Sårende ting et vilt fremmed menneske har sagt

[GodsChild]

"Du har stooor rompe!!" , utenfor det lokale ungdomsutestedet, jeg var 18. Han var kjent som en klyse, men likevel....

Det hadde jeg tatt som et kompliment

[Gjest Complex]

Mest sårende var da venninnen mine på ungdomsskolen skulle til en fyr, men han sa jeg ikke kunne være med fordi jeg ikke var pen nok (store nok pupper)! Dette SA venninne til meg! Hva med å lyge, sier nå jeg bare..

Skal sies jeg kom sent i puberteten, men det såret dypt. Husker jeg gikk hjem og skreik til mamma...

[Gjest sjenert]

Kanskje ikke så slemt når jeg leser andres grusomme opplevelser her men:

Jeg var 17 år og var med min 4 år eldre bror på fest med mange mennesker jeg ikke kjente så godt. Jeg var ganske stolt og gledet meg veldig.Da vi kom begynte jo min bror så klart å prate og menge seg med de andre, og jeg ble sittende alene. Jeg sitter ikke så langt fra en guttegjeng, med mange kjekke gutter. Plutselig sier den ene til meg "hva faen glor du på, og hva faen GJØR du her, egentlig? Er ikke du bare 14 år?" Jeg ble helt satt ut og fikk ikke sagt noe. Var kjempesårende egentlig, ihvertfall for meg som var veldig sjenert og ikke var vant til å få stygge kommentarer.

[Gjest Wacmoc]

Er ikke om meg da, men min storesøster.

Vi hadde nettopp flytta og hun begynte på ny skole midt i 7.klasse. Vi kom fra en skole hvor så lenge du var snill og grei så likte folk deg, og ble flytta til en skole hvor du måtte se bra ut og ha de riktige klærna for å i det hele tatt bli prata til..

Søstra mi sleit litt med å få seg venner.

Hun satt ihjertfall å så på noen gutter som spillte basket, og følgte spesielt med på èn gutt hun likte veldig godt.

Gutten så dette, gikk bort til hu og helt opp i annsiktet hennes før han spytta på bakken å sa " Sånn! Nå har du noe å se på ditt jævla fregnetryne!"

Hu dro ikke på skolen igjen på 2 uker, og forelska seg ikke igjen før hun var 20.. Det ødela mye for kjærligheten hennes framover da det var første gutten hun var forelsket i..

Huff Får helt vondt hver gang jeg tenker på det..

Endret 7. mai 2009 av Wacmoc

[Gjest Enoten]

He he... Sånt ler jeg av og tar som en stor kompliment, jeg.

Det hadde jeg nok sikkert også gjort om han hadde sagt det på "fleip"

- men det så ut som han hadde mest lyst til å spytte på meg når han sa det...

[Bungalov]

Fy flate fremmede mennesker er frekke.

Jeg var ute på byen med noen venninner for et par år siden og hadde på meg en av disse skjorte kjolene med dyp utrining. Jeg var ikke fyllt ut på den tiden og en fyr kommer forbi og spør "Hvor er kløfta di henn a?"

[Gjest Gjest_Aurora_*]

Når jeg var 16 hadde jeg blitt med en fyr fra avgangsklassen hjem til hybelen hans. Jeg hadde dårlig selvtillit på den tiden, så jeg ble glad når han viste interesse for meg. Jeg var glad for at det endelig var noen som likte meg. Han utnyttet selvsagt dette maksimalt, og fikk meg til å ligge med baken løftet i senga hans. Han tok dyden min, og gjennomførte to samleier med meg mens jeg led meg gjennom det med ansiktet presset ned i puta. Siden jeg brukte p-piller mot kviser fikk han også avslutte i meg. Noen av kommentarene hans:

-Slutt å vær så pysete, det kan ikke være så vondt (det var det)

-Høhø, fitta di fiser....(Jeg var så flau at jeg holdt på å dø)

-Nå har jeg videt deg ut til nestemann.

Hvordan går det an å si noe sånn jeg gremmes over at jeg hadde min første gang med den fyren. Jeg led meg igjennom det for at han skulle ha det godt, og det var takken. Etterpå satte han seg ved datan for å spille og gjorde sitt beste for å ignorere meg. Den dag i dag kjenner jeg at jeg blir sinna når jeg tenker på det.

