Å bli gravid med elskeren...

[Gjest pug]

Jeg har gjort det store og blitt gravid med en jeg bare er i et seksuelt forhold med. Har noen andre opplevd dette? Hvordan taklet han det?

Jeg har valgt å beholde da jeg er så voksen at jeg vil stå til ansvar for mine handlinger.

[Gjest tenk deg om]

Beklager at jeg spør, men hvordan kan man egentlig være uheldig og bli gravid? Og hvis du ikke har planlagt å få barn syns jeg du skal ta abort. Det virker for meg som om at "oj, jeg fikk barn, jeg må visst beholde det siden jeg er voksen og anvsarlig" i stedet for "oj, jeg er gravid, å ha barn er ett stort ansvar som jeg bør tenke nøye gjennom. kanskje er jeg ikke klar for dette enda?"

I tillegg bør du tenke på hvordan det er for ett barn å vokse opp uten en far.

Har du økonomi til å oppdra ett barn?

Tid og vilje?

Utenom dette + mye mer som jeg ikke orker å nevne og du er klar over hvor stort ansvar det er, så vil jeg ønske deg lykke til.

[Gjest Gjest]

Og hvis du ikke har planlagt å få barn syns jeg du skal ta abort.

Skulle dette være et godt råd? Tenk på hva du sier til mennesker!

[Rosalind]

Skulle dette være et godt råd? Tenk på hva du sier til mennesker!

Enig.

Jeg synes det er en voksen avgjørelse du har tatt. Lykke til!

[DDuck]

Beklager at jeg spør, men hvordan kan man egentlig være uheldig og bli gravid? Og hvis du ikke har planlagt å få barn syns jeg du skal ta abort. Det virker for meg som om at "oj, jeg fikk barn, jeg må visst beholde det siden jeg er voksen og anvsarlig" i stedet for "oj, jeg er gravid, å ha barn er ett stort ansvar som jeg bør tenke nøye gjennom. kanskje er jeg ikke klar for dette enda?"

I tillegg bør du tenke på hvordan det er for ett barn å vokse opp uten en far.

Har du økonomi til å oppdra ett barn?

Tid og vilje?

Utenom dette + mye mer som jeg ikke orker å nevne og du er klar over hvor stort ansvar det er, så vil jeg ønske deg lykke til.

"uhell" kan skje selv den beste...

[Gjest pug (TS)]

Takk for svar og lykkeønskninger.

Og til du som mente jeg burde ta abort:

Hvorfor i alle dager burde jeg det?

At DU ville gjort det i en lignende situasjon har da -ingenting- med meg å gjøre?

Jeg har ikke det beste utgangspunktet for å få barn, nei - det skal jeg innrømme, men jeg har slått meg til ro med avgjørelsen min og skal kun tenke positive tanker fremover. At noen skal rope "abort!" til meg finner jeg meg rett og slett ikke i.

[nettengel]

Var selv i samme sitasjonen for mange år siden. Tiden var nok ikke riktig, økonomien var et kapitel for seg selv og jeg var nok litt ung. Men abort var aldri noe tema!! Fikk en datter og hun ville jeg aldri vært foruten.

Du ber ikke om råd ang. beholde/ikke beholde barnet, så du som roper ut abort burde svare på innlegget ikke lage en diskusjon ut av noe som ikke er tema.

Ønsker deg masse lykke til med svangerskapet og fødselen!

[Gjest Gjest]

Jeg har gjort det store og blitt gravid med en jeg bare er i et seksuelt forhold med. Har noen andre opplevd dette? Hvordan taklet han det?

Jeg har valgt å beholde da jeg er så voksen at jeg vil stå til ansvar for mine handlinger.

Hei

Ja jeg har vært der og er der. Med er der mener jeg at jeg er mamma til sønnen min som kom ut av det elskerforholdet.

Jeg valgte å beholde barnet av mange grunner, jeg var voksen nok til å stå for det som hadde skjedd. Abort var heller aldri noe alternativ for min del.

