Sårende ting et vilt fremmed menneske har sagt

[Gjest Gjest]

På begravelsen til min kjære far: "Du ligner ikke på din far, så moren din må sikkert ha vært utro" (mamma og pappa er skilt). Tenk å si noe slikt, da. Jeg var midt under en sorg. Og i stedet for støtte opplevde jeg frekke mennesker som mente at jeg egentlig ikke hadde noen rett til å sørge over min egen far. Det ypperste beviset er at jeg (desverre) har arvet en sjelden sykdom etter han. Men det var det ingen som tenkte på...

sånt er så slemt. Noen mennesker har ikke empati!

[Morea]

Leste gjennom tråden igjen nå, og må bare føre på en til.

Min mor har bestandig vært veldig opptatt av vekt. Jeg kommer fra en familie som er høye og ikke tynne, men spreke. Gikk gjennom en fase i tenåra hvor jeg sakte la på meg en god del etter jeg sluttet å spille basketball. Så gikk jeg ned 15 kilo i studietida, og var kjempestolt. Og så sier min mor: "du må passe på så du ikke blir feit igjen nå da". Den svei....Og hun er psykolog....

Deretter gikk jeg ned ennå mer pga at jeg hadde mye tid til trening. Og jeg elsker det. Og så begynte jeg i fast jobb og gikk opp til den vekten jeg nok bør ha. Fra 52 (1.75) til 60. Ikke akkurat overload. Og da overhørte jeg mamma og bestemor snakke om at jeg var på vei til å bli feit. Holdt maska og grein som en gal til min far. Jeg visste jo at jeg ikke var feit. Men bare de at de sa det.... Sitter fremdeles i...

Ikke fremmede, men jævlig vondt.

[Gjest feita]

Har opplevd noe tilsvarende som ovenfor jeg også. Jeg hadde gått ned fra 83 til 66 kilo (er 166 cm høy). Og da jeg skulle overrekke min mor den gode nyheten om at jeg var blitt gravid, var det første hun sa: "Huff, så synd. Nå som du har blitt så fin og slank".

[Gjest another guest]

Leste gjennom tråden igjen nå, og må bare føre på en til.

Min mor har bestandig vært veldig opptatt av vekt. Jeg kommer fra en familie som er høye og ikke tynne, men spreke. Gikk gjennom en fase i tenåra hvor jeg sakte la på meg en god del etter jeg sluttet å spille basketball. Så gikk jeg ned 15 kilo i studietida, og var kjempestolt. Og så sier min mor: "du må passe på så du ikke blir feit igjen nå da". Den svei....Og hun er psykolog....

Deretter gikk jeg ned ennå mer pga at jeg hadde mye tid til trening. Og jeg elsker det. Og så begynte jeg i fast jobb og gikk opp til den vekten jeg nok bør ha. Fra 52 (1.75) til 60. Ikke akkurat overload. Og da overhørte jeg mamma og bestemor snakke om at jeg var på vei til å bli feit. Holdt maska og grein som en gal til min far. Jeg visste jo at jeg ikke var feit. Men bare de at de sa det.... Sitter fremdeles i...

Ikke fremmede, men jævlig vondt.

helt drøyt er 1.74 selv, og min ideal vekt bør være over 60 kg. (jeg er desverre under pga veldig høy forbrenning) men å si at du blir feit... uff.. blir sur jeg. Skulle ønske jeg hadde den vekten. (60 for 1,75 er underkant av grensen av normal vekt. så ikek noe å tenke på engang!..slemme bestemor og mamma...)

[Gjest Blubberella]

Hva er det egentlig som får mødre og bestemødre til å slenge kommentarer om vekt? De er jo kvinner selv og burde skjønne at det svir å høre sånne kommentarer...

Jeg husker jeg ble kjempelei meg da mamma plutselig utbrøt "Du, nå begynner du å bli vel drøy! Du hadde ikke bilringer når du satt før!"

Denne kommentaren hang igjen hos meg lenge, og selv nå i voksen alder hører jeg den inni meg når selvtilliten er litt nede for telling.

[Gjest motsatt]

huske hele min oppvekst at jeg fikk høre fra min far og famile... "pass deg så du ikke blir like feit som din mor"

husker det godt den dagen idag.

[MissPlasma]

For mange år siden, faktisk var det 14. februar, satt jeg på bussen på vei hjem etter en lang dag. Jeg hadde 2 jobber på den tiden og var trøtt og sliten og ufiks...

Det kommer på en gjeng ungdommer. De har tydelig drukket, de går og setter seg bak i bussen.

Han ene sier til de andre; " Så dere hun ekle? Jeg må gå og se igjen.."

Så snubler han fremover i bussen og jeg ser ei jente foran meg krympe seg i frykt for at han skal gå bort til henne. Men han stopper ved meg. Lener seg over meg, sier ingenting, men går tilbake til gjengen sin. "Hun er faen meg griseekkel!" sier han høyt til de andre, som blir tydelig flaue.

