psykisk vold

[Gjest gjemst]

Jeg har tenkt så voldsomt i det siste, tenkt på hvordan jeg vokste opp.

På stefaren min som kjørte kryssavhør hver gang jeg kom hjem, som straffet meg med fysisk arbeid, husarrest, slag, raseri og ødela alt rundt meg, (det fløy i kopper klokker, lamper) om ikke jeg ga det rette svaret. Jeg ble straffet for både ting jeg hadde gjort og ikke. Så jeg visste aldri når det smalt.

Han begynte å følge etter meg, men gjemte seg. I skogen, på vei til venner, etterhvert begynte han å ville "fortelle" at han var der, selvom jeg hadde latt som jeg ikke så ham og sprunget derfra.. "så du også ekornet når du gikk i skogen i sted"

Nå glemte jeg nesten den begynnende seksuelle trakasseringen, befølingen og antydningene.

Noe av det jeg kjapt har nevnt her, husker jeg selv. Men en del episoder har blitt fortalt meg, jeg klarer ikke å bringe frem minnene, det er tydelig fortrengt.

Ja, jeg var et utrygt barn og har jammen hatt mine runder med mye rart som voksen.

Men det er en ting som plager meg mer enn alt annet, det er spørsmålet: Hvorfor?

Hvorfor ønsker noen å kue/ terrorisere/ plage et barn på denne måten.

Om vi hadde bodd der lenger enn de ti årene, hadde overgrepene blitt verre? Har jeg fortrengt eventuelle overgrep? Hadde jeg bare en dum stefar som ikke forsto seg på rollen sin, eller er dette tegnene til en utspekulert manipulerende mann?

Og sist men ikke minst, om dere fikk vite at denne mannen nå jobbet på en barneskole. Hva hadde dere gjort?

Så, hobbypsykologer og alle som føler de kan bidra, jeg setter pris på tilbakemelding.