Noen andre med kjærlighetssorg?

[Gjest Gjest_Pia_*]

Jeg var allerede godt igang med å komme over han. svarte ikke på noen tlf eller meldinger. Og han begynte å bli ganske desperat etterhvert.

han skrev: "kan du ikke bare komme over å prate? jeg vil ikke avslutte sånn her.."

Da jeg kom, sa han ikke stort, og vi ble egentlig ikke enig om noe, og det endte så klart at jeg sov over og vi hadde sex.

Nå er alt dobbelt så mye verre enn forrige uke.

skjønner ikke at det går ann å være så svak!

Jeg kom til han igår, igjen og han drev kun på med mobilen. Han skrev med ei jente og han var helt merkelig og stresset.

Nå har jeg innsett at jeg faktisk må komme over han og det ikke er noen annen utvei. Man sitter alltid med ett lite håp om han han vil savne deg, men nå har det endelig gått inn i skallen min.

Han hiver meg ut, drar meg litt inn, og hiver meg ut igjen.

Nå er det min egen feil. Jeg har slettet nr hans. Og lurer på om jeg skal slette han fra facebook. For at jeg ikke skal gå inn å snike på han hver dag. Lure på hva han gjør...

Det verste er at venninnen min var i eksagt samme situasjon for et år siden, en såkalt player som får hva han vil. og jeg tenkte da, at det hun falt for ville jeg aldri rote meg borte i.

Han har skrevet de syke lange og døds søte mld til meg. Ringt meg masse, men så fort han vet hvor han har meg, gir han totalt f.

Lurer på om jeg bare skal unngå å ta tlf og svare på mld uten å sifra at jeg ikke vil se han lenger.. Få han totalt ute av livet mitt. ignorere alt.

skjønner ikke at det går ann å være så dum:(

Jeg har ikke lyst til å gå ut på byen lenger, for jeg kommer garantert bare til å tenke på han og jeg har ikke interesse i andre gutter.

Ganske sikker på at det er dusinvis av andre jenter som sitter i samme situasjon som meg. Trenger bare litt råd er så lenge siden jeg har vært så deppa.

De 3 aller beste venninnene mine har flyttet langt vekk og har ikke så mange å være sosial med.. Blir gal av å sitte hjemme, tenke kun på han..

Vurderer å skaffe meg hund. Er dette helt feil grunnlag å få seg hund? Da hadde jeg kommet meg ut og ikke følt meg så alene.

Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg

[Gjest Gjest_jenta_*]

Er som jeg skulle skrevet det selv. Var i HELT samme situasjon for 3-4 måneder siden. Typen min slo opp med meg og jeg var knust. Hver gang vi skulle prate ut og liksom "avslutte" det, endte det med sex. da var jeg alltid kjempeglad og trodde han fortsatt hadde følelser for meg osv, men han var bare care. Vi kunne ligge i hverandres armer kjempe lenge etterpå og se på hverandre og kysse romantisk, -som om vi fortsatt elsket hverandre. Men da jeg skulle hjem sier han bare: du må ikke tro dette forandrer noe, vi er ikke sammen. og fra nå av burde vi ikke treffes mer. Han knuste hjertet mitt, igjen og igjen, ga meg alltid forhåpninger. Når man elsker noen så vil man jo selvfølgelig tro det beste...

Etter dette skjedde noen ganger så sier han plutselig at han vil bli sammen igjen og han elsker meg osv. Jeg ble glad og vi begynnte å holde på igjen.

Jeg skulle på hytta og han ville at jeg skullevære hjemme med han. mens jeg er på hytta vil han ikke prate med meg eller noen ting. når jeg kommer hjem sier han at han ikke har noen følelser for meg lenger, han sa tilogmed at han ikke var glad i meg engang. Jeg ble så knust. Jeg var borte fra skolen i nesten en måned, som nå gjør at jeg sliter veldig med karakterene.

Jeg fikk vite senere at mens vi holdt på var han med en annen jente, sendte meldinger med henne, akkurat som du beskrev i ditt innlegg.

