Ektepakt

[Sukkertoppen]

Hva slags erfaringer har dere med ektepakt?

Endret 19. april 2009 av Sukkertoppen

[Susan Sto Helit]

Jeg skal gifte meg i september, og samboern min fortalte meg i går at han ønsket å inngå en ektepakt. Han forklarte meg at dette var lurt, spesielt for han siden han kommer til å motta en større arv enn meg. Han har også en mye bedre betalt jobb enn det jeg har, så han har opparbeidet seg en liten formue. Vi har ikke felles økonomi, og siden jeg er student er det han som betaler det meste av utgiftene våre nå. Jeg begynner i jobb i juli, og da skal vi dele på utgiftene.

Hva slags erfaringer har dere med ektepakt? Jeg ble personlig litt paff, men jeg skjønner jo at dette kan være fornuftig. Er nok litt uvitende på hva som skjer hvis man skiller seg fra hverandre. Han forklarte meg at mannen var den tapende part, som hans far hadde vært da foreldrene hans skilte seg.

Vi skal også kjøpe leilighet sammen etter hvert, hvordan gjør man det med lån, bør man betale på hvert sitt lån? Liker ikke at alt skal være separat, synes ikke man blir den enehten jeg hadde forestilt meg når man blir gift. Er nok litt naiv

Jeg regner med at en ektepakt kan skrives litt som en samboeravtale. Altså at man kan velge hva som skal holdes utenfor, og hva som blir del av felleskapet.

F.eks. slik at arv og gaver den enkelte får, er særeie, mens det dere tjener og anskaffer sammen, er felleseie.

Anbefaler vel at dere snakker litt rundt hvilke forventninger dere har til dette, før dere faktisk får satt opp ektepakten.

Pass på at det ikke blir slik at han hele tiden har det økonomiske overtaket på deg i hverdagen, slik at du blir den tapende part, både mens dere er gift, og i et evt. brudd.

[Gjest Gjest_Lotte_*]

Vi fikk tinglyst ektepakt for mange år siden - dette er helt vanlig og ikke minst nødvendig når den ene parten har store verdier som han eller hun ikke vil skal gå utav familien.

Hos oss er det jeg som er formuende og for å unngå at mannen min får dette ved en skilsmisse så har vi både testamente, særeie og tinglyst ektepakt.

Ved å gjøre det på denne måten så har jeg full visshet om at om jeg skulle falle fra så er det våre barn som arver alt etter meg. Det hadde ikke vært riktig at mannens barn fra tidligere forhold eller hans eventuelle nye partner skulle arve verdier fra min familie ... Jeg vil sikre meg at de går til våre felles barn.

[cilja]

Personlig hadde jeg ikke giftet meg med en person som ønsket å ha ektepakt på plass før giftemålet. Sender jo ikke akkurat ut signaler om at "det blir oss for alltid".

[Sukkertoppen]

Jeg forstår at det er spesielt viktig hvis man har barn fra tidligere forhold, og da hadde jeg nok ønsket dette selv. Men jeg er litt redd for det hun som svarte meg først skrev, at han holder meg utenfor. Men jeg er ikke ute etter pengene hans heller, og hadde ikke ønsket dem om vi skulle bli skilt. Men det er jo som sagt enkelt å si nå. Synes romantikken forsvinner, og at han blir en kald rar person når han snakker om dette. Men jeg tror han mente det dreide seg i hovedsak om pengene hans.

[Noli]

Personlig hadde jeg ikke giftet meg med en person som ønsket å ha ektepakt på plass før giftemålet. Sender jo ikke akkurat ut signaler om at "det blir oss for alltid".

Ikke jeg heller. For min del strider det mot hva ekteskapet innebærer: "Dere skal være ett."

[Gjest Gjest]

Han trenger ikke ektepakt for å beholde det han arver og det han har når dere gifter dere. Det kan han kreve skjevdelt uansett.

Jeg er uromantisk nok til å synes at det kan være lurt å snakke gjennom dette før man er uvenner og skal skilles. 50 % blir skilt, så det er ikke helt urealistisk å ta høyde for at det kan skje. Men i så fall må du også ta opp hvordan han mener dere skal dele utgifter forøvrig. Skal dere dele likt, slik at han bygger opp formue mens du er konstant blakk? Og i så fall, hvem skal definere hva dere har råd til? Hvis han vil ha et dyrt hus, og du ved å betale halvparten av det ikke har råd til sokker uten hull, kan han likevel kreve det? Og hvis dere får barn, og ønsker å jobbe litt redusert i en periode, skal det bare gå ut over den som reduserer inntekten sin? Hvordan skal dere dele utgiftene til barnet?

