Ektepakt

[Gjest Gjest_Lotte_*]

For meg har det noe med det å gjøre jo. Hvis man inngår ekteskap med visshet om at dette har bare en 50% sjanse å vare livet ut er jo det allerede begynnelsen på slutten.

Jeg ville ikke inngått ekteskap hvis jeg ikke var hodestups forelsket og følte med hele meg at dette er det jeg ønsker for resten av livet. Man skal sitte på en rosa sky og sveve når man gifter seg, ikke tenkte på mine og dine penger...

Har ikke noe med å gjøre at jeg ikke er realistisk, men jeg er ikke en fan av at man skal bekymre seg i tide. Jeg er mer en slik "følg magefølesen og hopp ut i det" type. Om min kommende eketemanns magefølelse fortalte han at ektepakt er en god ide, hadde jeg ikke giftet meg.

Hvis min mann hadde hatt delt synet ditt på ektepakt så hadde jeg aldri giftet meg med ham. Mine foreldre krevde at jeg opprettet ektepakt - noe som faktisk er helt naturlig når en av partene er formuende. Alle mine søsken har ektepakt.

Man kommer ikke langt på rosa skyer - og det er farlig å inngå ekteskap og samboerforhold dersom man ikke er istand til å skjelne drøm og virkelighet.

Vil legge til at jeg slett ikke giftet meg med tanke på at dette forholdet kommer til å ryke. Tvert imot - jeg elsker mannen min, vi har vært gift i over 20 år og kommer helt sikkert til å være gifte resten av livet. Men jeg vil være sikker på at jeg har sikret mine barn og min morsarv den dagen jeg eventuelt ikke er gift med ham lenger enten det dreier seg om skilsmisse eller død.

[Gjest Gjest_Merete_*]

Hvis min mann hadde hatt delt synet ditt på ektepakt så hadde jeg aldri giftet meg med ham. Mine foreldre krevde at jeg opprettet ektepakt - noe som faktisk er helt naturlig når en av partene er formuende. Alle mine søsken har ektepakt.

Man kommer ikke langt på rosa skyer - og det er farlig å inngå ekteskap og samboerforhold dersom man ikke er istand til å skjelne drøm og virkelighet.

Vil legge til at jeg slett ikke giftet meg med tanke på at dette forholdet kommer til å ryke. Tvert imot - jeg elsker mannen min, vi har vært gift i over 20 år og kommer helt sikkert til å være gifte resten av livet. Men jeg vil være sikker på at jeg har sikret mine barn og min morsarv den dagen jeg eventuelt ikke er gift med ham lenger enten det dreier seg om skilsmisse eller død.

Helt enig!!!!

Selv giftet jeg meg etter 10 år med mannen, og kan da ikke si at vi var stormforelsket den dagen vi giftet oss. Ingen ektepakt hos oss, men av den enkle grunn av at vi stiller ganske likt. Statistikken taler sitt.. Man aner ikke hva som kan skje.

Vi deler absolutt alt i dag, men hadde jeg hatt store verdier ville jeg helt klart sikret disse til mine barn.

Og la oss si man blir stormforelsket i en mann som allerede har barn? Da tror jeg man tenker seg om 2 ganger før man lar være skrive en ektepakt.

Realistisk heter det - har ingenting med at man elsker hverandre noe mindre av den grunn

[cilja]

Man kommer ikke langt på rosa skyer - og det er farlig å inngå ekteskap og samboerforhold dersom man ikke er istand til å skjelne drøm og virkelighet.

Greit at du er unenig med meg, men å kalle det farlig å ikke beskytte pengene sine er vel å dra det litt langt...

Ei heller kan du påstå at man ikke kommer langt på rosa skyer. Hvordan måler man hvor langt man har kommet? I formue? Deg om det.

[Gjest Gjest]

Jeg kan forstå at din kommende mann vil ha særeie på noen av sine midler som han tar med inn i ekteskapet, men jeg synes også at han må tenke litt over at dere nå blir et fellesskap som skal dra lasset sammen. Spør han hva han tenker om boligkjøp, barn, nedbetaling av gjeld etc. Få alt ut i lyset før dere signerer en kontrakt og før bryllupet. Økonomiske problemer/spørsmål lan lage mye trøbbel i et forhold, det er lurt å snakke seg gjennom alt før det blir problemer av det!

Lurt råd!