- Det gikk et par måneder, og jeg var ikke blitt noe bedre, grein hver dag. også vettu, han ville bli sammen igjen. han hadde brutt kontakten me hun andre jenta og ville ha meg. (dette skjedde nå nylig) Jeg elsker jo han og selvfølgelig sier jeg ja. Vi er sammen nå, men må si at jeg ikke er lykkelig. han såret meg så utrolig mye og vet ikke om jeg kommer til å stole på han.

Men han er min første og største kjærlighet og vi har vært sammen i mange år så jeg må bare prøve. men er mye mer reservert for å ikke bli såret.

Når det gjelder og skaffe deg en hund så er dette en kjempe god ide syntes jeg. Av og til er det bedre og bare være sammen med stille, enkle vesener. Istedenfor enkelte skravlevenniner, hehe:P

Selv strikket jeg og broderte mye på den verste tiden, for å få tankene overpå noe annet.

Vil anbefale og være litt streng med deg selv og bank det inn at dere IKKE blir sammen. vet det høres litt fælt ut, men ofte man går og ikke skjønner det, at dere ikke blir sammen. man går og føler at dere kommer til å treffes i morgen, osv, men så plutselig "pang"! så slår det deg at det ikke kommer til å skje..

Litt langt og rotete innlegg, men akkurat hvordan du har det, er forferdelig. Men man kommer seg alltid gjennom det, må bare ta tiden til gode;)

Lykke til!

[Gjest Gjest_Pia_*]

Takk for svar:)

Kuttet du totalt kontakt med han de 2 mnd fra han? Det er SÅ lett for å være svak når man endelig får oppmerksomhet fra gutten..

Når jeg sa jeg ikke ville se han på en stund forrige helg, avsluttet jeg det med en stolthet og forsto da at vi ikke passet sammen.

Det var jeg som ikke ville se han mer.

Så fikk han forhåpningene mine opp igjen med alle de mld han ikke hadde sendt til meg før, og virket faktisk litt små-desperat når han ikke fikk tak i meg.

NÅ, skal jeg avslutte, med å tenke på at han mulig har ei annen på si.

Selvom det er jeg som slutter å ta tlf og svare på mld, er det allikevel han som har dumpet meg.

Er redd han har andre å tenke på og jeg er redd han ikke vil savne meg..

Jeg skulle aldri dratt for å "avslutte det bedre". Det fins ingen bra avslutning på ting..

Men det beste er å avslutte ting mens ting er bra, som forrige uke, enn nå, som jeg må bekymre meg for at han finner ei nye ei med en gang:(

[Gjest Gjest_jenta_*]

Ja, jeg kuttet helt kontakt med han, men jeg slettet ikke nr, jeg bare endret navnet hans til "drittsekk" så jeg ble minnet på det hvis han sendte meg melding, hehe:P

Men jeg syntes du har en skikkelig bra innstilling!:D

Men tror nok han kommer til å innse hvilket idiot han har vært, for akkurat nå tar han deg sikkert for gitt, tror at han kan knipse med fingeren og da er du tilbake. men han vil snart skjønne at han har mistet det beste i livet sitt og da sitter han igjen med en random "slut" og tenker på hvor tragisk han er.. neda:P

Men da har du kommet deg videre!:D too bad..

Hehe, nå tøyser jeg litt da, men var sånn jeg sa til meg selv for å føle meg bedre, hihi^^

[Gjest Gjest]

Jeg har kjærlighetssorg Det er utrolig fryktelig vondt.

Jeg sitter å venter på å høre fra han, venter på at han skal ringe å si at han angrer. Hvor dum kan jeg bli da!!! Jeg VET jo at det ikke skjer, og om det hadde gjort det hadde ikke ting blitt som før.

Det er så vanskelig å komme seg videre....(nå er det ca 3 uker siden han gjorde det slutt). AAHH!! Jeg vil ha livet mitt tilbake og gledene jeg hadde før.

