Slutt med kjæresten, var bestevenner..

[Gjest Gjest_Unhappy_*]

Ble slutt med kjæresten min gjennom 1 1/2 år for ca 3 uker siden. Han visste ikke om han elsket meg lenger og om han ville være singel eller sammen med meg. Jeg har funnet i meg mye av han, veldig mye. Blant annet utroskap, han rotet med eksen sin og vi hadde ikke vært sammen et år engang. Jeg har alltid støttet han, han har hatt sine problemer, men jeg har alltid prøvd å hjelpe, men han har veldig ofte trukket seg unna. Vi har hatt et rart forhold, det skal nevnes at vi var bestevenner før vi ble sammen. Alt skjedde så fort, vi hadde sex og etter den natta ble vi kjærester. Jeg skjønner nå i ettertid at vi ikke kjente hverandre så godt som vi trodde. Jeg tenkte at siden vi allerede var bestevenner og kjente hverandre nesten inn og ut så måtte dette gå bra. Men vi kjente jo hverandre bare som venner, ikke kjærester.

Forholdet vårt har vært spesielt, vi har sett veldig lite til hverandre iforhold til hva som er normalt i et forhold.

Den siste tiden av forholdet vårt så kunne det gå hele 2 uker uten at vi møttes, og vi hadde mindre og mindre kontakt. Da vi var bestevenner hadde vi kontakt nesten daglig. Jeg vet at å avslutte forholdet var det beste for meg, jeg var ikke lykkelig med han, og han gjorde meg usikker. Han har alltid vært en flørtete person, jeg har ikke noe imot at man flørter litt uskyldig med andre når man er i et forhold. Men han er en sånn type som har bilder av andre jenter i undertøy på mobilen og danser ganske så 'dirty' med andre jenter på byen, han har til og med gjort det foran meg.

Jeg skjønner nå i ettertid at han er en fyr som er redd for å binde seg, her kom han selvfølgelig med unnskyldninger igjen, det er alltid unnskyldninger for alt han gjør. Han mente at når folk kom han for nær så trakk han seg unna pga den første kjæresten hans på ung.skolen var utro mot han med en kamerat av han. Han TRODDE dette kunne være grunnen. Han har alltid sagt han er en person som fucker opp alt og ikke er kjærestemateriale. Etter utroskapen lovet han gull og grønne skoger, han skulle bli 100% kjærestemateriale og skjerpe seg skikkelig. Dette varte kanskje toppen 1 mnd før alt gikk tilbake til normalt. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang var 100% lykkelig eller følte meg trygg på forholdet siden utroskapen. Og når jeg tenker over det så har vi slitt i ca 1 år, det var da ting begynte å gå skeis.

Vi visste begge at det ikke kom til å bli det samme mellom oss hvis det ble slutt, han er jo eksen min nå, ikke bestevennen min. Det er trist å føle at du mister både din bestevenn og kjæresten din. Ingen av oss vil miste hverandre helt, men jeg sa til han at akkurat nå så trenger jeg avstand fra han og tid til å komme over han, det skjønte han. Han har hele tiden uttrykt at han vil at vi skal ha kontakt i fremtiden og at han vil kunne snakke med meg når han møter meg, ikke bare et hei. Jeg sa at jeg ble kvalm av denne klisjé greia at man skal være venner etter et brudd, men innerst inne er det det jeg vil. Men ikke akkurat nå.

Det jeg lurer på er om noen har noen erfaringer fra liknende? Gjerne dere som er venn med eksen også.

Jeg har ikke kontaktet han etter bruddet, kun en vennlig bursdagsmelding som jeg sendte da han hadde bursdag. Jeg vet at å kutte han ut helt nå er det beste for meg, uansett om det gjør kjempe vondt. Likvel savner jeg han, men det er dager der jeg også hater han for måten han behandlet meg på. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle dette, jeg har mye sinne inni meg for tiden og det går utover skolen. Jeg hørte imidlertid at han hadde vært innom jobben min her forrige lørdag natt, hvorfor oppsøker han steder der han vet jeg kan være? Han var drita full hørte jeg, men jeg skjønner ikke hvorfor han dro dit.

