Til dere som har kjæreser med barn..

[leirbål]

Hei. Jeg forstår frustrasjonene din. Du setter veldig fint ord på hvordan han tenker.

For å drøye så lenge som dere har gjort er ikke av hensyn til barna, kun av hensyn til ham.

Det er lett å få skrekken etter et samlivsbrudd.

Men når han har valgt deg som kjæreste, må han også komme seg over denne skrekken. Personlig ville jeg gitt ham en tidsfrist på to måneder.

Da vil du møte barna som hans kjæreste. Ellers går du videre uten han.

Hvis du velger å si dette må du vite at du klarer det også.

Jeg ville gjort det for å tvinge ham til å velge. Er han glad nok i deg til å satse, eller skal han fortsette å være redd, og ha deg på gress.

Dere har vært sammen lenge nå, og du fortjener bedre.

[Frk Johansen]

Veldig bra sagt Leirbål! Gi han frist til St.Hans, har han ikke klart å presentere deg som sin nye kjæreste er han faktisk ikke moden for et nytt forhold og du fortjener da noe bedre. Nå har han to måneder på seg til å forberede barna på at pappa har truffet en ny flott dame som gleder seg til å bli kjent med de. Barn er tilpasningsdyktige, så jeg er helt sikker på at de takler dette, dersom far VIL. Lykke til!

[Pokahonta]

Endret 22. juni 2009 av Pokahonta

[leirbål]

Det høres lurt ut at du ikke setter en dato nå, siden han på en måte vet det.

Men du kan (og bør), fremdeles snakke med ham om temaet.

Som du sier, ungene trenger tid på å bli kjent med deg før dere dra på en ukes ferie sammen.

Så hadde jeg vært deg hadde jeg sagt det, og spurt nå du skal møte dem for at de skal få venne seg. be om en dato. For han kan godt sitte med følelsen at sommerferien er uendelig lenge til, helt til den er der.

Det er godt du har selvtillit. Håper det ordner seg for dere.

[Pokahonta]

Endret 22. juni 2009 av Pokahonta

[*Numi*]

Hei, dytter denne oppo, og slutter ikke å irritere meg over stavefeil i headingen. Men men..

Bare til opplysning, så kan du vel endre skrivefeilen i headingen ved å endre hovedinnlegget? Litt OT, men.

[leirbål]

Hei, dytter denne oppo, og slutter ikke å irritere meg over stavefeil i headingen. Men men..

Positive ting har skjedd her!

Min kjære har endelig tatt initiativ til at jeg skal treffe barna, uten min masing i det hele tatt. Jeg lurte på hvilke tanker han hadde i forhold til sommeren, og han ville jeg skulle komme på hytta med han og barna.. Hm, sa jeg. Da bør vi vel starte litt før, og nå har vi endelig en plan!!!! Det kjennes godt at vi har kommet dit, selv om det er litt skummelt også!!

Skremmende om dette ikke blir positivt for barna..

Derfor, har noen av dere erfaring på hvordan dere gjorde dette?

Hei. Gratulerer så mye. Dette var gode nyheter.

Når du møter barna, så prøv å slappe av og vær deg selv. Avtal gjerne med kjæresten din at dere møtes og drar til en aktivitet barna liker etter en liten stund.

Hvis du er overkoselig og interessert i dem, blir de litt forvirret når du slutter å være sånn etter en stund.

Prat med dem, evt. lek med dem. (Kommer an på alder.) Spør dem om hva de liker å gjøre, fortell at pappa har fortalt at du er så flink til å .... (sykle f.eks.)

Snakk også litt med faren deres, men ikke avis dem hvis de kommer for å si noe.

Og la faren deres oppdra dem en god stund enda.

Mao. Slapp av, kos deg med dem, og vær deg selv. Dette kommer til å gå strålende.

[Pokahonta]

Poka er fornøyd om dagen altså!

Endret 22. juni 2009 av Pokahonta

[leirbål]

Så herlig å høre! Jeg har lurt på hvordan det gikk.

Takk for at du fortalte det.

Kos deg med de nye bonusbarna dine, og en flott kjæreste.

[Pokahonta]

Så herlig å høre! Jeg har lurt på hvordan det gikk.

Takk for at du fortalte det.

Kos deg med de nye bonusbarna dine, og en flott kjæreste.

Takk takk, og lykke til med bryllupsfest!!

[Modic]

Så godt å høre!!!

[Phaedra]

Herlig!

Endret 12. juni 2009 av Phaedra