Usikker på min venninnes kosthold

[Gjest ts]

Jeg har en venninne på snart 18 år. Hun har et noe "rart" forhold til mat. Hun er normalvektig, 50 kilo og 159 cm høy. Hun spiser hver dag, men det går mest i produkter som man kjøper på apoteket eller i helsekostbutikker. Det er snackbarer osv. Hun spiser stort sett ikke brød, ikke kjøtt, kun litt fisk (bare torsk). Hun spiser ikke poteter, men bare fullkornspasta og gulrøtter. Hun bruker ikke sukker i maten, kun søstningsmiddel. Når hun spiser frukt pleier hun å veie den.

Hun drikker kun vann og cola light.

Når vi er ute med venner, f.eks. på peppes, dolly osv, så spiser hun aldri pizza, kun salater. I følge henne selv blir hun feit dersom hun spiser pizza et par ganger pr. halvår.

Det jeg lurer på er om hun har en slags spiseforstyrrelse?

[Gjest ts]

Dytter denne litt opp jeg...

[Gjest Gjest]

Det er godt mulig hun har et litt anspent forhold til mat. Men hun er likevel normalvektig, og spiser jo en del høres det ut som, så jeg tenker at dette er ok. Så sannt hun ikke begyner å ta av seg og bli veldig tynn ville jeg nok latt henne få lov til å ha hennes sære spisevaner i fred.

Jeg er foresten 163 og veier 52 kilo. Jeg spiser så langt jeg kan fullkornspasta, fullkornsris, veldig lite poteter og helst pizza med grov hjemmelaget bunn. Jeg blir ikke tykk av å spise noe annet, men jeg blir slapp og oppblåst, så jeg er ganske påpasselig med kostholdet jeg også. Jeg spiser heller ikke brød men knekkebrød de få gangene jeg spiser noe i "brødfamilien". Jeg spiser mye lett youghurt med diverse hjemmelagede frokostblandinger til, som jeg kjenner innholdet i etc. Da vet jeg jeg ikke får i meg så mye sukker etc. MEN; det skal også nevnes at jeg gjerne spiser snop inn i mellom og er veldig glad i bakverk selv om jeg forsøker å unngå dette så sant jeg kan (gjær og lyst mel gjør meg som sakt slapp og oppblåst). Det er ikke på noen måte en spiseforstyrrelse, jeg er bare oppmerksom på hva jeg spiser og vet at jeg holder meg friskere og mer opplagt om jeg klarer å unngå de kjappe karbohydratene og lyst mel generellt. Drikker også bare vann eller lightbrus (utenom øl da, haha) hvorfor drikke noe annet når jeg liker disse kalorifrie alternativene så godt?

Men det er bra at du er bekymret for vennen din. Så sannt hun holder den vekta hun har nå behøver du ikke bekymre deg, tenker nå jeg. Det kan bli langt verre om hun har tendenser til sterke matrestriksjoner og andre begynner å kommentere spisingen hennes hele tia.

[Gjest ts]

Hun spiser jo, det gjør hun. Men det som bekymrer meg er at hun kun spiser ting som inneholder minst sukker, eller ikke sukker i det hele tatt. Hun synes selv at hun er tykk, og påpeker at hun har store ribbein, noe hun ikke har. Hun har vel tatt av noen kilo det siste året, og jeg lurer på om hun har tenkt å ta av mer, i og med at hun spiser slik som hun gjør. Hun mener forøvrig at hun ikke kan spise det familien hennes gjør, for da blir hun feit. Hun spiser altså ikke sammen med familien sin.

Håper bare hun ikke lar dette utvikle seg til å bli en besettelse.

[Gjest Gjest]

Hun spiser jo, det gjør hun. Men det som bekymrer meg er at hun kun spiser ting som inneholder minst sukker, eller ikke sukker i det hele tatt. Hun synes selv at hun er tykk, og påpeker at hun har store ribbein, noe hun ikke har. Hun har vel tatt av noen kilo det siste året, og jeg lurer på om hun har tenkt å ta av mer, i og med at hun spiser slik som hun gjør. Hun mener forøvrig at hun ikke kan spise det familien hennes gjør, for da blir hun feit. Hun spiser altså ikke sammen med familien sin.

Håper bare hun ikke lar dette utvikle seg til å bli en besettelse.