Pappaen (min elsker) ble forbannet som bare det. Han sa jeg ødela livet hans og at han aldri ville ha noe mer med verken meg eller ungen å gjøre. Og det har han holdt. Han har til dags dato, 10 år, ikke tatt kontakt med barnet selv om barnet har prøvd å sende brev og ringe. For barnet er selvfølgelig dette sårt.

Om du ender med en barnefar som jeg har gjort så må du være klar over at du kommer til å få mange spørsmål, både fra barnet og omgivelsene. Men snakk med barnepsykolog underveis slik at du kan få hjelp til å svare barnet ditt på en måte som er tilpasset barnets alder.

Min sønn er såret over at pappaen ikke vil ha kontakt, men dette er ikke noe som opptar ham hele tiden. Han er en veltilpasset gutt med mange ressurser. Dette fordi han hele tiden har hatt andre rundt seg som har støttet og tatt rollen som omsorgspersoner i hans liv.

Fra omgivelsene har jeg møtt både støtte og fordommer, og ikke minst fordømmelse. Men for min del var valget klart og det har jeg stått ved.

Det var det negative

Min sønn ga meg noe helt spesielt, nemlig det å bli mamma til verdens mest fantastiske gutt. Å se utviklingen til sønnen, være med på hverdagens gleder og sorger, se de første skrittene, være med på første skoledag, se på fotballkamp, og alle de andre små tingene.

Jeg har aldri angret på at jeg valgte sønnen min

[juliane]

Jeg er glad for at ingen oppfordret mamma til å ta abort da hun ble gravid med meg, selv om hun bare hadde kjent pappa et par måneder og de i utgangspunktet slett ikke var klare for hverken et forpliktende forhold eller barn. Skam deg, det finnes faktisk grenser for hva man lirer av seg anonymt på nettet.

[Gjest Papirkurven]

Beklager at jeg spør, men hvordan kan man egentlig være uheldig og bli gravid?

Det er greit at man spør om man ikke vet. Min vennine har f.eks vært uheldig og blitt gravid to ganger. Første gangen brukte hun p-plaster, som tydeligvis feilet, og andre gangen brukte hun en slik pearly-ting, men var vel ikke så sikker som hun trodde.. Man kan også oppleve at kondomer sprekker, at hormonell prevensjon svikter pga. hormonsvingninger i kroppen og ca hundre andre uhell.

[Gjest Gjest_hvitveis_*]

Jeg har også opplevd å bli gravid med en elsker. Men jeg tok abort. Ikke av fri vilje, men pga et voldsomt press fra barnefaren. Da jeg fortalte ham om graviditeten, ble det et helveyte uten like. Jeg ble lurt, skremt og manipulert til å fjerne barnet. Jeg orket til slutt ikke presset, og gikk til det skrittet å fjerne barnet 10. svangerskapsuke. En grusom opplevelse, som jeg ikke unner noen. Jeg sørget i lang tid etterpå. Det pussige var at denne mannen fikk barn med en annen dame kort tid etterpå......

Jeg brukte pillen den tiden jeg ble gravid, men glemte ulykkeligvis å ta dem i noen dager, og vips, så ble jeg gravid etter sex kun en gang den måneden.

Jeg vet ikke hvordan barnefaren til ditt barn reagerte på graviditeten, ts, men du er sterk som velger å bære det frem til tross for omstendighetene. Ikke alle makter det, særlig når barnets far gjør alt han kan for å lage et helvete.

Jeg mener at menn som er så til de grader redd for å bli fedre, burde avstå fra sex med noen!!!

[Gjest Gjest]

Beklager at jeg spør, men hvordan kan man egentlig være uheldig og bli gravid? Og hvis du ikke har planlagt å få barn syns jeg du skal ta abort. Det virker for meg som om at "oj, jeg fikk barn, jeg må visst beholde det siden jeg er voksen og anvsarlig" i stedet for "oj, jeg er gravid, å ha barn er ett stort ansvar som jeg bør tenke nøye gjennom. kanskje er jeg ikke klar for dette enda?"

