urettferdig behandlet

[Gjest Gjest]

eller overreagerer jeg?

for ca 1 år siden flyttet vi til hjemplassen til mannen min. vi hadde da bodd i en stor by de siste årene og ønsket å flytte ut av byen. vi var veldig i tvil om hvor vi skulle flytte: mot mitt hjemsted eller hans...

etter mye tenking og frem og tilbake bestemte vi oss for å flytte til hjemstedet hans. der har han foreldre og søster med familie. vi ble ofte invitert til søsteren og mannen og fant på mye gøy når vi bodde i byen.

men nå føler jeg at ting har forandret seg. vi har slitt litt med å finne oss til rette på dette nye stedet. i og med at dette er min manns hjemsted, kjente jeg ingen... jeg hadde jo blitt ganske godt kjent med søsteren hans og hennes venninner, og hadde sett for meg at jeg ville bli inkludert i den venninnegjengen. jeg blir bedt av og til. syns det er utrolig sårt når jeg hører at de har jentekvelder og jeg ikke blir bedt. samme når de har invitert par, men ikke oss...

for min mann har det og blitt vanskelig. han er jo fra denne plassen, men har ikke hatt så mye kontakt med vennene sine herfra de siste årene. men når han har vært hjemme på besøk (helger og ferier) har han alltid blitt invitert. han var god venn med søsterens mann tidligere. nå som vi har flyttet tilbake blir han ikke bedt. gutta har filmkvelder, pokerkvelder osv uten at de ber han.

syns dette er så utrolig sårende! søsteren hans og mannen vet at vi er i en vanskelig situasjon og sliter med å få venner. men likevel blir vi ikke inkludert. vi har selv prøvd å invitere folk til oss. det er hyggelig det, men så blir ikke vi invitert tilbake. jeg har bedt søsteren og venninne med på middag og kino. koselig det og, men jeg blir likevel bare en sjelden gang bedt med på ting min mann inviterte svogeren sin og en del gutter på middag, fotball ol. men han blir heller ikke bedt med på ting av de.

hva skal vi gjøre??? skal vi prøve enda mer å komme oss inn i gjengen?

skal vi si fra til søsteren hans og mannen at vi hadde håpet å bli bedt med?

har selvsagt prøvd å få oss hobbyer og andre venner. vi er begge aktive med idrett, men finner liksom ingen vi kan være sammen med utenom det. syns dette er forferdelig og har begynt å se på feks hva vi kan få for huset og leker med tanke på å flytte tilbake mot byen. har jo egentlig lyst til å trives her vi er nå, men føler meg så eksludert!!

tips mottas med takk.....

[Gjest Gjest]

Jeg syntes at det er litt vel mye press å legge på dem at de skal være deres innfalsvinkel til all sosialisering. De syntes nok det var koselig å treffe dere innimellom når dere bodde borte, men at det blir litt mye å skulle ha dere i nermeste vennekrets på daglig basis, slik det blir når dere nå har flyttet dit. Familie er familie, det kan bli for nært å skulle ha dem i den daglige omgangsgjengen.

[Glitnir]

Det høres ut som en veldig kinkig situasjon for alle parter. På den ene siden skjønner jeg veldig godt at dere føler dere utelatt av søster og svoger. På den annen side blir det jo også feil ovenfor dem å på en måte overlate ansvaret for deres sosiale liv til dem og deres vennekrets. De har sikkert sin etablerte gjeng, og synes kanskje ikke det faller helt naturlig at dere glir inn i denne i ett og alt. Men kanskje er det verdt å ta en prat med dem (da at din mann snakker med sin søster). Kanskje har de ikke sett situasjonen slik dere har sett den, og bare regnet med at dere ønsket å finne deres egen gjeng?

[Gjest Gjest]

Det kan virke som de vil inkludere dere litt, men ikke mer enn at de har "kontrollen" over vennene sine. Derfor var det enkelt å inkludere dere og introdusere dere for sine venner da dere kun var på besøk. Nå derimot kan det hende at de er litt redd for at dere skal "ta litt over" den gjengen som var bare deres. Kanskje redd for at dere skal bli for mye midtpunkt, eller det at de har ønsket at deres kontakt med deres venner skulle kun gå igjennom dem. Det er mange som er sånn, og det kan ofte være veldig slitsomt.

For å bli mer inkludert i denne gjengen kan et tips være å ta kontakt med de andre i gjengen uten å gå gjennom svigerinne/svoger. (Hvis dere ikke gjør det allerede.) Dette kan nok bli dårlig mottatt hvis de er slik jeg har skrevet ovenfor. Det kan føre til at de ekskluderer dere mer, fordi de ser på dere som en "trussel".