Alle på bussen hørte dette. De i gjengen hans virket veldig flaue og prøvde få han til å sette seg ned. Jeg ble så sint og lei meg at jeg skalv og angrer den dag i dag på at jeg ikke sa noe tilbake. Han ødela kvelden min. Jeg og samboeren min skulle feire valentinsdagen, men jeg var utrøstelig. Og jeg er sikker på at han ødela mye av kvelden til vennene sine også.

Trøster meg med det jeg fant ut på ungdomsskolen at de som mobber verst er de som har det verst hjemme og er mest usikre på se selv...men det han sa satt i meg lenge lenge.

Huff!! Stakkars deg som måtte høre på noe så jævlig. Som du skjønte så var alle flaue ikke sant? pga ham, ikke deg! Dette må du glemme!! Du er sikkert en flott jente!!

Folk kan være så himla utenksomme og frekke...

Endret 6. mai 2009 av MissPlasma

[Jenta.]

- Ikke direkte tale til meg da, men hvis vi for eksempel møter slektninger som vi ikke har sett på lenge eller noe sånt, føler jeg meg helt usynlig. Har en storebror som får mye oppmerksomhet, de sier han er så kjekk og flott; snakker masse med han, men ingen sier noe som helst til meg.

- Ex'n til pappa var virkelig den onde stemora. Tålte nesten ikke at jeg og pappa hadde kontakt, ble sjalu. Så noen felles bekjente hadde overhørt samtale mellom hun og ei annen på en cafè, hvor hun snakket stygt om meg. At hun hatet meg og hvor fæl jeg var, blant annet. Jeg var ikke mer enn 12 år kanskje, og hun hadde ingen grunn til det, hallo..

[Gjest Gjest]

"Fy faen, sjekk så breiskuldra hu er!"

Er ikke mer bredskuldret enn andre.

"Tror du at du får deg noen kjæreste med den nesa der a?"

Har og har hatt komplekser for nesen min. Har "arvet" den etter faren min. Den er ikke "stor" sånn sett, bare litt rund på tuppen.

Kjæreste: "Hvis jeg skal si hvor du befinner deg på en skala fra 1-10 hvor 10 er det vakreste- så er du en 7er. Du er jo ikke vakrest i verden. Mange andre som er mye penere enn deg. Men utseende betyr jo ikke alt".

:-P

Hadde laget fin marengskake til et selskap, sånn kake med fyll i. Den står på et glassbrett. Moren min kommer ved et uhell til å miste kakespaden i gulvet, og stikker ut på kjøkkenet for å finne en ny en. En av gjestene sier da; "det er vel ikke noe vits i, den er jo ikke verdt det".

O.o Denne gjesten VISSTE at jeg hadde laget kaken!

Satt sammen med en gjeng med medstudenter og de kommenterte hva foreldre og besteforeldre het. Så sier en da at "fy faen altså, bestemoren min hadde et sånt skikkelig TEIT navn altså, hun heter _________".

Ja, det er jo skikkelig koselig å sitte å høre at ens eget navn er et skikkelig TEIT navn. Sånne folk bør kanskje være litt ops på å si sånt?

[Gjest Gjest-Syk.]

Artikkel.

Selv har jeg fått kommentarer som ''emodritt'', kuttejævel (?) og feit. Passet utmerket, midt i den verste anorexiaperioden min, takk skal du ha ja.

Det ligger og kverner i hodet mitt på dårlige dager enda....

[Gjest Enoten]

Hørt på en fest for mange år siden. Jeg kjente nesten ingen, og det var lite hyggelig å få denne kommentaren;

"Tipper du er ei sånn jævla bitch, for sånne pene som deg bruker alltid å være det"

[Ms.Blaise]

Skulle kjøpe meg nytt mineralpudder og vill prøve et nytt merke. Den gamle surmaga dama bak kassen lurte på om hun kunne hjelpe meg. Ja gjerne sa jeg. Vil gjerne ha litt hjelp til å finne riktig fargenyanse til min hud. Hun så på meg en stund å utbrøt "Men du er jo så sinnsykt lys i huden at jeg tror ikke vi har noe du kan bruke. KANSKJE den aller, aller, aller lyseste?"

Jeg er forøvrig ikke SÅ lys, men har mørkt hår, øyenbryn og mørke øyne, så det er litt kontraster ute å går. I tillegg var jeg stuptrøtt etter nattevåking og følte meg lite fresh i flombelysningen de har i den butikken.

[Gjest Gjest]

Har fått en del kommentarer for brystene mine, spesiellt på byen. Hvor har du kjøpt de derre, hvilken kirurg brukte du osv. (bare damer) Velger å ta noe av dette som komplimenter og de litt mer surmagede som sjalusi.

Har forøvrig naturlige bryster, ikke er de noe store og ikke viser jeg mye kløft :klø:.