[Gjest Gjest]

Heh, denne tråden fikk meg til å tenke tilbake og gruble på om jeg har opplevd noe lignende - og det har jeg! Dette skjedde for noen år siden...

Broren min hadde fest, og det var en god del felles bekjente som var der (men som jeg egentlig ikke ville kalt for venner). Utover kvelden blir han ene å bli temmelig dritings. Jeg og tre-fire andre sitter ved et bor og prater, og plutselig buser han ut med: "du er den styggeste som sitter ved dette bordet!". Jo, takk - det var hyggelig sagt må jeg si.

Men for all del. Han er blitt en feit slabbedask - er vel det som kalles for karma.

[Gjest Gjest]

Det er ikke bare den veien det går. Folk er veldig flink til å kommentere, hvis de mener at du har noen kilo for lite også.

At noen synes det er greit å være kritisk til andre menneskers kropper, er virkelig spesielt. Lurer på hva slags oppdragelse de har fått.

Da jeg var liten (rundt 8 år) pleide ei i klassen å rope: "Se på xxx, se så tynn hun er!" i gymgarderoben. Farmor pleide også å kommentere at jeg og broren min var så tynne; "Får ikke barna mat?!" Noen år senere, da jeg var ca. 13 år og på ferie, møtte en kjempekjekk gutt som jeg virkelig trodde at kanskje kom til å kysse meg, helt til han sa: "Hvorfor er du så tynn, 'a?" "Jeg bare er sånn!" pep jeg tilbake. Enda noen år senere sa en kamerat av meg (da han var ganske dritings): "Du burde legge på deg litt, vet du." Jeg trodde ikke hva jeg hørte, og fikk en forklaring på at jeg så helt fin ut, men det gjorde ikke noe om jeg la på meg litt. Nei, det er ikke gøy å høre at man er for tynn heller.

[Gjest Gjest]

Da jeg var liten (rundt 8 år) pleide ei i klassen å rope: "Se på xxx, se så tynn hun er!" i gymgarderoben.

Den kommentarer fikk jeg også i garderoben. "Æsj!" sa de. Nå når jeg er blitt voksen er jeg ganske formfull, mens hun jenta som kommenterte meg verst på barneskolen har nå en tynn gutteaktig kropp. Til pass for henne!

[Gjest Gjest]

Hva er det egentlig som får mødre og bestemødre til å slenge kommentarer om vekt? De er jo kvinner selv og burde skjønne at det svir å høre sånne kommentarer...

Jeg husker jeg ble kjempelei meg da mamma plutselig utbrøt "Du, nå begynner du å bli vel drøy! Du hadde ikke bilringer når du satt før!"

Denne kommentaren hang igjen hos meg lenge, og selv nå i voksen alder hører jeg den inni meg når selvtilliten er litt nede for telling.

Ja, hva er det for noe?! Er de sjalu fordi de ikke lenger er unge og vakre selv?? Jeg har alltid vært tynn og fått mange kommentarer på det, så da mamma plutselig en dag sa: "Har du blitt tjukk?" så holdt jeg på å ramle av stolen! "Hæ??" sa jeg bare. "Ja, du har fått så store lår!" "Ehh, jeg har alltid hatt store lår... jeg har muskler, vet du!" "Åja, men har de alltid vært så store?" Dermed reiste jeg meg opp og så sa hun: "Åja, de var visst ikke så store allikevel." "Nei, de ser gjerne litt større ut når jeg sitter, dessuten har jeg på joggebukse..." Det skulle vært forbudt å gi sånne kommentarer til døtre, nieser og barnebarn...

[Gjest Gjest]

"Du har stooor rompe!!" , utenfor det lokale ungdomsutestedet, jeg var 18. Han var kjent som en klyse, men likevel....

Den kommentaren fikk jeg en gang som kompliment: "We like big butts!" ropte en guttegjeng etter meg. Da ble jeg litt glad og veldig flau samtidig.