Det høres ut som det er en økonomisk ulikhet mellom dere, og dersom du etterhvert går ut i en dårligere betalt jobb enn han, vil disse forskjellene forsterkes, + at det ofte er kvinnen som taper økonomisk når man stifter familie...

Anbefaler deg å lese økonomibøkene til Otto Risanger, de er lettfattelige og oversiktilige, der står det også forklart om ektepakt.

Min oppfatning er at din kommende mann gjør lurt i å ha særeie på noe, men at dere må finne en felles økonomisk plattform for framtiden deres, før dere inngår ekteskap. F.eks må dere være enige om dere skal ha fullstendig felles økonomi, og eie likt ved evt bopligkjøp, eller om dere skal eie ulikt etter hva dere har råd til, og også betale utgifter ulikt etter hva dere har råd til? F.eks som en % sats av inntekt. Det finnes ingen fasit på disse spørsmålene, hvert enkelt par må finne sin egen løsning. Du må skaffe deg kunnskap og deretter kjenne etter hva som føles riktig for deg, det er ikke gitt at du og din kommende mann kommer til å være enige, og da er det best å finne ut av det tidligst mulig!

[Honey Bee]

For guds skyld,opprett en ektepakt særlig hvis det er særkullsbarn i bildet.

Det handler ikke bare om skilsmisse men også død.

Kanskje ikke så hyggelig å tenke på at man kan dø,men sånn er livet.

[Gjest Elastica]

Ikke glem at ektepakt er noe som sier noe om hva som skal gjøres med felles midler/egne midler den dagen man skal skifte. Ikke før.

Det virker som noen glemmer det midt i den romantiske tåka man befinner seg i.

Om flere hadde opprettet ektepakt kunne man unngått mange stridigheter ved skifte, stridigheter som også havner i rettsvesenet. Det er dyrt, tidkrevende og ikke særlig gøy for de som er involvert.

Dessuten er jeg overrasket over at det fremdeles er så mange som mener et forhold kommer til å vare livet ut, bare fordi man har giftet seg. Statistikken sier noe annet.

Jeg hadde ikke reagert dersom mannen min hadde presentert meg for en ektepakt. Når sant skal sies har vi det begge to. Imidlertid er rådene fra gjest lenger opp (som også ble sitert) gode, og det kan være lurt av deg å sette deg inn i litt av virkningene ved særeie/felleseie.

[Lizzee]

For meg har det noe med det å gjøre jo. Hvis man inngår ekteskap med visshet om at dette har bare en 50% sjanse å vare livet ut er jo det allerede begynnelsen på slutten.

Jeg ville ikke inngått ekteskap hvis jeg ikke var hodestups forelsket og følte med hele meg at dette er det jeg ønsker for resten av livet. Man skal sitte på en rosa sky og sveve når man gifter seg, ikke tenkte på mine og dine penger...

Har ikke noe med å gjøre at jeg ikke er realistisk, men jeg er ikke en fan av at man skal bekymre seg i tide. Jeg er mer en slik "følg magefølesen og hopp ut i det" type. Om min kommende eketemanns magefølelse fortalte han at ektepakt er en god ide, hadde jeg ikke giftet meg.

Det handler ikke om at man skal bekymre seg i tide (eller utide – alt ettersom man ser det).

Det handler om at det faktisk er best å lage en slik avtale når man er forelsket og når man bryr seg veldig om hverandre. Det er nemlig mye bedre enn å måtte krangle og være uenige den dagen det utenkelige kanskje skjer!

Så for meg er en slik ektepakt mer et tegn på omsorg for forholdet og en konfliktdemper for fremtiden.

Ektepakten vil ikke bety noe i hverdagen så lenge hverdagen er rosenrød – men den vil gjøre et eventuelt brudd veldig mye lettere når alt som står i ektepakten er blitt nedsatt den gangen da man fortsatt var glad i hverandre.

[Gjest B]

Det handler ikke om at man skal bekymre seg i tide (eller utide – alt ettersom man ser det).

Det handler om at det faktisk er best å lage en slik avtale når man er forelsket og når man bryr seg veldig om hverandre. Det er nemlig mye bedre enn å måtte krangle og være uenige den dagen det utenkelige kanskje skjer!

Så for meg er en slik ektepakt mer et tegn på omsorg for forholdet og en konfliktdemper for fremtiden.

