Sårende ting et vilt fremmed menneske har sagt

[Phaedra]

Jeg danset rekkedans på skolen med en jente mellom meg og en annen fyr da jeg sa: vi danser like dårlig begge to, tror du det er hun som er det svake leddet? Er det slike ting dere mener?

Denne kommentaren ville jeg tatt med humor

Men det spørs vel litt på hvordan du sier det.

[Gjest Gjest_mej_*]

jeg hadde mye kviser når jeg var yngre, og hadde veldig dårlig selvtillit pga det. En dag når jeg var ute å syklet, syklet jeg forbi en liten guttegjeng. De var nok noen år yngre enn meg.

"Har du aldri hørt om kvisekrem, eller?" ropte den ene gutten etter meg. Kan tro det såret dypt.

Har også en mor som bare ler litt og ser dumt på meg når jeg forteller om mannfolk som viser interesse for meg. Føler hun tenker at ingen kan være oppriktig intr. i meg... Ikke så gøy det heller

[Queen B]

(....................)

Har også en mor som bare ler litt og ser dumt på meg når jeg forteller om mannfolk som viser interesse for meg. Føler hun tenker at ingen kan være oppriktig intr. i meg... Ikke så gøy det heller

Fy fader.. Mye sjokkerende lesing i denne tråden mht kommentarer idioter av (mann)folk har sagt.

Men at foreldre får seg til å kritisere sitt eget kjøtt og blod, er for meg helt uforståelig.

Kanksje det hadde vært en ide å lage et eget tråd på det??

[Gjest Gjest_marita_*]

Fy fader.. Mye sjokkerende lesing i denne tråden mht kommentarer idioter av (mann)folk har sagt.

Men at foreldre får seg til å kritisere sitt eget kjøtt og blod, er for meg helt uforståelig.

Kanksje det hadde vært en ide å lage et eget tråd på det??

Ja kanskje det.

Jeg hadde en mor som altid kjøpte sånne små sjokomelk eller juce til broren min når han skulle på skolen, men jeg fikk aldri en eneste en, siden hun mente jeg var for feit. Jeg hadde veldig lyst til å ta med meg en sånn sjokomelk på skolen, men de var aldri til meg, han fikk av og til rundstykker eller noe annet "fancy" i matpakken, men jeg fikk aldri, som oftest bare knekkebrød. Jeg var egentlig ikke feit heller, var helt normal, men hun mente jenter skulle ha en ganske tynn midje, på ungdomskolen fikk jeg bulimi. Det syntes hun var rart, hun kunne ikke fatte hvorfor jeg hadde fått det. Den dag i dag kan hun være like frekk, hvis jeg spiser middag hos foreldrene mine eller noe, tar en ekstra potet eller et kakestygge som hun har satt på bordet, så kan hun faktisk si det ikke er så smart for meg å spise den. Så nå spiser jeg aldri hos mine foreldre lengre! Veier 60 kg og er 160 høy.

[Gjest Gjest]

Ting fremmede sier til meg stikker jo egentlig ikke så veldig dypt selv om det er ment å såre.

Eneste er av og til kunder på jobben som ikke får vilja si som vrenger av seg grove personangrep etter grove personangrep. Blir ikke så veldig såret kanskje, men det gjør det jævlig vanskelig å være profesjonell.

[Gjest Gjest_meg_*]

"har du blitt skutt i fjeset med hagle" veldig vond... problemer med huden i ungdommen

"er det pupper eller bare bomull der"

feit, stygg osv.......

bor du på små steder blir du automatisk noe for resten av livet. jeg er alltid stygg pga av di folka. føler meg alltid 14 igjen når jeg er der...

hva kan en gjøre med det?

kanskje har jeg litt ekstra kg, er på vei til å ta av litt, har enda ikke heilt perfekt hud, litt arr kviser innimellom, kan dekkes greit nok med sminke, har a cup men kløft.. litt større nese enn di fleste... ikke perfekt men er vel greit nok?? hvorfor skal en da være driiiit stygg??

hvordan kan jeg ta tilbake selvtilliten.... jeg vet ikke....

tror ikke jeg er svakere enn de fleste, har gått igjennom en god del utenom dette. virker som enkelte her mener vi som tar dette tungt er svake fordi vi ikke bare lar det prelle av oss.... ikke så lett. ludder og hore, da er du hvertfall fin i mobberns øyne? lettere å la "du har sex med alle og alle vil ha deg" prelle av.... men jeg har aldri blitt mobba med det siden jeg er normal, eller STYGG som normal heter.... så kan vel ikke uttale meg.. er nok vondt i lengden det også, men en gang på byn?

