Med baby i magen :)

[Gjest _Leela_]

Gratulerer så mye med gutten, nydelig navn dere har valgt.

[jente 79]

Gratulerer så mye med den lille gutten

Kose dere masse sammen

[iingvild]

Gratulerer så masse med lille gutten!

Hilsen fra iingvild og lille ii.

[illa236]

Gratulerer så mye med den lille gutten :rødme: Håper alt står bra til. Veldig fint navn han har fått

[Gjest imli]

Gratulerer så masse! Håper fødslen gikk fint.

[Exhale]

Gratulerer med gutten!

[Samba]

Åååååå!!!

Gratulerer!!

[Fjellrypa]

Gratulerer med en stor liten gutt med en flott navn!

[Kylling]

Gratulerer så mye!!

[iss]

Gratulere så mye

[Klematis]

Gratulerer så mye, Ephemera! Du kom ikke så veldig langt bak meg da, det var bra!

Tenk, nå har vi babyene våre her! Er helt uvirkelig :rødme:

[shatika]

Gratulerer så mye med lille Kasper

[Trekkoppfuglen]

Gratulerer med Kasper! Nydelig navn.

[Caramba]

Gratulerer med en stor og flott gutt. Kjempefint navn også. Kos deg masse.

[Kirin]

Gratulerer så mye med lille Kasper!

[Ephemera]

Tusen, tusen takk for alle koselige gratulasjoner!!!

Her har det jo jammen vært masse "gamle" ansikter innom Veldig koselig

Vi kom hjem igår og alt er bra med oss! Jeg kommer innom og forteller mere senere

[jente 79]

hjem, kos deg med lille Kasper

[*Joyce*]

Tipper det er godt å være hjemme igjen! Velkommen hjem, og kos dere!

[Ephemera]