Ektepakten vil ikke bety noe i hverdagen så lenge hverdagen er rosenrød – men den vil gjøre et eventuelt brudd veldig mye lettere når alt som står i ektepakten er blitt nedsatt den gangen da man fortsatt var glad i hverandre.

Enig!

Det er bedre å skrive ned noe man er enige om mens man har det godt sammen enn å måtte slå hverandre i hodet fordi man har vanskelig for å bli enige den dagen man skilles.

[Gjest Sabla]

Det handler ikke om at man skal bekymre seg i tide (eller utide – alt ettersom man ser det).

Det handler om at det faktisk er best å lage en slik avtale når man er forelsket og når man bryr seg veldig om hverandre. Det er nemlig mye bedre enn å måtte krangle og være uenige den dagen det utenkelige kanskje skjer!

Så for meg er en slik ektepakt mer et tegn på omsorg for forholdet og en konfliktdemper for fremtiden.

Ektepakten vil ikke bety noe i hverdagen så lenge hverdagen er rosenrød – men den vil gjøre et eventuelt brudd veldig mye lettere når alt som står i ektepakten er blitt nedsatt den gangen da man fortsatt var glad i hverandre.

Når man ser det på den måten så virker det jo egentlig litt romantisk...

[Gjest Elastica]

Når man ser det på den måten så virker det jo egentlig litt romantisk...

Ja, absolutt!

[Gjest Ruth]

Om flere hadde opprettet ektepakt kunne man unngått mange stridigheter ved skifte, stridigheter som også havner i rettsvesenet. Det er dyrt, tidkrevende og ikke særlig gøy for de som er involvert.

Det handler om at det faktisk er best å lage en slik avtale når man er forelsket og når man bryr seg veldig om hverandre. Det er nemlig mye bedre enn å måtte krangle og være uenige den dagen det utenkelige kanskje skjer!

Så for meg er en slik ektepakt mer et tegn på omsorg for forholdet og en konfliktdemper for fremtiden.

Ektepakten vil ikke bety noe i hverdagen så lenge hverdagen er rosenrød – men den vil gjøre et eventuelt brudd veldig mye lettere når alt som står i ektepakten er blitt nedsatt den gangen da man fortsatt var glad i hverandre.

Enig med begge dere over.

Og det må da være mye bedre å lage en ektepakt nettopp fordi man er forelsket!!! Man er så forelsket at man ikke unner sin partner det helvete det kan bli å gå igjennom et skifte som kan ende i rettsak og dritt og møkk.

Så skriv ektepakt ts og tenk på det som konfliktdempende for en situasjon som kanskje aldri oppstår. Det er nemlig kun ved et skifte i en skilsmisse at ektepakten kommer til anvendelse. Ikke mens du er gift!

[Gjest Gjest]

Jeg skal gifte meg i september, og samboern min fortalte meg i går at han ønsket å inngå en ektepakt. Han forklarte meg at dette var lurt, spesielt for han siden han kommer til å motta en større arv enn meg. Han har også en mye bedre betalt jobb enn det jeg har, så han har opparbeidet seg en liten formue. Vi har ikke felles økonomi, og siden jeg er student er det han som betaler det meste av utgiftene våre nå. Jeg begynner i jobb i juli, og da skal vi dele på utgiftene.

Hva slags erfaringer har dere med ektepakt? Jeg ble personlig litt paff, men jeg skjønner jo at dette kan være fornuftig. Er nok litt uvitende på hva som skjer hvis man skiller seg fra hverandre. Han forklarte meg at mannen var den tapende part, som hans far hadde vært da foreldrene hans skilte seg.

Vi skal også kjøpe leilighet sammen etter hvert, hvordan gjør man det med lån, bør man betale på hvert sitt lån? Liker ikke at alt skal være separat, synes ikke man blir den enehten jeg hadde forestilt meg når man blir gift. Er nok litt naiv

For arven sin del, så trenger dere ikke ektepakt. Arv blir holdt utenom en evt. skillsmisse. Det er også sånn at det du tar med deg inn i ekteskapet, tar du med deg ut. Så der vil han ikke tape noe.

Vi har adskilt økonomi,men har felles hus kjøpt sammen. Begge står som eiere,men blir trekt på hver av vår konto til lån.

Grunnen til at vi har ektepakt, er at en av oss har særkullsbarn.