Jeg har ikke klart å kutte all kontakt, men innerst inne skjønner jeg at det er det jeg burde gjøre.

Godt å høre at vi er fler, og få sytet dette lille innlegget her

[Gjest Gjest_Pia_*]

Ja, jeg kuttet helt kontakt med han, men jeg slettet ikke nr, jeg bare endret navnet hans til "drittsekk" så jeg ble minnet på det hvis han sendte meg melding, hehe:P

Men jeg syntes du har en skikkelig bra innstilling!:D

Men tror nok han kommer til å innse hvilket idiot han har vært, for akkurat nå tar han deg sikkert for gitt, tror at han kan knipse med fingeren og da er du tilbake. men han vil snart skjønne at han har mistet det beste i livet sitt og da sitter han igjen med en random "slut" og tenker på hvor tragisk han er.. neda:P

Men da har du kommet deg videre!:D too bad..

Hehe, nå tøyser jeg litt da, men var sånn jeg sa til meg selv for å føle meg bedre, hihi^^

Må le litt her.. Har ikke slettet nr hans heelt enda, i tilfelle jeg skulle glemme nr hans og ta den når han ringer:P (men sannheten er at jeg kan det utenatt:P hehe)

Satte først "drittsekk" jeg også, men endret det til "IKKE SVAR!!!")

Når jeg skal på fylla blir jeg nok å slette nr hans, for det er tyyypisk meg å ringe da. Og håper at hukommelsen svekkes, så jeg ikke husker nr hans da....hehe

Bra at man kan se positivt på det da. Jeg har lært veldig mye på disse mnd

Og nå er det jo sommer, og bare det, blir man jo i bedre humør av!

Det verste er vel at jeg vet jeg blir sittende inne å tenke mye framover.

Men vet jeg kommer over det, selvom det tar tid.

Vet ikke hvorfor men tror jeg kommer lettere over han jo mer han kontakter meg, så jeg får den "bekreftelsen" og jeg kan gå videre uten å tenke, at han ikke savnet meg litt engang! Takk jenter:)

[Gjest Gjest_Unhappy_*]

Jupp, kjærlighetssorg suger.. Jeg orker ikke skrive alt som skjedde for det blir så mye å skrive på nytt, men jeg skrev dette innlegget for litt under 1 mnd sia om bruddet: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=400472

Så hadde jeg sex med han for noen dager sia, full som jeg var og dum som ikke slettet nr hans, det kan du lese om her:

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=408542

Det har vært slutt i ca 2 mnd men føles sååååå mye lenger. Jeg kuttet kontakten de 2 mnd, han begynte plutselig å bry seg med statusene mine på face, kommenterte noe fryktelig. Tilslutt spurte han hvordan det gikk med meg på face og at han savnet å prate med meg. Da var jeg så stolt av meg selv for jeg var litt kald og sa jeg trengte tid og avstand til å komme meg over han, og han virket som han savnet meg. Jeg dro til Australia i 2 uker og det første jeg gjør nesten er å sende melding bare for å spørre hvordan det går, jeg tenkte jeg burde gjøre det siden han kom ikke til å gjøre det siden han ville gi meg avstand. Og 2 dager etter det har vi sex, og nå føler jeg meg crap igjen fordi alt jeg hadde "jobbet" for (holdt meg unna han, vært litt avvisende) gikk i dass.

Jeg føler meg skikkelig dum liksom for han ville være venner og bla bla bla, men siden jeg kom hjem har jeg tatt kontakt 2 ganger på sms og 1 gang i fyllla som endte med sex, jeg angrer så sinnsykt nå. Argh, kunne jeg ikke bare vært sterkere!!

[Ethereal]

Kjærlighetssorg er jo bortimot det værste man kan oppleve, og selv om det er mange andre som går gjennom det samme så gjør det ikke situasjonen din lettere.

Jeg har selv vært der, og er det kanskje ennå. Jeg har ikke så mye kjærlighetssorg lenger, men jeg savner fremdeles eksen min.

