhet. For det er gjerne noe en selv ikke ønsker.

Jeg har til dags dato ikke snakket med noen likt til min situasjon som IKKE hadde ønsket aller mest å heller vært frisk og kunne vært ute i jobb.

Det er jo derfor en står på og jobber så hardt for å bli frisk (ofte er det mye smerte inn i bilde også en må igjennom)

Mange ligger ikke på sofaen å ser på tv hele dagen. For min del har jeg ikke så mye tid til det.

Min dag går med på svært mye trening hjemme. Så er det å trene hos behandlere, legetimer og spessialister og andre undersøkelser. I perioder er uken fylt opp med slike ting.

Og jo. når egenandelen er brukt opp får en dekket resten av utgiftene til slike ting. Ellers hadde en neppe hatt råd til dette selv.

Men hovedmålet vil jeg tro er det samme for alle. De ønsker å bli bra igjen. Eller bli så bra som overhode mulig, slik at en forhåpentligvis kan få fungere i jobb. Om ikke annet noe hjemmefra, kanskje en liten % ute men mest av alt å komme tilbake i full jobb.

Skal en da ha dårlig samvittighet for motta slike ytelser. Når det eneste en ønsker er å kunne fungere "normalt" og slippe å være den som må motta stønadene ?

Jeg synes jo og det er trist å høre at noen sier at slike ordninger ikke burde eksistert.

Om en ikke er i stand økonomisk til å mestre disse tingene på egenhånd. Skal en da dømmes, tråkkes på og bli beskylt får å snyte noen andre forde en ofte ikke har noe annet valg ?

[*Nessa*]

Jeg er veldig glad for at man har et så godt sikkerhetsnett her til lands. Men når det er sagt, så er vel Overgangsstødnaden den minst livsnødvendige av dem. Færre kunne vært hjemme med små barn eller fått studert, og heller måttet ut i jobb. Slett ingen krise.

Hva skal mor å barn leve på da om mor studerer? skal mor rett etter fødsel gå ut i jobb da eller? å hvor skal barnet være?

[Gjest gjeste tea]

Beklager skrivefeil

Skrev

"Jeg aner ikke hva det vil si å stå alene, uten jobb og kanskje uten utdannelse med små barn. Derfor kan jeg heller "dømme" heller."

Det skal selvfølgelig være " Derfor kan jeg IKKE "dømme" heller.

[*Nessa*]

Jeg blir ikke forbanna jeg blir bare oppgitt.

De som mener at ordninger ikke burde eksistert har neppe opplevd selv på kroppen å måtte ha behov for slike ordninger.

De prater mest i uvitendhet virker det som, for de aner ikke hvor stort behovet er når det først "rammer" en.

Jeg har ikke så mye greie på overgangsstønader, så jeg ønsker ikke uttale meg om denne ordningen. Nettopp forde jeg ikke har opplevd det påkroppen selv.

Men det høres ut som det er en ordning det faktisk er behov for, ellers hadde den ikke eksistert.

Jeg har selv to barn og hvet hva det kreves mens de er små. Men jeg er heldig å har en far til barna i huset (er gift) og kan dele på ansvaret og økonomien.

Jeg aner ikke hva det vil si å stå alene, uten jobb og kanskje uten utdannelse med små barn. Derfor kan jeg heller "dømme" heller.

Men jeg hvet hva det vil si å bli langtids sykemeldt. Fra å gå i ene øyeblikket å være en sterk, kreativ og arbeidssom dame. Til i neste øyeblikk nærmest ikke fungerer til noe. (det er i seg selv et stort nederlag)

Jeg vet og hvor mye det har å si økonomisk også.

Hadde ikke sykepengene vært der hadde min familie gått konkurs. I tillegg til påkjenningene av å ha en i familien som ikke fungerer i hverdagen med praktiske ting.

Så er det legetimer, undersøkelser, spesialister og behandliger for å bli bra igjen. Og jeg kan skrive under på at det er noe som koster "flesk".

Kanskje en trenger utstur også slik at en kan fungere i hverdagen også !

Når en er i den situasjonen prøver en det meste for å kunne fungere i hverdagen. (og da er ikke alle smerter og plager medregnet)

En må ofte sloss for å få raske undersøkelser og behandlinger, for systemet der er tregt. Ofte bør en helst finne ut av ting selv.

Etter 52 uker er det rehabelitering, attføring, omskolering og etter vært, i værste fall uførhet. For det er gjerne noe en selv ikke ønsker.

Jeg har til dags dato ikke snakket med noen likt til min situasjon som IKKE hadde ønsket aller mest å heller vært frisk og kunne vært ute i jobb.

Det er jo derfor en står på og jobber så hardt for å bli frisk (ofte er det mye smerte inn i bilde også en må igjennom)

Mange ligger ikke på sofaen å ser på tv hele dagen. For min del har jeg ikke så mye tid til det.

Min dag går med på svært mye trening hjemme. Så er det å trene hos behandlere, legetimer og spessialister og andre undersøkelser. I perioder er uken fylt opp med slike ting.

Og jo. når egenandelen er brukt opp får en dekket resten av utgiftene til slike ting. Ellers hadde en neppe hatt råd til dette selv.