[Gjest brutal_mann]

Vel, her om dagen så fikk jeg et spørsmål i bloggen min; "hvorfor slanker du deg ikke?".

Hæh?!? Du er jo grisesøt jo! Idioter...

[Gjest brutal_mann]

Mor: Hvorfor er du så sur?

Jeg: Fordi jeg er såret og skuffet over din oppførsel...

Mor: Nei det er du ikke!

Forøvrig så har livet mitt bestått av å bli fortalt at jeg ikke kan noe, at jeg ikke får til noe, at jeg ikke er verdt noe, at den eneste grunnen til at jeg ble født var at mor tregnte noe å gjøre på, bli ledd av når en har forsøkt men ikke fått til noe etc... Ja, alt dette fra min mor...

[Spoven]

Vet tråden er om ting fremmede har sagt, men kommentarer jeg har fått fra fulle gutter/menn, går inn ene øret og ut det andre.

Moren min derimot har såret meg mest, og jeg tror ikke hun er klar over det en gang. Da jeg skulle gifte meg for ti år siden var jeg rundt 90 kg. To fødsler på rappen og alt det der. Da vi begynte å planlegge sa min mor: -Dere kan jo bare gifte dere hos byfogden, så slipper du å ha brudekjole. Billigere blir det også.

Mannen min tente selvsagt på ideen om å ha det billigst mulig, så det ble selvfølgelig en rask vielse hos byfogden, og ingen brudekjole på meg.

Nå skal søsteren min gifte seg, det første min mor sa var: Å, herregud, tenk hvor vakker hun blir i en brudekjole, jeg får tårer i øynene ved tanken. De er bare nødt til å gifte seg i kirken, altså.

Jeg har gått ned mange kilo siden den tid, og har fått flere komplimenter (fra både fremmede og nære og kjære), enn sårende kommentarer. Fikk komplimenter da jeg var på det største også. Men jeg venter enda på et fra min mor, et som ikke inneholder en sårende snert. Det hjelper liksom ikke at "alle" sier hvor fin jeg er, når jeg vet at min egen mor ikke synes jeg var bra nok til å gifte meg i kirken - i brudekjole.

[Gjest brutal_mann]

Dump moren din! I did.

[snixy]

En fyr sa til kjæresten min etter at jeg hadde kommet innom en tur på jobb; "hvem er hun feite kjærringa der?"

Jeg er 170 høy og veier 78 kg. Anser meg ikke akkurat som veldig feit, men sliter med noen kilo. Den såra passe bra den kvelden, men heldigvis har jeg en kjæreste som løftet han opp etter veggen og fyren ba på sine knær om unnskyldning.

[Gjest Sandbekken]

Jeg må bare kommentere litt off topic her..

Jeg synes det er så trist å høre at så mange blir saret av sine foreldre! Det å ha et godt forhold til Mamma/pappa er jo så viktig..

[Gjest vb]

Jeg var med sønnen min på avslutning på allidretten. Ungene holdt på med ulike aktiviteter. Da roper en kvinne (bekjent) over halve fotballbanen til meg om at sønnen min var så tynn. Ga jeg ikke ham mat? Joda, sønnen hørte det også. Ja, han var tynn og spinkel og sleit veldig med selvfølelsen i forhold til det.

Jeg ble så paff at jeg ikke fikk til et svar. Det gode svaret var at hun tydligvis hadde fått for mye mat. Hun veide nemlig en hel del kilo for mye.

[Gjest vb]

Som 17-åring så hadde jeg sommerjobb i en skobutikk. Den kommer inn et par og det er mannen som skal ha vernesko. Tydligvis en bonde. Jeg henter fram sko og flere størrelser. Han er litt i tvil og spør om han eventuelt kan få bytte dem. Det går helt fint sier jeg så lenge skoene ikke er brukt. Dermed tente mannen på alle plugger og jeg fikk den overhøvlingen om jeg faktisk trodde at han ville bruke skoene først og så bytte de. Trodde jeg virkelig at han ville være så frekk? Jeg stotret fram en unskyldning og la meg vel flat. Jeg husker ikke om han kjøpte skoene, men jeg husker jeg sto på bakrommet og gråt og fikk trøst av en annen sommervikar.