[Gjest jente i tyveårene]

Har hørt ekstreme mengder med dritt gjennom årene. Mest bygget på at jeg fikk hore ryktet på meg i ung alder, helt uten hold i. Så "HORE" var noe jeg fikk slengt i trynet så og si hver helg. Sorg er blitt byttet med sinne så ikke så mange gutter som tør å gjøre dette lenger. Presterte faktisk å slå ned han verste mobberen, det gjorde sannelig godt etter årevis med grov sjikane fra han. Fant senere ut at begge de verste mobberne var forelsket i meg. Fin måte å vise det på.. Ellers fra ukjente:

- Hvor mye tar du? er hundre spenn nok? Stod i treningsklær, boblejakke og var usminket

- Nja, søt og søt. Se på den enorme nesa da! Ødelegger hele trynet Slet ekstremt med nesa mi på den tiden, kan ikke si den kommentaren gjorde saken noe bedre

-Tror du at du bare kan sitte her som en overlegen bitch fordi du er så "pen"? syns ikke du ser ut jeg, hehe! Er veldig sjenert så at folk tror jeg er overlegen for være deres sak;)

- Hva f er det du ser på a? hvem f tror du at du er din j***** barbiedukke. Ble så litt knuffet til og dratt i håret før jeg kom meg vekk. En helt ukjent dame på 2 meter. grøss og gru

- Er det to myggestikk du har på brystkassa di? guttegjeng på stranda

And so on... Har også merket meg at det er gutter som er verst. Bortsett fra hun kjempen har jeg aldri opplevd noe direkte fra jenter bortsett fra blikk og hvisking. Hva er det med mannfolk

[Gjest Gjest]

Jeg jobber på statoil og en gang kom det en mann og ville ha hamburger. da jeg tokpå meg hansker for å begynne å lage hamburgeren sier han "å herregud er det DU som skal lage det???" (jeg er ikke etnisknorsk) ja sa jeg .. så sier han "Æsj er det ingen andre her som kan lage det??" så sa jeg nei det er bare jeg som jobber akkurat nå. "Nei takk da vil jg ikke ha maten likevel gi tilbake pengene mine jeg drar heller til Mac Donalds"

også stakk han. jeg bare stod der og var så sinna.

Ble kjempe leimeg den dagen.. skjønner ikke hva folk tenker med.

[Gjest Ida-Kristine]

her var det jammen mye fælt! også så mye om hvor mye man veier, jeg skjønner ikke folk skal være så bitch ang.det!

jeg har også fått fine kommentarer -.-

Jeg er 19 år og rundt 1.72 høy og veier rundt 82kg, så jeg har mage og litt for store lår. Men jeg prøver å slanke meg og må si jeg egentlig ikke bryr meg så mye om hva folk sier.

men BESTEMORA mi tok faen kaka en dag

hu er sånn som lager masse mat og kaker og nærmest tvinger folk til å spise, og hu klarte å si at jeg var feit! og hu har kommi med det et par ganger i det siste, men nå sist jeg møtte henne prestere hun å si at jeg måtte ha gått ned.. jeg har gått opp

Og en gang jobba jeg på barneskole og ei lita jente klarte å spørre om jeg var gravid.. på tide å få vekk magen?

[Rioja]

Helt ufattelig hvor "stygge" enkelte kan være!

Har en litt komisk en selv da;

Da jeg var høygravid var jeg ute og gikk en liten, rolig tur for å få litt frisk luft, da noen gutter ropte: "Se den stygge, feite kjærringa der da!"

Jeg gikk hjem og gråt, -ikke fordi de kalte meg stygg og feit, men fordi jeg var ei "kjærring". Har aldri følt meg så gammel...

[Gjest Gjest_anonym_*]

Noe av det mest sårende jeg har hørt fra noen, skjedde i begynnelsen på ungdomsskolen. Var fra en gutt jeg visste hvem var, men ikke kjente spesielt godt.