Et annet tips kan være å ha en åpen samtale med svigerinne/svoger. Ikke legg ansvaret for deres trivsel over på dem, men nevn at dere vurderer å flytte til et annet sted fordi dere ikke trives helt, og føler dere ikke kommer skikkellig i kontakt med folk. Hvis de virkelig har lyst å ha dere der, tar de nok hintet og inkluderer dere mer.

Det beste av alt hadde likevel vært om dere skaffet dere venner som bare var deres. Da kunne dere hatt mest med de å gjøre, og tatt imot tilbudene fra svigerinne/svoger når det passet dere. Noen ganger måtte dere kanskje avslått pga at dere er opptatt, og da ville de nok blitt overrasket. Dere ville nok også blitt mer "interessanne" når dere kunne fortalt om hva dere har gjort på med vennene osv., og at dere skal sånn og sånn neste helg.. Istedenfor at dere bare er et "vedheng" som er selvsagte når DE ønsker det, ville dere da vært litt mer kostbare og "interessanne... Da må dere rett og slett gå hardt inn for å bli kjent med folk. Meld dere på alle slags ting og tang som skjer på stedet, finn dere en hobby der dere kommer i kontakt med andre. Dere trenger ikke nødvendigvis ha en brennende interesse for denne hobbyen, det kommer sikkert etterhvert når dere blir kjent med de andre som er der. Det kan være div. klubber/foreninger, treningsklubber, ulike lag (også for barn hvis dere har det), kurs osv. Benytt også stedets kafeer og uteliv. Ofte lett å komme i kontakt med folk på slike steder. Se på arbeidsplassene deres, om der kan være aktuelle omgangsvenner.

[Gjest Gjest]

Dere er da slett ikke blitt urettferdig behandlet på noen som helst måte.

Man har ikke rett på å få være med i en vennegjeng. At svigerinnen synes det er koselig å treffe deg en gang iblant, er noe helt annet enn å "måtte" ta deg inn i vennegjengen, og henge med deg støtt og stadig. Hva om de andre venninnene i gjengen ikke liker deg noe særlig da? Hva om svigerinnen liker deg, men ikke synes du passer inn i gjengen? Jeg har også mange venner som ikke er med i "gjengen". De er greie å være med, og jeg er med dem alene, men jeg inviterer dem ikke når "gjengen" samles, fordi de ikke passer inn.

Det er veldig feil å kreve å få plass i andres vennegjeng. Det er ikke svigerinnen din sin plikt å være venninnen din. Det er du som må skaffe deg dine egne venner. Du kan verken forvente eller forlange å få være med i svigerinnens gjeng. Det er ingen som liker folk som elger seg innpå og sutrer om de ikke får være med på ting...

Ikke alle kommer godt overens. Soleis er livet. Kanskje venninnene til svigerinnen din synes det er koseligere med den gjengen de allerede har, at de ikke vil ha en "inntrenger". Kanskje svigerinnen din synes du er grei, men vil ha de andre venninnene sine i fred. Kanskje det blir for mye å ha deg både som svigerinne og som en del av venninnegjengen.

[Gjest TS]

ts igjen.

min mann og søsteren har alltid vært i samme vennegjeng. søsterens mann er (var?) også god kamerat med min mann før han ble sammen med søsteren. så jeg trodde bare det ble helt naturlig at vi ble inkludert i vennegjengen...

føles absolutt ut som de er "redd" for at vi skal få mer oppmerksomhet ja. er på en måte det samme ovenfor foreldrene til mannen min og søsteren. nå har jo søsteren og familien bodd her hele tiden og har fått en del fordeler av dette. feks har faren hjulpet dem sinnsykt mye med å pusse opp huset. moren sitter barnevakt både tidlig og sent... nå har vi og hus og så fort faren skal hjelpe oss, finner de også på noe de trenger hjelp med. og det må helst skje fort, helst før han får hjulpet oss. føles ut som en eller annen konkurranse egentlig, og det er forferdelig slitsomt.

har prøvd å tenke at vi skal finne oss andre venner, og vi gjør sikkert det etterhvert. men alikevel syns jeg det er utrolig sårende å ikke bli inkludert

[Gjest Gjest]

Selvsagt er det sårt å ikke bli inkludert.

Men det betyr ikke at det er din svigerinne/svoger som gjør noe galt. De er overhodet ikke forpliktet til å ta dere inn i vennegjengen. Det er sårt å om den man er forelsket i ikke gjengjelder følelsene også, men du mener vel ikke at man da blir urettferdig behandlet og at fyren begår deg en stor urett om han ikke blir sammen med deg likevel?