I tillegg bør du tenke på hvordan det er for ett barn å vokse opp uten en far.

Har du økonomi til å oppdra ett barn?

Tid og vilje?

Utenom dette + mye mer som jeg ikke orker å nevne og du er klar over hvor stort ansvar det er, så vil jeg ønske deg lykke til.

Hallo, du usympatiske menneske, hva vet du om TS?

Kanskje TS er single, ressurssterk, tjener bra, er veletablert, i midten av 30-årene og klar for et barn - men har ingen mann?

TS, om du vil ha barn, go for it. Livet er så kort. Så nyt de vakre dagene som er til rådighet og forsøk å oppdra ditt barn alene. Kanskje er du heldig og møter en mann som elsker deg og barnet ditt langs veien.

[Gjest Gjest]

Takk for svar og lykkeønskninger.

Og til du som mente jeg burde ta abort:

Hvorfor i alle dager burde jeg det?

At DU ville gjort det i en lignende situasjon har da -ingenting- med meg å gjøre?

Jeg har ikke det beste utgangspunktet for å få barn, nei - det skal jeg innrømme, men jeg har slått meg til ro med avgjørelsen min og skal kun tenke positive tanker fremover. At noen skal rope "abort!" til meg finner jeg meg rett og slett ikke i.

TS kjære deg, lykke til! Vi lever i 2009, vi lever i Norge, og du kan bare overse folk som er negative.

Masse lykke til med barnet og deg selv i årene framover. Det er fint mulig å oppdra et barn alene. Det kommer an på deg! The sky is the limit.

[Gjest Gjest]

Ja jeg har en 6 åring med en gammel elsker. Og jeg ble gravid når jeg var utro. Valgte å ikke ta abort for jeg tror ikke det er løsningen på alt. Man får ta sin svie. Og tro meg, det har jeg. Mannen her vet om mitt sidesprang og behandler ungen som om det var hans og biofaren aner ikke noe om det. Alle kan gjøre feil og man lærer og vokser utav det. Et liv er hellig og man skal ikke bare ta det for lett slik som en skriver over her. Jeg kan ikke forestille meg et liv uten barnet mitt, og det kan ikke mannen heller.

[Gjest pug(TS)]

Tusen takk for flotte svar, fantastiske kvinner!

Jeg er veldig forberedt på at dette kommer til å bli knallhardt - men med gode venner, god familie og støtteaparat rundt meg så tror jeg på at jeg skal klare det.

Jeg er jo strengt tatt ikke helt alene, selv om det mest sannsynlig ikke kommer til å være noen pappa i bildet.

Og det er noe jeg kommer til å syns er grusomt på vegne av barnet når den tid med spørsmål kommer.

Jeg har ikke fått meg til å si noe til mannen og er redd for reaksjoner... Jeg er jo meget sårbar nå, så jeg vurderer å ikke si noe til "fristen" for abort er over.

Men vi får se. Jeg får kvinne meg opp noe veldig og bare ringe han. Blir han for brutal så legger jeg bare på.

Takk for støtte!

[Gjest Gjest_Mann_*]

Jeg har gjort det store og blitt gravid med en jeg bare er i et seksuelt forhold med. Har noen andre opplevd dette? Hvordan taklet han det?

Jeg har valgt å beholde da jeg er så voksen at jeg vil stå til ansvar for mine handlinger.

Er enig i at du burde ta abort. I alle fall visst mannen ikke er interessert i å få barn nå så er det det eneste ansvarlige du kan gjøre. Han får et barn, en utgiftspost et familiemedlem, uten at han kanskje vil ha det, hvilken rett har du da til å tvinge han til å oppelve å måtte betale barnebidrag og ha et familiemedlem med en "pulevenn"?