Jeg hadde akkurat klipt meg lugg, og jeg ei vennine av meg som gikk sammen med denne gutten, stoppet opp i gangen og sa at det var kjempefint, og at jeg kledde det. Hun spurte gutten: "er du ikke enig vel?", og da sa han "nei, hadde vært mye finere om hun kappa av huet", og så snudde han og gikk. For ei jente med lav selvtillit, var det ikke særlig hyggelig å høre..

[Gjest strykebrett]

ÅÅÅååå så sint jeg bir på alle slemme folk!!!!

[Gjest Gjestepus]

Den siste episoden (som jeg naturlig nok husker best) var i 50-årslaget til min svigerinne (min manns søster). Det var en blanding gjester der av familie, omgangsvenner, gamle venner av dem/henne jeg aldri har møtt før, og venner av dem som vi møter stort sett i lag.

Vel, min mann ble skilt etter 20 år, men vi har nå bodd sammen i 6 år, vært gift i 2. Vi var blandt de første som kom, og sto sammen med jubilanten og noen andre da en venninne av vertskapet "fra gamle dager" skulle ta hilserunden. Hun hilste overstrømmende på mannen min, klem og greier, deretter måler hun meg opp og ned, og sier: "Jasså, er dette den nye dama di?" - hvorpå hun snur ryggen til meg og går videre... Følte meg ikke akkurat høy i hatten, nei... "Byttet ut exen med DET DER", liksom... MEN - det skal også sies: Mannen min fikk klar beskjed etterpå om å korrigere den slags kommentarer - jeg er IKKE "den nye dama hans" - jeg er faktisk kona hans!

[Gjest Blubberella]

Mye stygt her...

Mange av historiene gir meg flashback til fjortisperioden med mobbing på skola og rævva selvtillit. Det var guttene som mobbet meg, og jeg fikk høre ting som "tjukka/feita", "du er sikkert en alien siden du er så stygg og har så stor nese!" og "går det an å bli så bleik?". Så jada, jeg var feit, bleik og hadde stor nese. I tillegg var jeg dum og ekkel. Det verste er at jeg gjemte meg i store klær fordi jeg trodde at jeg var skikkelig feit. Jeg var 1.75 og veide 75 kg (ca str 40/42), så jeg var slett ikke feit...

I voksen alder er det mest mormor jeg får høre det fra. Med folk til stede legger hun ut om "den feite ræva mi", de store lårene og den store magen min. Er vi i butikker sammen, kommer hun ALLTID med kommentarer av typen "nja, tror du nå de har store nok klær til deg her?" eller "den der blir nok aaaalt for liten til deg!" Hallo, jeg bruker rundt str 44 og har faktisk ikke såå store problemer med å finne store nok klær... Jeg har sagt rett ut flere ganger at jeg ikke godtar negative kommentarer om kroppen min fra henne, men hun bare ler det bort og gidder ikke bry seg

Da jeg bodde i en stor by for noen år siden, satt jeg og ventet på bussen nede i sentrum. Det var gråvær, jeg var sliten og følte meg kanskje ikke så fresh akkurat. Da stoppet plutselig et kvinnemenneske opp foran meg og utbrøt: "Så bleik du er!!! Blir ikke du brun??? Har du noe feil med pigmentene dine???" Og slik fortsatte hun i det uendelige... Jeg ble så paff at jeg klarte ikke få frem et ord. når jeg kom på bussen var jeg helt på gråten, og selvfølgelig først da kom jeg på alle motsvarene jeg skulle ha kommet med...

Takk og pris for at selvtilliten min har kommet seg med alderen og at jeg har en kjæreste som synes jeg er pen på alle måter! Helt enig i at dem som slenger dritt har det største problemet. Må være fælt å hele tiden må dra andre ned i dritten for å føle seg bra selv.

[Pemille]

Selv om ikke kommentaren kom direkte til meg, men via ørene på en god kollega av meg, så føles det som om jeg har fått det rett i trynet:

En ganske perifer, kvinnelig kollega som føles ganske fremmed for meg, presterte å si at jeg burde slutte å "ha meg" med alle de unge guttene på jobb, og heller være hjemme og skaffe meg barn.