Jeg skal også til Australia om 2 uker for å besøke bestevenninna mi, det blir deilig og komme seg bort. Jeg hadde på status på face "gleder seg til å komme seg langt bort", og da hadde en venninne av meg spurt "hvor skal du?" Jeg hadde svart Australia. Og da hadde eksen min sett det og kommentert "What?" Jeg sa jeg skulle besøke venninna mi og da sa han "åja, så du skal ikke flytte dit?"

Ble litt langt dette, er mye mer, ganske komplisert. Men noen som klarer å gjøre seg klok på han?

[Gjest Unhappyt]

bump..

ingen som har noen innspill?

[Gjest Gjest_Merete_*]

Om det er klisje å være venn med en eks?

Jeg synes det er helt naturlig å være venn med gutter jeg ikke forble sammen med. Livet gir hele tiden nytt perspektiv, man lærer mens man går, det kan være godt å ha folk som følger en gjennom alle slags utfordringer livet byr på. Så det kan dere vel bare være? Men det er også naturlig at man i en oppbruddsprosess tar en pause, og er ærlig på det! En måned eller et halvt år pause, dette tåler et bra vennskap.

Dra til Australia(Bra timing på den turen du;), vær vennlig, men ærlig ovenfor han. Da unngår dere lesing mellom linjene, tolking i vilden sky, unødvendig tankespinn etc.

Kan jeg legge meg i kofferten din? Vil til australiaaaaaaaaaaaa.

Klem

[Gjest Gjest_Unhappy_*]

Ja..jeg vil jo at vi skal ha en ålreit tone og at vi kan kunne snakke sammen. Vi har jo tross alt et godt vennskap fra før av, før vi ble sammen. Jeg syns bare det blir ekstra tungt å ha kontakt med han rett etter bruddet for da tar det lengre tid for meg å komme over han, da utsetter jeg prosessen. Jeg har jo fortsatt følelser for gutten.

Men er det opp til meg å ta kontakt når jeg er klar for det da? Han har hittil respektert at jeg ville ha avstand fra han, eller så bryr han seg kanskje ikke, eller tenker ikke på meg. Ikke vet jeg, alt jeg vet er at det blir godt å komme meg bort til et sted der ingenting minner meg om han. Du kan gjerne være med i kofferten, hehe. Gruer meg litt til å reise helt alene..

[Gjest Gjest_Merete_*]

Jeg er selv midt oppi vanskelige følelser for en som absolutt bare skal være en venn. (Jeg har skrevet en anne tråd her i natt, han har nemlig fått dame og blitt forlovet, noe radig fort. Jeg rakk ikke å blunke, plutselig var gutten jeg stille drømte om en fremtid med helt borte!)

Så jeg relaterer litt til det du skriver:)

Du kan prøve å skrive en god, ordentlig mail, hvor du forklarer at du egentlig ikke vil miste et vennskap, men at du trenger å komme over han før du kan være en kompis igjen. At du håper at han også har lyst til å være venner og derav gir deg tida du trenger.

Man kan vokse på nederlag,(merker jeg), men det er større sjangs for at man vokser når man er helt åpne og ærlige.

Så sender du et kort til han fra australia, så blir det en vennlig pause:)

Skjønner at det er lang reise å ta alene. Ta med deg trygg musikk på ipod og en god bok da.

Klem

[Gjest Gjest_Unhappy_*]

Huff da.. Det hørtes vondt ut. Hvordan er det mellom dere nå? Klarer du ha kontakt med han nå som han har en ny?

Ja..vi har på en måte vært åpne og ærlige om det. Like før det ble slutt sa jeg at jeg ikke ville miste han. Da sa han du kommer aldri til å miste meg helt, så han vil tydeligvis fortsatt ha meg i livet sitt. Men jeg vet ikke om det bare er noe gutter sier for at du skal føle deg bedre? Uansett så tror jeg ikke det..det vi hadde må ha betydd noe for han, selv om vi ikke passet som kjærester så har vi en god kjemi som venner. Taklet bare ikke forhold greia med han, han var en helt annen person å ha som kjæreste enn venn.