Den som ikke har barn, vil at arven skal tilfalle barna, og ikke fjern fam som den personen ikke har kontakt med

[Gjest Gjest]

Grunnen til at vi har ektepakt, er at en av oss har særkullsbarn.

Den som ikke har barn, vil at arven skal tilfalle barna, og ikke fjern fam som den personen ikke har kontakt med

Dvs den som ikke har særkullsbarn, ønsker at evt arv skal gå til ektefelles særkullsbarn? Hvorfor ikke bare skrive et testamente da, dersom en likevel ikke har livsarvinger?

[Sukkertoppen]

For arven sin del, så trenger dere ikke ektepakt. Arv blir holdt utenom en evt. skillsmisse. Det er også sånn at det du tar med deg inn i ekteskapet, tar du med deg ut. Så der vil han ikke tape noe.

Vi har adskilt økonomi,men har felles hus kjøpt sammen. Begge står som eiere,men blir trekt på hver av vår konto til lån.

Grunnen til at vi har ektepakt, er at en av oss har særkullsbarn.

Den som ikke har barn, vil at arven skal tilfalle barna, og ikke fjern fam som den personen ikke har kontakt med

Ja, vi har snakket om det på nytt i går kveld. Det viste seg at den eneste grunnen til at han ville ha en ektepakt var på grunn av å sikre arven etter sin far. Han er enebarn, og vil sitte igjen med en stor arv etter begge foreldrene sine. Siden den nye loven om arv ble opprettet så dropper vi ektepakten. For den har ikke jeg krav på å få noen del av hvis vi skulle skille lag.

Heldigvis har ikke noen av oss noen barn fra før, så den delen er hvertfall grei. Etter jeg har lest det dere andre har skrevet om ektepakt, så synes jeg det fremdeles er en god ide. Hvertfall fått meg til å tenke over økonomien som du skrev, på hvordan vi vil ha det. Bedre å kjekle litt nå, enn senere;-)

[flickan]

Jeg vil anbefale dere og lese denne artikkelen før dere avgjør hvordan dere ønsker å ordne dere Der er forskjellen på skjevdeling og særeie forklart.

[Gjest Elastica]

Jeg vil anbefale dere og lese denne artikkelen før dere avgjør hvordan dere ønsker å ordne dere Der er forskjellen på skjevdeling og særeie forklart.

Nå leste jeg ikke denne artikkelen så nøye, men jeg er enig i at ts bør sette seg inn i reglene om skjevdeling kontra særeie/felleseie.

Skjevdelingsreglene er verdiregler. Ved å opprette ektepakt som bestemmer særeie vil det ikke være noen tvil om at et objekt skal holdes utenom deling i et eventuelt skifte. Ved krav om skjevdeling kan det oppstå problemer, særlig dersom penger som er arvet er benyttet til innkjøp av ting til felles bruk. For eksempel hytte. Her må det fastsettes hvor mye av verdien som faktisk tilskriver seg fra arvede midler og hvor mye som kommer fra felles innsats, enten via lønnsinntekt eller via arbeid i hjemmet. Ved fordeling av andre ting er det enklere. Jeg vil for eksempel anta at en bunad man hadde da man giftet seg kan skjevdeles uten problemer. Men hva med for eksempel bunadsølv anskaffet i ettertid mens man var gift, med felleseiemidler? Mange grensetilfeller.

Skjevdelingsreglene er fremdeles unntaksregelen i norsk rett, og ingen selvfølgelig delingsregel, slik det virker som mange tror.

[Gjest Gjest]

Joda skjønner hvordan dere tenker. Men jeg skjønner han også. Hvis man skulle velge å gå fra hverandre uten ektepakt, har jeg krav på halvparten av hans formue. Uansett om det er arv eller en formue han hadde før han ble gift med meg. Hvis det hadde vært omvendt hadde jeg nok også ønsket det, om det var snakk om store formuer. Men jeg er ikke ute etter å få svar på om jeg skal gå fra han eller ikke, det er andres erfaringer om å inngå ektepakt. Hva man bør ta spesielt hensyn til.

nå tar du feil. Ved skillsmisse har du ikke krav på det han hadde med seg inn i ekteskapet.

[Gjest Elastica]

nå tar du feil. Ved skillsmisse har du ikke krav på det han hadde med seg inn i ekteskapet.

I utgangspunktet, jo. Felleseie er fremdeles hovedregel, og skjevdeling (som kun er en verdiregel) må kreves særskilt.