[Gjest Gjest]

Hørt på en fest for mange år siden. Jeg kjente nesten ingen, og det var lite hyggelig å få denne kommentaren;

"Tipper du er ei sånn jævla bitch, for sånne pene som deg bruker alltid å være det"

He he... Sånt ler jeg av og tar som en stor kompliment, jeg.

[Gjest CookieMonster]

Sinnsykt mange frekke mennesker ute og går her. Blir rett og slett sjokkert over oppførselen til folk! Så mange kommentarer om vekt. Vekt er noe man uansett ikke skal kommentere, men når helt normalvektige folk blir kritisert da begynner jeg å lure... Hadde jeg fått sånne kommentarer av mine nærmeste, så hadde jeg bedt de holde kjeft eller så hadde jeg aldri prata med de igjen!

[Gjest Gjest]

Leste gjennom tråden igjen nå, og må bare føre på en til.

Min mor har bestandig vært veldig opptatt av vekt. Jeg kommer fra en familie som er høye og ikke tynne, men spreke. Gikk gjennom en fase i tenåra hvor jeg sakte la på meg en god del etter jeg sluttet å spille basketball. Så gikk jeg ned 15 kilo i studietida, og var kjempestolt. Og så sier min mor: "du må passe på så du ikke blir feit igjen nå da". Den svei....Og hun er psykolog....

Deretter gikk jeg ned ennå mer pga at jeg hadde mye tid til trening. Og jeg elsker det. Og så begynte jeg i fast jobb og gikk opp til den vekten jeg nok bør ha. Fra 52 (1.75) til 60. Ikke akkurat overload. Og da overhørte jeg mamma og bestemor snakke om at jeg var på vei til å bli feit. Holdt maska og grein som en gal til min far. Jeg visste jo at jeg ikke var feit. Men bare de at de sa det.... Sitter fremdeles i...

Ikke fremmede, men jævlig vondt.

Kan ikke skjønne at det er mulig at mødre og besteødre snakker slikt om barna sine! Du er LANGT fra feit! Jeg er like høy som deg og veier 68 og er veldig slank og fornøyd med kroppen min, så at de kunne si noe slikt om deg er helt uforståelig. Det er ikke deg det er noe galt med, det er de og deres forvridde kroppsbilde

Kan ikke huske å ha fått slengt no dritt etter meg fra fremmede, men fra kjente. En gang på barneskolen var det noen gutter som lo og sa at jeg hadde feit ræv, noe jeg ikke har. Kanskje det var buksa jeg hadde på meg som gjorde at det så sånn ut, men jeg tok meg i allefall ikke nær av det.

En annen gang på ungdomsskolen var det ei jente som tydeligvis prøvde å finne noe negativt å si om alle, og jeg fikk høre at jeg hadde så stygge hender! Etter dette så begynte jeg å gjemme hendene mine så ofte som mulig pga jeg trodde på det hun sa. Nå så har jeg ingen problemer med hendene mine fordi jeg ser selv at de er helt normale og passer til kroppen min (lang og slank). Denne jenta fikk heldigvis gjennomgå av alle hun hadde slengt dritt til

Er glad jeg har fått mest positive komentarer opp gjennom årene, men det er så lett å henge seg fast ved de negative. Får helt vondt av å lese alt det fæle folk har sagt til dere. Så alle sammen; tenk på noe du ble skikkerlig glad av å høre en gang:) En vilt fremmed fyr kom bort til meg på et utested en gang og sa at jeg var den nydeligste jenta han hadde sett den kvelden, så gikk han bare videre. Prvde ikke å egle seg innpå meg eller noe. Da ble jeg skikkerlig glad:)

[Gjest Gjest]

Deretter gikk jeg ned ennå mer pga at jeg hadde mye tid til trening. Og jeg elsker det. Og så begynte jeg i fast jobb og gikk opp til den vekten jeg nok bør ha. Fra 52 (1.75) til 60. Ikke akkurat overload. Og da overhørte jeg mamma og bestemor snakke om at jeg var på vei til å bli feit. Holdt maska og grein som en gal til min far. Jeg visste jo at jeg ikke var feit. Men bare de at de sa det.... Sitter fremdeles i...

Fy, så slem familie du har! Når du i virkeligheten er veldig slank...

Jeg er 1,68 høy og veier 62 kilo, men moren min kaller meg fortsatt slank.

[Gjest Gjest]

For noen år siden sto jeg utenfor et uteted sammen med vennegjengen min. En fyr gikk forbi og klarte å klemme utav seg "dæven du hadde vært perfekt hadde di ikke vært så brei over ræva.." Makan..sjarmis.

[Mir]

"Du har stooor rompe!!" , utenfor det lokale ungdomsutestedet, jeg var 18. Han var kjent som en klyse, men likevel....

[mamma_mia]

Type til en venninne da jeg var 15 år (og tynn og formløs): herregud så flatbrysta du er, ser ut som noen har brukt strykebrett på deg.. til latter fra resten av vennegjengen.. Morsomt i ettertid, men ikke der og da