Til opplysning var jeg da rundt 24 år, hadde aldri hatt meg med noen av gutta på jobb (som alle var mellom ca 20 og 30 år), og hadde verken behov for å slutte i jobben og få barn, eller noe kjæreste å få meg barn med.

Blir fortsatt skikkelig forfjamsa og irritert når jeg tenker på det, og hver gang jeg ser henne.

Men, men... Jeg overlever fint den der! Synes mange av dere andre hadde fått skikkelig stygge kommentarer rettet mot dere. Min opplevelse er jo mer bisarr.

[LitaPia]

Jeg var ute på byen for cirka et år siden, traff på en kompis av èn jeg hadde hatt noe på gang med for flere år siden. Han hang på meg som ei blodigle fra første stund.

Jeg hadde samboer og ble rimelig irritert, spesielt da han begynte å bli frampå med hendene.

Jeg fortalte at jeg hadde samboer og at jeg ikke var interessert, og ba han ligge unna. Da presterte han å si "jeg trodde du var ei lita hore jeg, så da burde det være fritt fram" hvorpå han prøver å stikke hånda innenfor toppen min.

Han fikk et kraftig blåøye som takk for innsatsen!!

[felgen]

Jeg er ganske tynn, da jeg gikk ned femten kilo etter et slitsomt brudd og spontanabort.

Ble derfor enda mer flatbrystet enn det jeg var i utgangspunktet.

Fikk da slengt til meg denne modne og oppegående kommentaren av en fyr da jeg var på byen med en venninde:

" Jøss så flatbrystet du var da! Jævla strykebrett.."

Glad i deg og liksom.

Det var ikke spesielt morsomt der og da.

[Morea]

Gikk ned Karl Johan en gang på sent nittitall, var helt fersk student og ikke kjent i Oslo. Da kom det noen typer løpende forbi meg og slengte i forbifarten "Stygg og feit!" Jeg var da en god del tyngre enn det jeg er nå (uten at det fortjener en slik kommentar) og hadde ekstremt dårlig selvtillit på grunn av vekt. Ikke hadde jeg funnet min egen stil heller, så var generellt veldig usikker. Den satt i lenge. Rart med sånne ting, men det kom opp i hodet mitt innimellom i mange år etterpå.

Nå har jeg heldigvis blitt mye mer sikker på meg selv og veit jeg er langt fra stygg, og jeg vet ikke om mange som fortjener den betegnelsen. Det må være på grunn av en fæl personlighet i såfall.

For to uker siden skulle jeg på møte i Bryssel. Kledd i klassisk drakt, høye hæler og en trench coat utenpå. Ikke akkurat kledd som subb altså, men slik det er vanlig å gå kledd på møter av denne typen. Midt i EU-kvarteret er det også. Da kommer det en fyr forbi og begynner å si til meg på gebrokken fransk hvor deilig jeg er og at han har lyst til å p..e meg! Fy faen så sinna jeg ble. Så jeg kjefta ham huden full, og fikk solid bannehjelp av en gammal belgisk dame som gikk forbi samtidig. At det går an!! Føltes ikke mye mer positiv den kommentaren der en den jeg nevnte over.

[Gjest Gjest]

en av teiteste kommentarene jeg har hørt som jeg husker nå er fra noen gutter jeg møtte på byen. Vi hadde gått på barneskole samen, og vi dro på nachspeil. Han ene klarte å spørre meg direkte "har hørt man blir skikklig vid av å føde barn" , jeg hadde nettopp fortalt at jeg hadde en unge på 4 år.

BLe så sur, og slengte tilbake "faktisk så har jeg blitt trangere..."

Han måpte og jeg dro...

[Gjest Gjest_lille venn_*]

På begravelsen til min kjære far: "Du ligner ikke på din far, så moren din må sikkert ha vært utro" (mamma og pappa er skilt). Tenk å si noe slikt, da. Jeg var midt under en sorg. Og i stedet for støtte opplevde jeg frekke mennesker som mente at jeg egentlig ikke hadde noen rett til å sørge over min egen far. Det ypperste beviset er at jeg (desverre) har arvet en sjelden sykdom etter han. Men det var det ingen som tenkte på...