Mørke tanker

[Gjest gjest med tunge tanker]

Hvor ofte er det vanlig å ha mørke tanker? Nå tenker jeg på tanker om døden osv

Jeg lurer på jeg er deprimert.. De som kjenner meg fra skole/jobb/venner osv har nok ingen anelse.. Jeg er en veldig blid og utadvendt jente, men innvendig sliter jeg med tunge og mørke tanker tidevis.. kan jo si jeg kan være ganske så meloankolsk..

Noen ganger føler jeg at jeg er fornøyd med livet andre ganger kan jeg leke med tanken på selvmord. Jeg vil ikke komme til å klare gjennomførte, men tenker noen ganger på det..

Jeg har opplevd mye vondt opp gjennom ungdomstiden som preger meg til tross for at jeg har bearbeidet det (eller ikke...?)

Jeg har vært hos psykolger, men føler de ikke forstår og synes nesten en vennine er lettere å snakke med. Jeg er åpen, men føler ikke at psykologen forstår bæret.

Jeg sliter også men angst som er s-l-i-t-s-o-m-t..

Gud det er slitsomt å leve noen ganger! Er det flere som har det på samme måte?

[Gjest looko]

Hei, jeg lurer akuratt på det samme og jeg sliter med det samme som deg. Jeg er da en gutt på 17 år som kjenner meg igjen i din historie. Livet føles slitsomt noen ganger og tanker som selvmord, men noe jeg ALDRi vill utføre. Men tanken er der av og til.

Har opplevd en del ting i min barndom og trodde selv jeg var ferdig med det,ettersom jeg ikke har vært plaget av mørke tanker på over 2 -3 år. Men nå for 2 mnd siden så kom det tilbake. Jeg sliter med hypokonder tanker. Jeg er rett og slett redd for å dø. føler jeg har stort ansvar her i huset. En stund følte jeg at jeg var tungpustet, det er no gått over men nå er det hjertet. jeg sitter her å tenker på det hvert minutt... det er akuratt som om det ikke er i rytme og at det pumper " sent " i utakt. dette gjør meg livrett og det kan virkelig ødelegge deg totalt som person.

Alle andre mennesker ser på meg som en blid og hyggelig person, tviler på at noen vet noe.

Hvor ofte er det vanlig å ha mørke tanker? Nå tenker jeg på tanker om døden osv

Jeg lurer på jeg er deprimert.. De som kjenner meg fra skole/jobb/venner osv har nok ingen anelse.. Jeg er en veldig blid og utadvendt jente, men innvendig sliter jeg med tunge og mørke tanker tidevis.. kan jo si jeg kan være ganske så meloankolsk..

Noen ganger føler jeg at jeg er fornøyd med livet andre ganger kan jeg leke med tanken på selvmord. Jeg vil ikke komme til å klare gjennomførte, men tenker noen ganger på det..

Jeg har opplevd mye vondt opp gjennom ungdomstiden som preger meg til tross for at jeg har bearbeidet det (eller ikke...?)

Jeg har vært hos psykolger, men føler de ikke forstår og synes nesten en vennine er lettere å snakke med. Jeg er åpen, men føler ikke at psykologen forstår bæret.

Jeg sliter også men angst som er s-l-i-t-s-o-m-t..

Gud det er slitsomt å leve noen ganger! Er det flere som har det på samme måte?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hei, jeg lurer akuratt på det samme og jeg sliter med det samme som deg. Jeg er da en gutt på 17 år som kjenner meg igjen i din historie. Livet føles slitsomt noen ganger og tanker som selvmord, men noe jeg ALDRi vill utføre. Men tanken er der av og til.

Har opplevd en del ting i min barndom og trodde selv jeg var ferdig med det,ettersom jeg ikke har vært plaget av mørke tanker på over 2 -3 år. Men nå for 2 mnd siden så kom det tilbake. Jeg sliter med hypokonder tanker. Jeg er rett og slett redd for å dø. føler jeg har stort ansvar her i huset. En stund følte jeg at jeg var tungpustet, det er no gått over men nå er det hjertet. jeg sitter her å tenker på det hvert minutt... det er akuratt som om det ikke er i rytme og at det pumper " sent " i utakt. dette gjør meg livrett og det kan virkelig ødelegge deg totalt som person.

Alle andre mennesker ser på meg som en blid og hyggelig person, tviler på at noen vet noe.

Jeg kjenner meg veldig i godt igjen i det du skriver!

Når du er 17 år skal du ikke ha hovedansvar i huset eller føle at du må ha det. Jeg vet at det er men enn nok å takle alle de andre problemmene og oppgavene man har fra før (Jeg er 21 år gammel jente så jeg husker godt hvordan det er å være 17..)

Har du prøvd psykolog, terapi osv? Jeg annbefaler deg å snakke med fastlegen din hvordan du føler/har det. Det er utrolig viktig å ta tak i problemmene når man er ung så det ikke utvikler seg til alvorlig depresjon.

Det med hjerte ditt og pusten/vanskelig å puste høres veldig ut som panikkangst. Og det er fælt, det vet jeg selv :/ Før du følelesen at du skal dø eller er redd for å dø når det skjer? Da er det nok panikkangst.. Jeg annbefaler deg å gå til en psykolog slik at du kan jobbe og bli kvitt angsten din :-) Lykke til, du er ikke alene..!