[Sukkertoppen]

Ikke jeg heller. For min del strider det mot hva ekteskapet innebærer: "Dere skal være ett."

Joda skjønner hvordan dere tenker. Men jeg skjønner han også. Hvis man skulle velge å gå fra hverandre uten ektepakt, har jeg krav på halvparten av hans formue. Uansett om det er arv eller en formue han hadde før han ble gift med meg. Hvis det hadde vært omvendt hadde jeg nok også ønsket det, om det var snakk om store formuer. Men jeg er ikke ute etter å få svar på om jeg skal gå fra han eller ikke, det er andres erfaringer om å inngå ektepakt. Hva man bør ta spesielt hensyn til.

[Rosalie]

Personlig hadde jeg ikke giftet meg med en person som ønsket å ha ektepakt på plass før giftemålet. Sender jo ikke akkurat ut signaler om at "det blir oss for alltid".

Ehhh... Har da ikke noe med det å gjøre, men å være føre var og realitetsorientert. 50% av alle ekteskap ryker.

[Gjest Lille-pus]

Hvis man skulle velge å gå fra hverandre uten ektepakt, har jeg krav på halvparten av hans formue. Uansett om det er arv eller en formue han hadde før han ble gift med meg.

Dette er nok ikke riktig Sukkertoppen.

Arv er ikke del av det som eventuelt skal deles ved en skilsmisse, og det den enkelte hadde med seg inn i ekteskapet kan vedkommende ved en skilsmisse kreve at skjevdeles.

[Sukkertoppen]

Ehhh... Har da ikke noe med det å gjøre, men å være føre var og realitetsorientert. 50% av alle ekteskap ryker.

Ja enig, jeg har ikke problemer med å forstå han på det.

[Gjest Gjest]

Hos oss er det litt omvendt i rollefordelingen, jeg eide leilighet da jeg flyttet sammen med mannen, han eide ingenting. Nå tjener jeg også 100 000 mer i året enn han.

Da vi skulle kjøpe ny bolig og jeg solgte min leilighet, lagde vi en særeiekontrakt på de pengene jeg la i vår nye bolig fra salget av min gamle. Ved et evt. brudd vil de pengene tilfalle meg. Dette synes jeg igrunn er rett og rimelig siden jeg brukte 20-åra på å være økonomisk fornuftig mens han festet bort alle pengene sine .

Men annet enn det har vi felles økonomi. At jeg tjener mye mer enn han er ikke noe tema, og alle penger går til oss i fellesskap. Jeg ville ikke synes at det var naturlig å spare opp penger til meg selv på si` bare fordi jeg tjener mer. Vi er et fellesskap sammen, og oppfører oss deretter.

I fremtiden kommer jeg til å arve en god del mer enn min mann og, men jeg vil ikke holde disse pengene ute fra fellesskapet heller. Vil nok betale ned studielånet mitt, og ellers bruke det på å betale ned vår felles gjeld uten at det skrives noen kontrakt på de pengene.

Jeg tror ikke det stemmer at mannen er den tapende part i en skilsmisse. Særlig ikke om dere får barn. Mange kvinner tar ut det meste av permisjonen, og mange jobber deltid etter det. Da tjener man mindre enn det man ellers ville og opparbeider seg naturlig nok mindre lønn, feriepenger, formue etc. Om mannen din vil holde noe av sin lønn for seg selv ville dette blitt blodig urettferdig om du er hjemme med hans barn...

Jeg kan forstå at din kommende mann vil ha særeie på noen av sine midler som han tar med inn i ekteskapet, men jeg synes også at han må tenke litt over at dere nå blir et fellesskap som skal dra lasset sammen. Spør han hva han tenker om boligkjøp, barn, nedbetaling av gjeld etc. Få alt ut i lyset før dere signerer en kontrakt og før bryllupet. Økonomiske problemer/spørsmål lan lage mye trøbbel i et forhold, det er lurt å snakke seg gjennom alt før det blir problemer av det!

[Sukkertoppen]

Hos oss er det litt omvendt i rollefordelingen, jeg eide leilighet da jeg flyttet sammen med mannen, han eide ingenting. Nå tjener jeg også 100 000 mer i året enn han.

Da vi skulle kjøpe ny bolig og jeg solgte min leilighet, lagde vi en særeiekontrakt på de pengene jeg la i vår nye bolig fra salget av min gamle. Ved et evt. brudd vil de pengene tilfalle meg. Dette synes jeg igrunn er rett og rimelig siden jeg brukte 20-åra på å være økonomisk fornuftig mens han festet bort alle pengene sine .