Er du voksen og ansvar så tar du abort om ikke dere velger å bli sammen og oppdra barnet sammen som to foreldre som lever sammen.

[Gjest pug(TS)]

Er enig i at du burde ta abort. I alle fall visst mannen ikke er interessert i å få barn nå så er det det eneste ansvarlige du kan gjøre. Han får et barn, en utgiftspost et familiemedlem, uten at han kanskje vil ha det, hvilken rett har du da til å tvinge han til å oppelve å måtte betale barnebidrag og ha et familiemedlem med en "pulevenn"?

Er du voksen og ansvar så tar du abort om ikke dere velger å bli sammen og oppdra barnet sammen som to foreldre som lever sammen.

Ingen prevensjon er hundre prosent sikker, så når du går til sengs med noen så KAN personen bli gravid. Tøft, men sant.

Og han trenger ikke ta del i livet til barnet i det hele tatt.

Om du leste hovedinnlegget mitt så sto det ganske klart og tydelig hva jeg lurte på her - ikke hva jeg skal gjøre angående graviditeten. For der har jeg allerede bestemt meg!

[Gjest Gjest_Mann_*]

Ingen prevensjon er hundre prosent sikker, så når du går til sengs med noen så KAN personen bli gravid. Tøft, men sant.

Og han trenger ikke ta del i livet til barnet i det hele tatt.

Om du leste hovedinnlegget mitt så sto det ganske klart og tydelig hva jeg lurte på her - ikke hva jeg skal gjøre angående graviditeten. For der har jeg allerede bestemt meg!

To spørsmål: 1. Hadde du beholdt det om du ble gravid og du ikke hadde lyst på barn men elskeren din ønsket seg barn og derfor ønskte at du skulle beholde det så han kunne ha et barn? Du hadde ikke trengt å ha noe kontakt med det etterpå.

2. Kommer du til å kreve noe som helst økonomisk støtte fra barnefaren eller kommer du til å lyve på papirer og si at du ikke vet hvem som er far om han ikke ønsker noe med deg og barnet å gjøre?

[Gjest pug(TS)]

To spørsmål: 1. Hadde du beholdt det om du ble gravid og du ikke hadde lyst på barn men elskeren din ønsket seg barn og derfor ønskte at du skulle beholde det så han kunne ha et barn? Du hadde ikke trengt å ha noe kontakt med det etterpå.

2. Kommer du til å kreve noe som helst økonomisk støtte fra barnefaren eller kommer du til å lyve på papirer og si at du ikke vet hvem som er far om han ikke ønsker noe med deg og barnet å gjøre?

Jeg blir nesten litt smigret at du bryr deg så mye om mitt liv.

1. Klart ikke.

2. Det tar jeg som det kommer. Om jeg klarer meg på det jeg har så krever jeg ingenting av ham. Men det viktigste er jo at jeg har alt barnet trenger.

Håper du har fått svar på alt du lurer på nå.

[Gjest Gjest_Mann_*]

Jeg blir nesten litt smigret at du bryr deg så mye om mitt liv.

1. Klart ikke.

2. Det tar jeg som det kommer. Om jeg klarer meg på det jeg har så krever jeg ingenting av ham. Men det viktigste er jo at jeg har alt barnet trenger.

Håper du har fått svar på alt du lurer på nå.

Jeg prøver egentlig bare å få deg til å reflektere over dine egne handlinger.

Du dytter på en annen person noe du selv ikke ville akseptert og du sier at personen ikke skal ha noe med barnet å gjøre, bortsett fra å gi penger da selvfølgelig.

Om du virkelig hadde hatt lyst på barn og det ikke hadde vært nødvendig og plage elskeren din med dette om han viser seg å være helt uintressert så hadde du hatt anstendighet nok til å ikke kreve han for penger heller eller skrive han opp som far om han ikke ville det, du kunne behandlet han som hvilken som helst sæddonor!