Innlegget over, der det blir påstått at ettersom din venninne ikke er oppsiktsvekkende tynn osv provoserer meg noe innmari. UTSEENDE forteller INGEN om en person har en spiseforstyrrelse eller ikke. Selv har jeg slitt i 13 år og aldri vært undervektig. Det er hva som foregår i hodet som sier noe om en person er besatt eller ei, og det kan ingen se. Jeg synes din venninnes vaner er bekymringsverdig, og synes også du burde ta en prat med henne.

[Gjest Gjest]

Hun spiser jo, det gjør hun. Men det som bekymrer meg er at hun kun spiser ting som inneholder minst sukker, eller ikke sukker i det hele tatt. Hun synes selv at hun er tykk, og påpeker at hun har store ribbein, noe hun ikke har. Hun har vel tatt av noen kilo det siste året, og jeg lurer på om hun har tenkt å ta av mer, i og med at hun spiser slik som hun gjør. Hun mener forøvrig at hun ikke kan spise det familien hennes gjør, for da blir hun feit. Hun spiser altså ikke sammen med familien sin.

Håper bare hun ikke lar dette utvikle seg til å bli en besettelse.

Det å ikke spise sukker er i seg selv ikke et problem. Som jeg sa, mange blir slappe og uopplagte av dette, og et ønske om et rent og sunt kosthold skal i seg selv ikke være grunn for bekymring.

Det som er mer bekymringsverdig er jo hennes tanker om sin egen kropp. Nyter hun noen form for mat (jeg elsker sunn og god mat, smaker mye bedre, og koser meg skikkelig når jeg spiser god hjemmelaget sunn mat) eller er all mat forbundet med kalorier og ork?

Dersom du ser på tråden "dine hemeligheter" på generell debatt vil du se at det er mange som har et anstrengt forhold til mat og egen kropp. Det er mulig å ha et anstrengt og usunnt forhold til mat og kropp uten at man har en skikkelig spiseforstyrrelse. Det er selvsagt trist å se på at noen har det på denne måten, men så lenge de holder en noen lunde ok vekt er det desverre lite vi kan gjøre.

Jeg vil råde deg til å følge litt med på vekten hennes. Hun bør ikke gå ned mange kiloene til før hun begynner å bli undervektig. Det er flott at noen rundt henne bryr seg og ønsker at hun skal ha det bedre med seg selv. Desverre kan fokus på hennes mat og kommentarer på at hun ser bra ut slik hun er, virke mot sin hensikt. Det beste er å observere i stillhet.

[Gjest basth]

på måten hun snakker om mat/at hun veier maten/og kun spiser utvalgte matvarer så har hun definitivt et spiseproblem. men det er ikke sikkert det har blitt en forstyrrelse enda.

i dag ser man ofte at endel lider av ortorexi - en sykelighet i å våre "sunn". man er ekstremt opptatt av sunn mat og trening, men man kan gjerne ha en forholdsvis normal vekt nettop fordi hele greia her er at man ikke sulter seg direkte - men kontrollregimet er jo like ekstremt som om man skulle ha bulimi eller anoreksi.

det er ikke godt å si hva du kan gjøre, men hvis du kjenner foreldrene veldig godt kan du jo kanskje ta det opp med dem..?

har flere venninner med ulike typer spiseforstyrrelser, men jeg har vel kommet frem til at jeg ikke akn gjøre så veldig mye for dem. det er jo som en avhengighet.

[Gjest Gjest]

Innlegget over, der det blir påstått at ettersom din venninne ikke er oppsiktsvekkende tynn osv provoserer meg noe innmari. UTSEENDE forteller INGEN om en person har en spiseforstyrrelse eller ikke. Selv har jeg slitt i 13 år og aldri vært undervektig. Det er hva som foregår i hodet som sier noe om en person er besatt eller ei, og det kan ingen se. Jeg synes din venninnes vaner er bekymringsverdig, og synes også du burde ta en prat med henne.

Jeg beklager at jeg ordla meg feil, for det var ikke det jeg mente. Det jeg egentlig mente var vel kanskje at det ikke er så mye pårørende kan gjøre om personen ikke er til skade for seg selv, altså veldi undervektig. Det er klart at man kan ha spiseproblemer selv om man er normalvektig, bulimikere er oftest normalvektige feks.

Som venn kan man selvsagt være bekymret for sine venners mentale helse, og snakke om at man er bekymret sammen med personen. På den andre siden er det likevel desverre lite man kan gjøre når personen er normalvektig og tilsynelatende har et strengt sunt kosthold, annet enn å vise omtanke og omsorg. Dette fordi det så lett kan bortforklares med et ønske om å være sunn.