Lillebror med ADD

[Gjest *logget ut*]

Jeg fikk for et par uker siden vite at min lillebror på 10(snart 11) har ADD.

Jeg har lest litt på nettet om dette,men har ikke funnet noe spesielt om personlige erfaringer fra folk.

Jeg har de siste årene tatt endel ansvar for at han kommer seg ut. Foreldrene mine er ikke like unge som de var når jeg var liten(han er en liten atpåklatt som kom 10år etter meg som var minstemann ),så de har ikke så mye energi til overs etter jobb ol. så da orker de ikke alltid finne på ting med han. Han sitter endel inne forran tv/data,og jeg vil han skal oppleve litt ting innimellom.

Jeg flyttet ut for et halvt år siden så det har ikke blitt så altfor mye i det siste. Det blir mest kino av og til,og det er jo og bare å sitte å glane på en sjerm.

Han ser veldig opp til meg så jeg vil hjelpe han å bli litt mer sosial,bli mer trygg rundt andre og på ting han er litt redd for. Når eg spør han om å være med på ting han ikke har gjort før,så får han litt angst,blir nervøs og nekter å være med. (rekner med angst har en del me sykdommen å gjøre?) Hvordan kan jeg få han med på litt nye ting? Før (for noen år siden) tvang jeg han til å være med,eller bestakk han med å si "Jeg kjøper en ny film til deg hvis du er med meg der".(stygg storesøster) Men nå forstår jeg jo at det er feil,og at dette er noe han sliter med,at det ikke bare er han som nekter uten grunn.

Til og med i matveiene nekter han å smake noenting nytt.

Noen som har add eller kjenner noen som har det,og kan dele litt erfaringer med hvordan man skal takle dette? Og det er bare å komme med ting jeg kan finne på med han som kan være spennende og nytt,men ikke så veldig skummelt for en nervøs liten gutt.

Ble litt rotete dette her,men.

Takker for svar!

[Gjest *logget ut*]

*Dytt*

[Gjest Gjest_mona_*]

Hei!

Det første jeg tenker på er at han burde begynt med en idrett, der treffer han jevngamle gutter og jenter..problemeter vel kanskje at han ikke ønsker så mye sosialt...hva med 4H, eller lignende?

Det er viktig for deg å huske at det ikke er ditt problem/utfordring, men dine foreldre, derfor bør du snakke med dem, slik at dere blir enige om noe. Men at du, som er forbilde for lillebroren din tar deg av ham en kveld innimellom er kjempebra. Er det noe du er redd for?? som han ikke er? F.eks kan han tørre å gjøre noe han ikke gjør, og du kan gjøre noe du egentlig ikke tørr, slik at han kan støtte deg...hvis du skjønner? Det vil gjøre at han føler seg som et forbilde, og virker støttende på deg, og denne rollen vil han vokse på..

ellers så kan dere jo gå på ski, skøyter, osv om vinteren, og nå på våren dra i svømmehallen, på bowling osv, hvor dere kanskje ber med dere en kamerat fra klassen som også er litt "rolig"... Har han krav på støttekontakt?

lykke til!

Jeg

[Gjest *logget ut*]

Hei! Og takk for svar!

Foreldrene mine har snakket om at han skal begynne på fotball,men er redd for at han kvier seg for dette også når den tid kommer. (Kursene begynner vel i august ved skolestart? :klø: ) Min storebror spiller av og til med han,men hadde jo absolutt vært best om han var med dem på hans egen alder.

4H? Hva er det?

Jeg vet det ikke er mitt problem,men det blir en byrde for meg uansett. Jeg er 10år eldre,og føler jeg har ansvar jeg også. Men det er selvfølgelig foreldrene mine som skal finne ut av hva han trenger osv.

Hehe,ting jeg er redd for,er ikke noe jeg kan ta med en 10åring på,her er det snakk om fallskjermhopping ol. Men kommer kanskje på noe jeg er litt mindre redd for som han kanskje tåler.

Kjempebra tips du kom med! Skal definitivt prøve meg på de

Ja,jeg tror han har en støttekontakt som er med han i noen av timene på skolen.

Off jeg er så redd for at han skal bli mobbet av de andre i klassen fordi han er litt anderledes..

Åh,alt man må stresse over

[Gjest Gjest]

Hva med å bli med på Barnas turlag i Turistforeningen?

http://www.turistforeningen.no/index.php?fo_id=14

[Gjest Gjest_Ada_*]

Be familien din om å melde seg inn i ADHD-foreningen. De har et informativt medlemsblad og lokalgrupper.

Støtter forslaget med fysisk aktivitet. Hva om dere gjør noe sammen f.eks. en gang i uka. Turistforeningen var et glimrende forslag. Lagidrett kan bli for utfordrene fordi man har mange ting og mennesker å forholde seg til samt at man må samarbeide og i tillegg forholde seg til et sett regler. Dersom han virkelig er motivert og har lyst så vil dette veie positivt i forbindelse med f.eks. fotball.

Idrett hvor man gjør ting alene kan funke bra. Kampsport er en godt tilbud.

Kjenner meg godt igjen på det du skriver. Ganske likt sønnen min da han var på den alderen. Nå fungerer han godt sosialt og tørr mye mer enn før. Det gjelder også innen matveien.

[absinthia]

Mennesker med add er like forskjellige som andre folk, bortsett fra at de har noen få fellesnevnere.

Mitt beste tips til deg er å ta utgangspunkt i ting han allerede er interessert i, når du skal finne på aktiviteter sammen med ham og så gradvis introdusere nye, siden du sier at det virker som han blir litt engstelig når han møter nye ting. - Dette er individuelt, min sønn med ADD, elsker å undersøke nye ting (omtrent alt utenom lagidrett) og spiser det meste han kommer over.

Sønnen min var innom kampsport (fordi jeg trodde at det skulle være så bra for ham), men fant seg ikke til rette der, fordi det var mange barn/unge som skulle gjøre ting samtidig og at det krever mye konsentrasjon om å gjøre flere ting samtidig).

Jeg anbefaler at du også oppsøker små barnegrupper, eller tar med venner av ham/potensielle venner, så han får øvd de sosiale ferdighetene. Hva med å arrangere et lite LAN- hjemme - siden du sier at han er interessert i data? Ikke et som går i dagesvis, men kanskje f.eks en hel lørdag? Ellers støtter jeg dem som sier at fysisk aktivitet er viktig og kjempebra, - turer er fint og også lett å ta med andre på. Har dere prøvd å gå på fisketurer?

[Mixelite]

Trial!

Til motorsport å være er det forholdsvis rimelig, iallfall hvis man får tak i en brukt sykkel. Noen klubber har sykler for utleie. Trial er kjøring med motorsykkel i terreng. Det er om å gjøre å forsere hindringer uten å sette foten i bakken, så det går på balanse og koordinering, ikke fart. En utrolig god konsentrasjonsøvelse og ikke mye farlig, selv for nervøse tanter ;-)

Trialmiljøet er godt og selv om hver og en kjører for seg selv og egne prestasjoner, er både kjørere og foreldre flinke til å dra lasset sammen og heie på hverandre.

Akkurat nå vet jeg at flere klubber rundtomkring kjører/starter kurs med lisenskurs.