Men annet enn det har vi felles økonomi. At jeg tjener mye mer enn han er ikke noe tema, og alle penger går til oss i fellesskap. Jeg ville ikke synes at det var naturlig å spare opp penger til meg selv på si` bare fordi jeg tjener mer. Vi er et fellesskap sammen, og oppfører oss deretter.

I fremtiden kommer jeg til å arve en god del mer enn min mann og, men jeg vil ikke holde disse pengene ute fra fellesskapet heller. Vil nok betale ned studielånet mitt, og ellers bruke det på å betale ned vår felles gjeld uten at det skrives noen kontrakt på de pengene.

Jeg tror ikke det stemmer at mannen er den tapende part i en skilsmisse. Særlig ikke om dere får barn. Mange kvinner tar ut det meste av permisjonen, og mange jobber deltid etter det. Da tjener man mindre enn det man ellers ville og opparbeider seg naturlig nok mindre lønn, feriepenger, formue etc. Om mannen din vil holde noe av sin lønn for seg selv ville dette blitt blodig urettferdig om du er hjemme med hans barn...

Jeg kan forstå at din kommende mann vil ha særeie på noen av sine midler som han tar med inn i ekteskapet, men jeg synes også at han må tenke litt over at dere nå blir et fellesskap som skal dra lasset sammen. Spør han hva han tenker om boligkjøp, barn, nedbetaling av gjeld etc. Få alt ut i lyset før dere signerer en kontrakt og før bryllupet. Økonomiske problemer/spørsmål lan lage mye trøbbel i et forhold, det er lurt å snakke seg gjennom alt før det blir problemer av det!

Ja det har du rett i, har ikke tenkt på det fødselspermisjon. For et rot, mye å ta stilling til. Jeg skal spøre han om det du skrev i kveld tenkte jeg. Han er ikke noen gjerrig mann, bare helt ekstremt forsiktig økonomisk. Foreldrene hans hadde en nokså blodig skilsmisse.

[Gjest regine ii]

Det er ikke lenger slik (og har ikke vært det på en god del år) at "alt" deles likt ved en skilsmisse.

Det ble vedtatt ny ekteskapslov for en del år siden, og der ble skjevdelingsprinsippet innført, dvs. det du har når du gifter deg (altså verdier) får du og med deg ut av ekteskapet. Det som evt. er opparbeidet sammen skal deles, enten likt eller ihht. brøk (dvs hvem som betalte mest og sånt).

Man kan ikke skille seg til rikdom i Norge.

Det er helt sikkert lurt at dere to snakker sammen om bl.a de tingene en annen tok opp, som utgiftsfordeling i hverdagen etc. særlig fordi det høres ut som dere har ganske ulike inntekter og formue.

Det er heller ingenting i veien for å inngå ektepakt og/eller særeie, men jeg ville IKKE gjort dette uten skikkelig juridisk bistand. Det er greit at din kommende mann vil sikre seg, men det må faktisk du og! Mitt beste råd vil være at dere tar en prat med advokat som kan fortelle dere nøyaktig hva som er fordeler og ulemper ved ektepakt/særeie, hva dette faktisk er, hvordan ekteskapsloven virker mht. rett til å ta med hva ved brudd etc.

Etterpå kan dere ta en avgjørelse på hvordan dere skal ha det - basert på at dere BEGGE to vet hva som er loven, og på at dere tross alt skal fungere som et fellesskap.

[Sukkertoppen]

Det er ikke lenger slik (og har ikke vært det på en god del år) at "alt" deles likt ved en skilsmisse.

Det ble vedtatt ny ekteskapslov for en del år siden, og der ble skjevdelingsprinsippet innført, dvs. det du har når du gifter deg (altså verdier) får du og med deg ut av ekteskapet. Det som evt. er opparbeidet sammen skal deles, enten likt eller ihht. brøk (dvs hvem som betalte mest og sånt).

Man kan ikke skille seg til rikdom i Norge.

Det er helt sikkert lurt at dere to snakker sammen om bl.a de tingene en annen tok opp, som utgiftsfordeling i hverdagen etc. særlig fordi det høres ut som dere har ganske ulike inntekter og formue.

Det er heller ingenting i veien for å inngå ektepakt og/eller særeie, men jeg ville IKKE gjort dette uten skikkelig juridisk bistand. Det er greit at din kommende mann vil sikre seg, men det må faktisk du og! Mitt beste råd vil være at dere tar en prat med advokat som kan fortelle dere nøyaktig hva som er fordeler og ulemper ved ektepakt/særeie, hva dette faktisk er, hvordan ekteskapsloven virker mht. rett til å ta med hva ved brudd etc.