Vennskap er ikke noe man kan kreve eller forlange. Selv om man har aldri så lyst til å være venner med noen, betyr det ikke at man har rett på det, og at den som ikke vil være venner med deg gjør noe galt.

[Rosalie]

Selv om man tilhørte en vennegjeng tidligere, betyr ikke det at man automatisk får innpass igjen når man flytter tilbake etter lengre tid borte. Og selv om mannen din var en del av gjengen tidligere, betyr ikke det at dere som par naturlig vil gli inn i gjengen nå.

Dere to har selv ansvaret for deres omgangskrets, og mannen din valgte å ikke være en del av vennegjengen lenger da han flyttet. Folk vokser fra hverandre og endrer seg over tid, og hverken han eller hans tidligere nære venner er de samme som da han valgte å flytte. Så dere begynner faktisk helt på nytt ved å flytte dit. Som andre før meg sier, så bør dere se dere litt om. Finn egne hobbyer. Oppsøk nye mennesker selv. Se på hans søster og mann som det de er, nemlig nær slekt.

At hans foreldre velger å stille opp mye for hans søster og mann er da vitterlig de gamles valg, ikke noe å skylde på søsteren og mannen for. Og jeg tviler sterkt på at de føler seg truet av dere, men det er kanskje en behagelig livsløgn siden livet deres ikke ble like enkelt som dere naivt nok trodde det kom til å bli ved å flytte tilbake til fortiden..?

[Gjest Gjest]

Og jeg tviler sterkt på at de føler seg truet av dere, men det er kanskje en behagelig livsløgn siden livet deres ikke ble like enkelt som dere naivt nok trodde det kom til å bli ved å flytte tilbake til fortiden..?

Det tenkte jeg også.

Han flyttet og var ikke lenger en like naturlig del av vennegjengen. Alle andre har utviklet seg sammen mens han har utvilket seg alene og kanskje ikke i samme retning som dem. Det er helt naturlig at ting forandrer seg når man er fra hverandre. Jeg mener dere legger veldig mye ansvar over på dem, og lar dem stå til ansvar for deres manglende venner. Jeg skjønner godt at det er sårende å ikke bli inkludert der dere ønsker å være inkludert, men det er IKKE svigerinne og svogers skyld. Vennegjengen har forandret seg, folk hra forandrer sine roller i gjengen. Din rolle var en rolle hvor du var koselig å invitere med fra tid til annen når du var på besøk, noe du enda blir (invitert fra tid til annen altså). Jeg tror på ingen måte at dette er noe svoger og svigerinne gjør fordi de ønsker å stenge dere ute. De inviterer dere med der dere kan falle naturlig inn i vennegjengen, og inviterer dere ikke når det ikke føles naturlig, så enkelt er det.

[Gjest TS]

ts her.

hm, her var det ikke mye forståelse

min mann har ikke meldt seg ut av vennegjengen selv om han flyttet. det er bare 1 time unna, og han har hele tiden blitt med på ting og bedt med.

prøver å tenke hva jeg/vi hadde gjort hvis det var søsteren som var i vår situasjon. hadde da selvsagt inkludert dem og gjort det vi kunne for at de skulle trives.

får ta tiden til hjelp

[Gjest Gjest]

ts her.

hm, her var det ikke mye forståelse

min mann har ikke meldt seg ut av vennegjengen selv om han flyttet. det er bare 1 time unna, og han har hele tiden blitt med på ting og bedt med.

prøver å tenke hva jeg/vi hadde gjort hvis det var søsteren som var i vår situasjon. hadde da selvsagt inkludert dem og gjort det vi kunne for at de skulle trives.

får ta tiden til hjelp

Men kjære deg... At DU har lyst til å være venner med henne, betyr da ikke at hun MÅ ha lyst tli å være venner med deg? Det er faktisk ikke slik at du har rett på å få være venner med dem du vil være venner med. At du bruker urdet "urettferdig" tyder jo på at du faktisk mener du har rett på å få være med i vennegjengen. Og da har du gått glipp av helt grunnelggende kunnskap om sosiale forhold.

Det er lett for deg å si at "vi ville inkludert dem", du har jo faktisk lyst til å være venner med henne. Du later ikke til å skjønne at det å like noen ikke alltid er like sterkt begge veier. Du er tydeligvis mer interessert i å være venenr enn svigerinnen din er. Det betyr ikke at svigerinnen din gjør noe galt på noen som helst måte. Om du bare likte henne som en venninne det var greit å være med en gang iblant, ville du da likt det om hun kom og prøvde å elge seg innpå vennegjengen din? Til tross for at flere av de andre vennene dine sa ifra at de ikke likte henne, og at de ikke ville ha henne med?

