Flyvertinne med små barn

[Gjest Gjest]

Jeg har ei venninne som jobber som flyvertinne og har 2 barn. De er nå i gang med å planlegge barn nr 3.

Hun flyr bare utenlands og blir borte i gjerne en uke av gangen.

Barna blir plassert rundt omkring hos familie, venner osv.

Jeg synes litt synd på disse barna jeg da og nå er de jo snart i gang med nr 3..

Hva synes dere om dette?

Er dette et yrke dere vil hatt med små barn?

[Gjest Gjest]

Hvor er barnefar siden barna blir plasserte rundt hos familie og venner?

Jeg synes ikke det er noe problem med at en av foreldrene har en jobb med mye reising, men da må den andre forelderen representere stabilitet og struktur ved å være hjemme.

Hvis den andre forelderen også har en reisejobb, må en av partene "ofre" seg og være hjemme (evt bytte på), eller så må de la være å få barn.

[Nadine]

Så lenge de som har dem når hun er vekk syntes det er greit, så er det vel ikke noe å reagere stort på?

Min beste venninne har en mor som er flyvertinne. Hun var ofte vekk i en uke om gangen. Ofte bodde hun hos oss når de var vekk - og det er noe vi begge husker med stor glede

Endret 28. mars 2009 av Nadine

[Gjest TS]

Glemte å si at barnefar har jobber skift natt/dag.

Det ene barnet(4) har barnehageplass.

[Gjest festen]

det tenker jeg at dere(og meg) her inne har absolutt INGENTING med å legge oss opp i.

det er veldig trist å konstant stille spørsmål med yrkesaktive kvinners mulighet til å kunne bli gode mødre.

og det aller mest triste er når kvinner rakker ned på/stiller kritiske spørsmål mot andre kvinner som tar andre valg enn dem selv.

[leirbål]

For meg kan spørsmålet like gjerne lyde: bør en far jobbe skift når han har to barn og planlegger nummer tre.

Hvis barna har det bra og ikke blir rotløse er det jo greit.

Hvis barna ikke takler det stoler jeg på at de slv eller andre voksne rundt tar tak i det, og ordner opp.

[Gjest Første svarer]

For meg kan spørsmålet like gjerne lyde: bør en far jobbe skift når han har to barn og planlegger nummer tre.

Hvis barna har det bra og ikke blir rotløse er det jo greit.

Hvis barna ikke takler det stoler jeg på at de slv eller andre voksne rundt tar tak i det, og ordner opp.

Og svaret mitt vil fremdeles være: så lenge den andre forelderen kan sørge for stabilitet og struktur er ikke det noe problem.

Men jeg vil stille et motspørsmål: Hvorfor sette barn til verden, når det er familie og venner som må fungere som de daglige omsorgspersonene for barna?

[leirbål]

Jeg ville ikke ha gjort det, men at de gjør det er deres valg tenker jeg.

[Gjest TS]

det tenker jeg at dere(og meg) her inne har absolutt INGENTING med å legge oss opp i.

det er veldig trist å konstant stille spørsmål med yrkesaktive kvinners mulighet til å kunne bli gode mødre.

og det aller mest triste er når kvinner rakker ned på/stiller kritiske spørsmål mot andre kvinner som tar andre valg enn dem selv.

Jeg har aldri nevnt dette for min venninne og kommer heller aldri til å gjøre det.

Men jeg kan vel få lov å diskutere dette med andre eller?

Jeg synes det er trist at barna blir overlatt til familie og venner så mye som de gjør.

Hadde faren hatt en 8-16 jobb og ikke en masse natt og helgejobbing, skulle jeg ikke sagt noe og når de nå skal gå i gang med barn nummer 3... ja, da må man få lov å tenke sitt.

[tingeling]

Jeg, personlig, ville aldri valgt å gjøre det slik. Men så ville jeg heller ikke valgt å få barn med en mann som ikke tok like stort ansvar hjemme som meg eller som jobbet masse overtid/ var bortreist med jobben til stadig.

Men det er mange som velger å gjøre det annerledes enn meg og det er helt greit.

[Gjest Gjest]

Er barna glade eller triste? Blir de vasket? Får de mat, klær og omsorg hver dag?

[Gjest Gjest]

Jeg har ei venninne som jobber som flyvertinne og har 2 barn. De er nå i gang med å planlegge barn nr 3.

Hun flyr bare utenlands og blir borte i gjerne en uke av gangen.

Barna blir plassert rundt omkring hos familie, venner osv.

Jeg synes litt synd på disse barna jeg da og nå er de jo snart i gang med nr 3..

Hva synes dere om dette?

Er dette et yrke dere vil hatt med små barn?

Om far hadde samme fravær, så ville du ha reagert? Kansje disse barna ser mor mere enn andre barn som har en mor i jobb fra 8-16.

Hva med mødre som jobber natten, sover om dagen?

Jeg har vert borte på jobb 2 uker i gangen........men har 4 uker fri.

tidligere var min mann borte 6 uker.

tror slike som oss har mere kvalitetstid enn hva folk som jobber 8-16 hver dag, som bruker helger til husarbeide.

Og hvorfor du syns synd i ungene skjønner jeg ikke....

[Cilla]

.

Endret 28. februar 2011 av Cilla

[Vodecka]

Første som slo meg er; ungene syns sikkert det er kos å sove over hos andre? Vet mine elsker å sove hos tante eller mormor og bestefar!

Men er klart at hvis ungene savner mamma (og pappa) så burde de kanskje tenkt to ganger.

Jeg syns det er koselig å ha mine tantebarn på besøk og hadde jeg hatt større leilighet ville jeg spurt om å fått de enda mer på besøk!