Etterpå kan dere ta en avgjørelse på hvordan dere skal ha det - basert på at dere BEGGE to vet hva som er loven, og på at dere tross alt skal fungere som et fellesskap.

Ja vi bør vel det, siden det er hans som vil inngå ektepakt bør vel han ordne med advokat hjelp. Prøvd å lese litt på nettet, men jeg synes det er så vanskelig forklart.

[Gjest Gjest_Lotte_*]

Personlig hadde jeg ikke giftet meg med en person som ønsket å ha ektepakt på plass før giftemålet. Sender jo ikke akkurat ut signaler om at "det blir oss for alltid".

Hvis det er uromantisk å være realistisk så vil jeg velge å være uromantisk

Voksne folk som ikke tar økonomiske grep før de inngår ekteskap eller samboerforhold fremstår som temmelig naive og "enkle" på meg.

[Susan Sto Helit]

Hvis det er uromantisk å være realistisk så vil jeg velge å være uromantisk

Voksne folk som ikke tar økonomiske grep før de inngår ekteskap eller samboerforhold fremstår som temmelig naive og "enkle" på meg.

Takk, da er jeg naiv...

Vi inngikk ikke noen ektepakt. (Hadde samboerkontrakt, men denne ble jo ugyldiggjort da vi giftet oss. ) Og vi gjorde det med åpne øyne.

Begge tjener omtrent likt, og vi bruker alle penger som om de var våre penger.

Det finnes ikke særkullsbarn, og vi har ett felles barn.

Dermed ser vi heller ikke noen grunn for å sette opp testamente.

Om en av oss skulle få en spesielt stor arv, så vil den uansett være særeie ved en evt. skillsmissse.

Men jeg ser hverken noen stor sjanse for stor arv eller skilsmisse. Så det ordener seg sikkert.

[Gjest regine ii]

Ja vi bør vel det, siden det er hans som vil inngå ektepakt bør vel han ordne med advokat hjelp. Prøvd å lese litt på nettet, men jeg synes det er så vanskelig forklart.

Ehhh - nei, det er faktisk DITT ansvar å vite om DINE rettigheter og plikter i fht. både ekteskap og ektepakt. Det er greit at han har ønske om ektepakt, men han er mest interessert i å sikre seg og sitt (høres det ut som). Det betyr at du ikke bare bør godta det han sier uten at du på egen hånd har undersøkt hva som gjelder. Det betyr også at du like godt som han kan ordne med advokathjelp.

Det høres ikke ut som om det er noen økonomisk krise i heimen hos dere, og da å bruke noen tusenlapper på å få skikkelig advokatbistand er garantert vel anvendte penger - for dere begge!

[Gjest regine ii]

Takk, da er jeg naiv...

Vi inngikk ikke noen ektepakt. (Hadde samboerkontrakt, men denne ble jo ugyldiggjort da vi giftet oss. ) Og vi gjorde det med åpne øyne.

Begge tjener omtrent likt, og vi bruker alle penger som om de var våre penger.

Det finnes ikke særkullsbarn, og vi har ett felles barn.

Dermed ser vi heller ikke noen grunn for å sette opp testamente.

Om en av oss skulle få en spesielt stor arv, så vil den uansett være særeie ved en evt. skillsmissse.

Men jeg ser hverken noen stor sjanse for stor arv eller skilsmisse. Så det ordener seg sikkert.

Dette er da vel ikke spesielt naivit - ut fra den situasjonen dere er/var i temmelig realistisk. Dere hadde tom. samboerkontrakt før dere ingikk ekteskap - mange som ikke har det, og som eier ting sammen og har barn sammen..... Dessuten er det ikke veldig vanlig med ektepakt i Norge, bla. fordi man ihht. loven kan ta med ut av ekteskapet det man hadde med inn.

[cilja]

Ehhh... Har da ikke noe med det å gjøre, men å være føre var og realitetsorientert. 50% av alle ekteskap ryker.

For meg har det noe med det å gjøre jo. Hvis man inngår ekteskap med visshet om at dette har bare en 50% sjanse å vare livet ut er jo det allerede begynnelsen på slutten.

Jeg ville ikke inngått ekteskap hvis jeg ikke var hodestups forelsket og følte med hele meg at dette er det jeg ønsker for resten av livet. Man skal sitte på en rosa sky og sveve når man gifter seg, ikke tenkte på mine og dine penger...

Har ikke noe med å gjøre at jeg ikke er realistisk, men jeg er ikke en fan av at man skal bekymre seg i tide. Jeg er mer en slik "følg magefølesen og hopp ut i det" type. Om min kommende eketemanns magefølelse fortalte han at ektepakt er en god ide, hadde jeg ikke giftet meg.