Men hovedmålet vil jeg tro er det samme for alle. De ønsker å bli bra igjen. Eller bli så bra som overhode mulig, slik at en forhåpentligvis kan få fungere i jobb. Om ikke annet noe hjemmefra, kanskje en liten % ute men mest av alt å komme tilbake i full jobb.

Skal en da ha dårlig samvittighet for motta slike ytelser. Når det eneste en ønsker er å kunne fungere "normalt" og slippe å være den som må motta stønadene ?

Jeg synes jo og det er trist å høre at noen sier at slike ordninger ikke burde eksistert.

Om en ikke er i stand økonomisk til å mestre disse tingene på egenhånd. Skal en da dømmes, tråkkes på og bli beskylt får å snyte noen andre forde en ofte ikke har noe annet valg ?

Takk, endelig noen som har skjønt det!

[Rosalie]

Hva skal mor å barn leve på da om mor studerer? skal mor rett etter fødsel gå ut i jobb da eller? å hvor skal barnet være?

Studielån? Fødselspenger?

For øvrig får man overgangsstønad i opptil tre år fram til ungen er 8 år, to år ekstra dersom man er i nødvendig utdanning.

[Gjest Gjest]

Hva skal mor å barn leve på da om mor studerer? skal mor rett etter fødsel gå ut i jobb da eller? å hvor skal barnet være?

Da må det nok jobbes ja. Mange har forøvrig svangerskapspermisjonsrettigheter opparbeidet. Har du ikke det får du klare deg med engangsstønaden så lenge det går, og deretter jobbe, som resten av verden må...

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hva skal mor å barn leve på da om mor studerer? skal mor rett etter fødsel gå ut i jobb da eller? å hvor skal barnet være?

Hvis mor studerer så har hun rett på støtte fra Lånekassen.

[*Nessa*]

Hvis mor studerer så har hun rett på støtte fra Lånekassen.

Omg noe som er mindre enn mulig å leve av ja. vet du hvor dyrt det er å ha barn eller? Skal man gjelde seg i lån å leve på fattig nivå fordi man får barn!

Endret 24. april 2009 av Kari

[*Nessa*]

Da må det nok jobbes ja. Mange har forøvrig svangerskapspermisjonsrettigheter opparbeidet. Har du ikke det får du klare deg med engangsstønaden så lenge det går, og deretter jobbe, som resten av verden må...

he he, også en av grunnene til at overgangstønad finnes. Mest sannsynelig er du barnløs å en mann siden du kommer med så vanvittige dumme forslag!

Blir helt sjokkert over hvor lite vettugt som kommer ut på sida her. Å at folk antagelighvis ikke vet hva det er de snakker om å hva det innebærer!

[*Nessa*]

Studielån? Fødselspenger?

For øvrig får man overgangsstønad i opptil tre år fram til ungen er 8 år, to år ekstra dersom man er i nødvendig utdanning.

Fødselspenger er 33.000 K. Noe man får om man er student eller i jobb. Dvs at de pengene som oftest går til utstyr til barnet i å med at alt er så dyrt. Studielån klarer ikke studenter å leve på en gang så de går på sosialen.

Endret 24. april 2009 av Kari

[Gjest Gjeste Blondie65]

Overgangsstønad er for dem som er alene med barn.

Sykepenger er for dem som er for syk til å jobbe i en periode.

Uføretrygd er fordi dem som for overskuelig fremtid er for syk til å arbeide.

Alternativet til disse ordningene er at man tegner en forsikring selv. Dvs. at istedenfor å bli trukket i skatt må man betale forsikring.

Det andre alternativet er sosialen.

Men for all del vi kan jo kutte alt som heter stønader og la folk bo i rennestenen og la ungene måtte bli overtatt av det offentlige. Det er jo så mye mer kledelig og billigere i det lange løp.

Når det gjelder misbruk av stønader, og administrasjonen av disse kan man helt sikkert gjøre mye for å effektivisere kontroller og saksbehandling. Kanskje det er i den enden man må starte?

[shiva]

Omg noe som er mindre enn mulig å leve av ja. vet du hvor dyrt det er å ha barn eller? Skal man gjelde seg i lån å leve på fattig nivå fordi man får barn!

Da jeg fikk frøkna mi, så fikk jeg 9300,- i mnd i fødselsstipend fra Lånekassen i 1 år! ;-)

Dette var i 2002 så beløpet er sikkert høyere nå.

Endret 24. april 2009 av Kari

[*Nessa*]

Da jeg fikk frøkna mi, så fikk jeg 9300,- i mnd i fødselsstipend fra Lånekassen i 1 år! ;-)

Dette var i 2002 så beløpet er sikkert høyere nå.

Å det kunne du levd på om du var alene med frøkna di i mnd???????

[*Nessa*]

Jeg er selv alene med barn & er student så ja jeg vet veldig godt hva jeg snakker om!!!!

[iss]

Fødselspenger er 33.000 K. Noe man får om man er student eller i jobb. Dvs at de pengene som oftest går til utstyr til barnet i å med at alt er så dyrt. Studielån klarer ikke studenter å leve på en gang så de går på sosialen.

FEIL!! Fødselspenger (nå hetende foreldrepenger) er penger man kan få hvis man oppfyller visse kriterier og dermed få en mnd utbetaling i 42 eller 52 uker.

Men engangstønad er en engangsutbetaling til de som ikke har opparbeidet seg rett til fødselspenger.

Endret 24. april 2009 av Kari