Hvis familie og venner ikke har noe imot det og ikke ungene lider noen nød, ser jeg ikke problemet. Vi kan ikke alle være A4 mennesker!

[Gjest Gjest]

Jeg vil poengtere at dette ikke er kritikk av andres løsninger, enhver finner den løsningen som passer best for en selv!

En slik løsning som trådstarter beskriver her, passet ikke for oss.

Jeg har vært i tilsvarende situasjon, med mann som reiste med jobben, og jeg som jobbet kveld.

Og for å være helt ærlig, foretrakk jeg etterhvert å ha en fast barnevakt hjemme hos meg selv, framfor at barna skulle være nødt til å sove borte flere netter i uken.

Det hadde med stabilitet for barna å gjøre, jeg merket at de ble urolige av å skifte overnattingssted så ofte selv om de bare var hos besteforeldrene.

Jeg ønsket at "bortesoving" skulle være lystbetont og hyggelig, ikke noe de måtte gjøre fordi det passet meg best. Det var ganske mange kvelder at de egenlig ville sove i egne senger, der jeg måtte si: "ikke i kveld! I kveld skal dere sove hos bestemor og bestefar".

Men en stor del av det var også at jeg følte det ukomfortabelt å bruke venner og familie til barnevakt i så stor grad.

Jeg ønsket at familie og venner skulle være omsorgspersoner "i tillegg til" oss foreldre, ikke "i stedet for".

Hjemme hos besteforeldre og venner skulle være et "fristed" for barna.

Familie og venner skulle få lov til å være "de kule, snille" som fikk lov til å skjemme bort barna litt, og ikke være dem som måtte følge våre strenge dagligrutiner.

Og til dere som sier at det er ikke så mange netter i uken...

Jeg opplevde 2 netter i uken som mye.

Det tilsvarte at 25 % av barnas netter ble tilbrakt i en annen seng enn deres egen, og jeg ville ikke utsette barna for slik en rotløs tilværelse når det fantes andre løsninger.

Det kostet litt mere, men det var verd det for vår del.

[Caramba]

Hvis det fungerer for denne familien så synes jeg ikke du skal bekymre deg så mye. Å vokse opp i en "storfamilie" med besteforeldre og foreldre som passer på deg er da bare fint. Så lenge barna virker fornøyde med tilværelsen så er det sikkert helt i orden for dem.

Jeg tenker at moren også har mange dager fri i strekk etter sånne turer og da kan hun stille opp ekstra mye for barna.

Alle har ikke A4-jobber med arbeidstid 8-16, men de har også rett til å stifte familie. Jobber kommer og går, og man tilpasser seg, men familie er noe man har resten av livet.

[Gjest Gjest]

Jeg har aldri nevnt dette for min venninne og kommer heller aldri til å gjøre det.

Men jeg kan vel få lov å diskutere dette med andre eller?

Jeg synes det er trist at barna blir overlatt til familie og venner så mye som de gjør.

Hadde faren hatt en 8-16 jobb og ikke en masse natt og helgejobbing, skulle jeg ikke sagt noe og når de nå skal gå i gang med barn nummer 3... ja, da må man få lov å tenke sitt.

Og det du tenker, er at morens jobb-prioriteringer er feil. Hva med faren? Hvorfor lyder ikke tittelen på innlegget ditt "skiftarbeidende far med små barn"? Hvorfor er det alltid mors ansvar, og ikke fars?

[Piper]

Og jeg er helt enig med de som stiller spørsmålstegn med hvorfor det er mors ansvar, når far godt kunne funnet seg en annen jobb. Eller har ikke far like stort ansvar som mor, for det er mor som må omrokkere på den jobben hun ahr siden det liksom er hennes ansvar å være tilstedet for barna hele tiden?

Det er ingen som hadde reagert om det var far som jobbet slik, men med en gang en mor velger noe slikt så er det såååååååååååå synd på barna, og fy skam mor som kan gjøre noe slikt mot barna sine.

Hvordan kan far gjøre slik mot barna sine?

Velger far å være hjemme med barna, så er han en så flott far for barna og det er ikke måte på hvor heldig både mor og barn er for å ha en slik mann i hus. Men gjør mor det samme, så er hun en gammeldags kvinne, som burde finne seg en jobb for å realisere seg selv. Hun må tenke på hva hun taper på å gå hjemme osv osv

Uansett hva kvinnen velger å gjøre, er det aldri godt nok. Mannen behøver bare "hjelpe" til litt hjemme, leke litt med barna, så kan han gjøre som han vil for han er jo likevel en fantastisk far og mann.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Etter å ha hatt naboer hvor mor var på plattform og far på sjøen, bestemte jeg meg for at mine barn ikke skulle ha en like ustabil barndom.

Disse barna ble plassert hos familie når foreldrene var borte samtidig. Jeg vil påstå at de ble rotløse, kontaktsøkene og pågående av den manglende stabiliteten.

For noen kan slike løsninger fungere super, ære være de for det! Men i de familiene hvor dette påvirker barna negativt, bør foreldrene sette egne behov til side og ta mer familievennlige valg mens barna er små.

[Beuwi]

Jeg er selv i dette yrket, og du må ikke glemme at når vi ikke er ute og reiser, så er vi hjemme 100%. Det er flere som starter tidlig på jobb og kommer hjem et par timer før barnet skal legge seg!

Jeg har fått inntrykk av at mine kollegers barn synes at det er stas å sove hos besteforeldre/tanter etc, hvis ikke pappaen er hjemme. Og når mamma er hjemme, så er hun jo gjerne hjemme flere dager i strekk.

Jeg har i alle fall ingen bekymringer med å få barn i dette yrket Vet ikke hva slags selskap din venninne jobber i, men hos oss så har alle med barn under 12 år rett på å jobbe redusert.