Å bli lei seg for at man ikke får være med i vennegjengen er helt ok, det er selvsagt leit å føle seg avvist. Men å faktisk anklage svigerinnen din for å gjøre deg en urett, er ikke ok. Det er sutrete og barnslig.

[Gjest regine ii]

Det er noe helt annet å bli inkludert og invitert med når man er på besøk fra tid til annen og når man flytter fast til et sted.

Er man på besøk, ja da er man pr. def. mer interessant enn om man plutselig bor der fast. Så det veldig godt på ungen min da vi kom hjem etter flere års utenlandsopphold. Til tross for at h*n var mye på besøk, og var med på dette og hint, var det noe helt annet da vi flyttet tilbake. DA var de andre ungene mye mer opptatt, og hadde ikke nødvendigvis tid. Og selvsagt tok de seg heller ikke tid, slik de hadde gjort da h*n kun var en besøkende. Ungen har måttet jobbe en del for å igjen få ordentlig innpass. Vi hadde snakket mye om dette i forkant, slik at h*n var forberedt, men det har likevel vært en overgang.

som andre her sier og, så tror jeg dere må slutte å forvente og forlange at "de andre" skal ta vare på dere. Lag deres egne sosiale relasjoner. En annen sak er at TING TAR TID. Dere må faktisk regne med at det går iallfall 1, kanskje 2 og mer år før dere er og føler dere inkludert/har etablert dere på nytt sted.

Det er nok slik at dere hadde helt urealistiske forventninger til hvordan ting skulle bli når dere flyttet til et sted hvor dere allerede hadde kjente. Det er naturlig, men du trenger ikke bli sur og fornærmet fordi om ting ikke har blitt helt som forventet. Man kan ikke kreve vennskap!

det blir nok bedre etterhvert, men som sagt, det tar tid!

[Gjest Gjest]

prøver å tenke hva jeg/vi hadde gjort hvis det var søsteren som var i vår situasjon. hadde da selvsagt inkludert dem og gjort det vi kunne for at de skulle trives.

Det er flott at du selv er så empatisk og har ressurser til å kunne ta deg av andre på denne måten. Desverre er det ikke alle som er slik som deg, og det er heller på ingen måte en selvfølge at alle skal være slik. De fleste mennesker her ikke energi eller ressurser til å skulle tenke så mye på andres vel, og har ikke ønske om å ta på seg ansvaret for at andre skal ha det bra. De aller fleste mennesker har mer enn nok med seg selv og fordi om en selv og fordi om du velger å ta på deg ansvaret for andres trivsel betyr ikke at du kan forvente at andre skal ta på seg ansvaret for din likevel.

Som alle sier i tråden, vi skjønner godt at du er ensom og føler deg lite velkommen, det er ingen som er uenige i dette. Det vi forsøker å si er at du nok ønsker å bli del av denne vennegjengen mer enn hva din svigersøster ønsker at du skal være, og at du ikke har noen rett til å kreve vennskap fra et annet menneske. Din svigersøster har til nå vært en god svigersøster. Hun har invitert deg med når det var naturlig og inviterte deg gladlig når dere var på besøk i byen. Dere treffes i familiesammenhenger og i andre sammenhenger hvor det er naturlig. En svigersøster har ikke automatisk en større rolle enn dette, og om du da føler deg såret for at hun ikke gjør mer enn dette så er det dine forventninger det er noe galt med og ikke svigersøsteren din. En svigersøster har ikke ansvar for at du skal ha venner og du er for krevende når du krever at hun skal sørge for dette.

[Guinevere]

Jeg vil absolutt anbefale deg å få egne venner. For det første er det ikke din svigerinnes ansvar å sørge for at du har venner, for det andre er det vel litt trist om forholdet mellom deg og mannen skulle ryke (sånt skjer) og de eneste vennene du har er dem du har fått gjennom hans søster? Det tar tid å bli kjent med folk på et nytt sted, og det er ikke alltid så lett i voksen alder heller, men som regel finner man noen til slutt.

[Gjest Gjest_Cille_*]

ts her.

hm, her var det ikke mye forståelse

Jeg er veldig enig med det de andre har svart deg, og syns dette var en merkelig respons fra din side. Du kan ikke forvente å skrive ett innlegg på et forum bare for å få masse sympati, klemmer og "stakkars deg" svar. Du må tåle at folk er ærlig, i alle fall når de prøve å forklare deg bakgrunnen for at ting er blitt som de er blitt.