Å slette han fra Facebook syns jeg er en kjempegod ide. Som du selv sier er det lett å sitte på sia hans og spionere, se hvem jenter som snakker til han osv. Det er bare å gjøre vondt verre for deg selv. Slett han fra Facebook og unngå å gå inn på profilen hans på Nettby (hvis du har det).

Hvis du har hatt lyst på hund lenge, syns jeg dette kan være et fint tidspunkt å få det på. Men hvis du egentlig ikke er så veldig interessert i hund fra før av, ville jeg nok drøya det litt og sett om du fremdeles ville ha en hund når du føler deg bedre. Jeg skjønner godt at det er deilig med et lite avbrekk fra alt det vonde når du har en liten klump å passe på, men jeg tror ikke det er selve løsningen.

[Gjest Gjest_Pia_*]

Nå har jeg allerede vært dum en gang og kommet snikende tilbake, som han visste jeg kom til å gjøre. og nå vet jeg hvordan jeg føler meg etterpå.

Og det skjer ikke igjen!

Nå kan jeg være glad for at jeg er så forbanna sta Vet at jeg klarer det, men tiden kommer til å gå så utrolig sakte:(

Hah! han sa han ikke tenkte så mye på oss fordi han visste hvor han hadde meg...

Lurer på hvordan han kommer til å reagere når han ikke får tak i meg.. Burde jeg slette han fra face også?

[Gjest Gjest_leimeg_*]

Kjenner meg veldig igjen her.

Bruddet mitt kan du lese om her: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?sho...20&start=20

Jeg hadde sex med han tre ganger etter det ble slutt. Den dagen det ble slutt, tre uker etter, og tre uker etter det igjen. Hele veien sa han "jeg vet ikke hva jeg vil, jeg er ikke klar for noe mer NÅ, jeg har gjort en feil men jeg kan jo ikke bare snu på en femøring, jeg må stå for det jeg har gjort" BLABLABLA.

Jeg forklarte i det vide og brede at han var nødt til å ta et valg, at han ikke kunne få i pose og sekk, at det var latterlig om stoltheten hans skulle avgjøre at vi ikke kunne prøve på nytt osvosv. Han sa han skjønte dette og bestemte selv at han skulle prøve å tenke på det og finne ut av hva han ville. Han sa at han skulle ha bestemt seg til da og da (jeg sa at han ikke trengte sette noen dato, men det ville han selv så han hadde noe konkret).

Datoen kom, og dere kan jo tenke dere hvordan jeg følte det. Jeg skulle ha fest den dagen, og regnet med at han ikke kom om han ikke ville noe mer. Men joda, han kom han. Men sa han noe? Neida. Oppførte han seg som en tosk? Jada.

Dagen etter ringte jeg og sa hva faen. Og han kjørte samme regla "er ikke klar for noe mer NÅ, vet ikke hva jeg vil". Da skjønte jeg at det var bare å kutte all kontakt. Jeg kunne umulig tjene på å ha kontakt med han. Hørtes ut som han begynte å grine i telefonen når jeg sa det.

Så nå har vi ikke snakket siden et par uker før påske. Ting går litt bedre med meg nå. Jeg merker jeg tenker litt mindre på han, og klarer å fokusere på det jævlig teite han har gjort, og ikke alt det fine vi hadde. Det kjipe er at han fortsatt har en mill. ting i leiligheten/bodene, så han vet jo at vi er NØDT til å ha kontakt før eller senere uansett. Det irriterer meg litt. Skulle ønske jeg var ferdig med alt som hadde med han å gjøre.

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men mitt råd er å komme seg ut. Finn på ting, dra gjerne på fylla og bli sjekket opp (det hjelper selv om man ikke er interessert selv!!). Meld deg inn i datingsider på nett, skikkelig teit jeg vet, men oppmerksomhet i alle former og farger fra andre gutter hjelper! Og hver gang det blir kjipt prøver jeg så hardt jeg kan å tenke "han gjorde det slutt, og det betyr at HAN ER IKKE DEN RETTE LIKEVEL. jeg finner noen bedre, garantert!"