Lurte på om jeg skulle prøve meg på en liten fødselshistorie

Torsdag den 19.11 startet som vanlig med at jeg sto opp samtidig som mannen for å stelle Ephelille. Kjente ingenting da. Spiste også en brødskive og la meg igjen når de dro på jobb/barnehage. Ble liggende våken og kjenne på noen småvondter i magen. Jeg lurte på om det kunne være noe begynnende rier, men det var så lite og det kom luft ut, så jeg tenkte at det sikkert bare var litt luft i magen og at jeg bare skulle sove igjen. Lå likevel våken en times tid før jeg sovnet. Så våknet jeg kl. 08.50 av at vannet gikk!! Jeg lå på siden og det rett og slett fosset ut av meg! Hadde ikke madrassen vært der, ville det fosset ut på gulvet. Jeg grep mobilen som lå på nattbordet og ringte til mannen. Han ropte ut et "Oi" og heiv seg rundt med en gang. Jeg forklarte ham at jeg ikke skjønte hvordan jeg skulle komme meg opp fra senga og på badet fordi det kom så mye vann, men jeg har hatt et håndkle ved senga i det siste i tilfelle dette skulle skje, og jeg stappet det mellom beina og kom meg på badet og satte meg ned på toalettet. Var veldig lettet over å se at vannet var helt blankt, kanskje litt rosa og med bittelitt blodspor i. Så ringte jeg føden mens jeg satt på toalettet. Vannet hadde da stoppet å fosse og jeg fikk beskjed om å ta på meg et bind, dusje hvis jeg ønsket det (men det gjorde jeg kvelden før og orket ikke nå), spise frokost og komme nedover for en sjekk etter hvert. Skulle ikke stresse. Mannen og Ephelille kom hjem og Ephelille var så giret over at hun skulle til mormor at hun ikke ville bli med ut av bilen Jeg hadde i mellomtiden pakket toalettsaker. Mannen gikk rundt og samlet sammen mobilladere og kameralader og det vi kunne komme på. Jeg spiste også et par boller og dro vi. Kjørte Ephelille hjem til mormor og morfar og så på sykehuset. Og ja, rier hadde jeg begynt å få også, ganske svake, riktignok. I bilen fant vi ut at det var ganske nøyaktig 10 minutter mellom dem. På sykehuset ble vi møtt av en jordmor som satte registrering på meg, målte blodtrykk og sånn forskjellig. Hun anså det som at jeg var i en tidlig fase, ingen aktiv fødsel ennå, men siden jeg var andregangs og vannet hadde gått, kom de ikke til å vente mer enn 24 timer med å sette meg igang dersom det ikke ble mere action av seg selv. Det kunne bli fødsel til natta, men sannsynligvis ikke før dagen etter eller på lørdag. Hun anbefalte oss sterkt å dra hjem, for hun mente jeg ville greie å hvile bedre der. Men helt feil - jeg ville ikke greid å slappe av i det hele tatt hjemme og jeg sa klart fra at vi veldig gjerne ville bli på sykehuset. Det var heldigvis endel ledig kapasietet der og vi ble flyttet fra undersøkelsesrommet til et venterom som vi kunne disponere som vi ville - vi kunne dra ut, evt. hjem, og komme tilbake som vi ville. Der var det seng til meg og sovesofa til mannen og jeg var fornøyd Vi gikk i kantina og spiste lunsj, så TV og riene tok seg gradvis litt opp. Klokka 15.30 var det vaktskifte og ny jordmor kom og hilste på meg. Hun var faktisk med på starten av fødselen med Ephelille vi kjente igjen hverandre! Ganske spesielt på et så stort sykehus som St. Olav Nå var det 8 minutter mellom riene og de tok skikkelig bak i ryggen og nederst på magen. Likevel var de ikke veldig vonde. Hun hadde en annen jordmor på vakt som kunne sette akupunktur på meg for å prøve å få fortgang på riene, hvis jeg ønsket det? Det har jeg hørt mye positivt om, så det ville jeg gjerne prøve. Hun første jordmoren ville ikke undersøke åpningen min pga fare for infeksjon siden vannet hadde gått, men denne nye ville likevel gjøre det, med steril hanske, for å finne ut hvilken type akupunktur de skulle sette. Og da hadde jeg 3 - 4 cm. åpning. Hun tøyde (strippet) meg også. Hun bestemte seg også for å legge meg inn. Så kom hun andre og satte en nål på magen min. Hun spurte om jeg kjente noe, men jeg kjente ikke annet enn stikket fra nålen. Hun stimulerte den derfor lenge og satte også en nål i hånda mi og en i foten. De to siste forsto jeg som var for at jeg skulle slappe bedre av. Etter en halvtime kom jordmor og tok ut nålene. Den på magen var tapet fast og hun var litt usikker på om den skulle stå eller ikke, men valgte å la den være, den var sikkert tapet fast for at den ikke skulle falle av. Og etter dette ble det skikkelig fortgang på riene! Det ble 5 minutter mellom dem og om ikke lenge bare 2 - 3 minutter. De ble også mye vondere. Klokka 19 var det kveldsmat og planen var at jeg skulle gå og hente meg mat mens mannen kjøte seg kveldsmat. (Vi hadde droppet middagen pga sen lunsj). Jeg begynte å si til mannen at jeg ikke trodde jeg greide å hente meg mat, det begynte å bli altfor vondt. Jeg lurte også på hvor lenge vi skulle vente før vi sa, liksom. Vi var jo bare på et venterom. Mannen kom på at vi i alle fall kunne be om en rispute eller to. Jordmor kom inn midt i en rie og så hvor vondt jeg hadde det. Da var det litt sånn "Oi, her er det visst skikkelig igang?". Hun ville flytte meg til en fødestue sånn at jeg kunne få lystgass (min beste venn fra forrige fødsel). Så ble jeg kjørt dit i senga, fikk rispose både på mage og rygg, lystgass - og jeg hadde så vondt at jeg ynket meg skikkelig inni lystgassmaska. Det ble rett og slett helt sinnsykt vondt, jeg brølte meg gjennom riene og ropte at jeg ville ha epidural også. Da sa JM at hun måtte undersøke meg først. Hun fikk av meg bukse, sokker og truse, noe som var kamp nok i seg selv fordi jeg var anspent som bare det og hyyyyyyylte av smerte. Hun spurte om jeg faktisk hadde trykketrang og jeg brølte "jaaaaaaaaaaa". (Jeg kjente ikke pressriene med Ephelille). Og nå hadde jeg faktisk 10 cm. åpning! Jeg kunne bare begynne å presse. Og de hadde ikke rukket å få meg over i fødeseng - jeg lå i vanlig seng og hadde fremdeles toppen min og BH'en min på meg! Og jeg kunne ikke hatt mere vondt om jeg lå på E6, påkjørt av en trailer men fremdeles i live!! Jeg brølte og hylte "AAAAAAAAAAAAU" og ropte at jeg ikke greide mer og at jeg ville hjem og alt mulig. Jeg fikk streng beskjed om å presse sammen leppene og TRYKKE isteden for å hyle. Jeg er sikker på at de hørte meg over hele fødeavdelingen og langt ut i korridorene... Jeg husker at jeg syntes synd på mannen, som bare kunne prøve å holde meg og stryke på meg og støtte meg som best jeg kunne. Jeg var sikker på at jeg kom til å omkomme av smerte! Det var plutselig flere jordmødre inne på rommet, for jeg hadde jo ikke bøyler til føttene engang i den vanlig senga. Så folk sto og holdt opp beina mine. Jeg ropte at de måtte hjelpe meg å få ut ungen, ta den meg tang eller sugekopp men fikk beskjed om at det bare bare en person som kunne føde dette barnet og det var meg! Og når jeg da greide å presse sammen leppene og trykke, isteden for å hyle, så tok det ikke lang tid før han var ute. Så fra riene satte skikkelig igang til han var ute, tok det bare en time! Og jeg hadde glemt hvor varme og gode disse babyene er når man får dem lagt på brystet etterpå :rødme: Han kom til verden kl. 20.11. Helt perfekt og med score på 9, 9 og 10. Stor gutt da, på 4.280 gram og 51 cm.