Jeg kan godt ta et lignende eksempel fra eget liv. Vi var 6 venninnger som hang mye sammen på videregående. En av jentene reise vekk for å ta et årsstudium rett etter vgs, og selv om hun ble innvitert med da hun var hjemme på ferie, ble hun aldri en skikkelig del av venninnegjengen da hun flyttet hjem igjen. Mye hadde endret seg mens hun var vekke, men vi ble behandlet som om vi var de samme vi alltid hadde vært. Og vi hadde også forandret oss, og relasjonene oss i mellom bar preg av andre fohold. I dag er det faktisk ingen som har kontakt med henne, selv om det sikkert kommer av andre fohold også.

Ting endres over tid, er du vekke så er du vekke. Selv om det er kort vei hjem er det ikke de samme som å være fem minutter unna i hverdagen.

[Gjest Gjest]

Jeg er veldig enig med det de andre har svart deg, og syns dette var en merkelig respons fra din side. Du kan ikke forvente å skrive ett innlegg på et forum bare for å få masse sympati, klemmer og "stakkars deg" svar. Du må tåle at folk er ærlig, i alle fall når de prøve å forklare deg bakgrunnen for at ting er blitt som de er blitt.

Har det falt deg inn at svigerinnen din kanskje rett og slett ikke liker deg?

[Gjest Gjest]

Jeg har full forståelse for at du reagerer på at dere ikke blir inkludert. Selvsagt er det sårt når du trodde dere var gode venner. Samtidig er det jo sant som andre sier at du ikke har krav på at de skal inkludere dere. Jeg ville tenkt at de rett og slett ikke har så lyst å inkludere dere, og at dere derfor ikke er så gode venner som du trodde. Da ville jeg holdt meg for god til å ta kontakt med dem utenom den familiære kontakten. Jeg ville gjort alt for å få egne venner. Vær stolt og skap deres eget sosiale liv med ekte venner.

[Gjest Gjest]

Her var det mange kraftige konklusjoner (og mye pepper).

Svigerinnen og svogeren har selvsagt ikke ansvaret for TS sosiale relasjoner, men det er da litt naturlig og det må vel være lov å forvente av sin egen nære slekt, at man kan bli inkludert en god del, iallefall til man selv finner egne kontakter, som man etterhvert kanskje passer bedre sammen med.

Jeg ser ingenting i veien for at hvis man er en stor gjeng, skal det da være noen problemer med å ta med et par til?? Hvis det er normale mennesker og kjemien mellom alle er god?? Det kan selvsagt være som noen sier at man rett og slett ikke passer inn, eller ikke blir likt. Man da ville jeg tro at TS hadde en viss anelse om dette.

Det er selvsagt ingen selvfølge at man skal inkluderes, men vil det ikke være ganske naturlig i de fleste tilfeller som dette??

Vi vet ingenting om hvilken plass dette er. Kanskje er det en pitteliten bygd der de fleste i passende alder er med i denne gjengen?

At man skal være en gjeng der man av og til tar med et ekstra par når det passer, og utelater de når DET passer, minner mest om "klikker" vi hadde på barneskolen. Er jeg med i en gjeng, så er jeg med. Jeg gidder ikke sitte i en forsamling en dag og høre på neste helgs planer, for deretter å lure på om er jeg med da også eller?? Men selvsagt er det litt opp til meg også da, jeg må jo av og til ta initiativet jeg også, for å vise at jeg er med.

Synes TS har lov å være litt skuffet over svigerinnen/svogeren jeg, selv om de selvsagt ikke har brutt noen lov.

[Gjest *smak*]

Siden denne svigerinnen avviser deg på en måte.. er hun en sånn venninne du kunne tenke deg? Jeg ville lett etter venner som likte meg for den jeg var og som det kom natulig for å invitere oss.

Jeg vil iallefall ikke ha venner for en hver pris. De jeg slipper inn til mitt innerste skal ikke eksludere meg som svigersøsteren din gjør.. Kanskje det egentlig er hennes tap til syvende og sist? Hun går glipp av ei som kunne bli ei god venninne?

[Gjest Gjest]

Siden denne svigerinnen avviser deg på en måte.. er hun en sånn venninne du kunne tenke deg? Jeg ville lett etter venner som likte meg for den jeg var og som det kom natulig for å invitere oss.

Jeg vil iallefall ikke ha venner for en hver pris. De jeg slipper inn til mitt innerste skal ikke eksludere meg som svigersøsteren din gjør.. Kanskje det egentlig er hennes tap til syvende og sist? Hun går glipp av ei som kunne bli ei god venninne?

Tenker også det samme. Synes ikke dette paret fortjener å ha dere som omgangsvenner når de ikke inkluderer dere. Se dere om etter ekte venner.