Forrige fødsel varte i to døgn og denne gikk altså superfort. Det var helt vanvittig og familien trodde jo ikke sine egne ører når jeg etterpå ringte og fortalte at han allerede var født!

Jeg mistet nesten en liter blod under fødselen. Visstnok vanlig når det går så fort. Og et eller annet ville ikke slutte å blø. Det var litt skummelt. De lurte på om det kunne være igjen en rest av hinner, men morkaka var hel. Ble undersøkt av lege som ikke kunne se noe galt. Han forklarte meg imidlertid at dersom blødningen ikke stoppet, måtte de foreta en utskrapning. Heldigvis stoppet det. Formen var helt grei når jeg etterpå skulle opp på beina. Blodprosenten ble jo lav, men den tok seg opp igjen til dagen etter. Jeg fikk beskjed om at jeg hadde hatt et bra utgangspunkt og det er jo takket være jerntablettene som jeg har tatt i noen måneder Kjenner likevel at jeg skal kjøpe meg Floradix denne gangen også. Det gjorde susen på formen forrige gang.

Pga. blødningen måtte vi være på barsel det første døgnet. Deilig det også, her har vi bare enerom og mannen bodde der sammen med meg. Fredag kveld flyttet vi over til Pasienthotellet og der fikk vi være til søndag formiddag. Da kjørte vi til mamma og pappa og hentet verdens stolteste storesøster. Hun og mamma og pappa var også og besøkte oss på barsel på fredag og hun var så søt!! Såååå spent og så opptatt av å kose og nusse på lillebror :rødme:

Alt bra her hjemme nå også. Ble trøbbel med ammingen igjen når melkesprengen kom. Mannen ringte barselposten på pasienthotellet mens jeg felte noen tårer den kvelden. Fikk beskjed om å pumpe ut litt først, noe vi akkurat hadde prøv da, men vi visste ikke at vi måtte pumpe ca. 30 ml. Nå pumper jeg gjerne 40 - 50 ml. før puppen blir myk nok til at han får tak. Det er litt styr, med pumping før hvert måltid, men melkesprengen skal jo heldigvis gi seg etter noen dager. Og puppene bare brer om seg - de er gigantstore! Jeg har ikke spesielt store pupper fra før, og drømte en gang i tiden om større, men både denne gang og ved forrige fødsel har jeg erfart at det overhodet ikke er noen lykke å ha store pupper

Mannen tok avspasering torsdag og fredag og så ble det jo helg. Dermed er han hjemme i to hele uker nå. Deilig! Og jeg skjønner ikke hvordan jeg skulle greid meg uten ham.

[jente 79]

:rødme: Så fin historie, og selv om det var vondt når det sto på som verst hørtes dette mye mer positivt ut enn første gangen din

Moro at Ephelille ble så stolt!!! er nok stas å bli storesøster

Kose dere sammen alle 4. Kan tenke meg at det er deilig å ha mannen hjemme i 2 uker